oss 100 kroner!
Dette er 96. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
1. desember
Hvem var egentlig først ute med å bruke sosiale medier til politisk aktivisme?
Jeg tror det var vestlige etterretningstjenester, som allerede fra 2008/2009 begynte å trene opp folk i Midtøsten til å bruke sosiale medier (da fantes meg bekjent kun Facebook og Twitter) til å mobilisere mot myndighetene der.
Dette fikk virkning særlig fra den såkalte «arabiske våren» som begynte mot slutten av 2010. Det begrepet var for øvrig et markedsførings-trick, som lurte meg til å begynne med. Men ikke lenger da «våren» kom til Libya og Syria fra hhv februar og mars 2011. Mange husker sikkert at sosiale medier da ble hyllet av ‘vanlige’ medier nettopp fordi de ble brukt til å skape disse ‘revolusjonene’ i Midtøsten. Det samme da opptøyene i Ukraina begynte fra og med 21. november 2013.
Sosiale medier fikk et dårlig rykte først i det de, med hell, ble brukt av ‘vanlige’ folk, altså ikke av myndighetene, til å skape forandringer her i Vesten.
2. desember
2. desember 2013, det er ti år siden i dag. Her min første Facebook-kommentar til mediedekningen av de demonstrasjonene som etter tre måneder førte til statskupp eller ‘revolusjon’ i Ukraina og at USA/NATO/EU fikk et marionettregime der. Demonstrantene protesterte til å begynne med mot at regjeringen til Viktor Janukovitsj sa nei til en påtenkt avtale med EU, en avtale som ville ha gitt demonstrantene fri adgang til EUs arbeidsmarked. Deretter krevde de at den folkevalgte Janukovitsj måtte gå av.
Kuppet, som fant sted 22. februar 2014, førte til en allerede varslet motreaksjon blant ukrainerne på Krim og i Donbass, som utviklet seg til krig etter hvert som det nye regimet satte inn flyvåpenet mot befolkningen i Donbass.
3. desember
Ukraina har fjernet Henry Kissinger fra sin drapsliste (han døde 29. november).
Seinere samme dag:
Volodymyr Zelenskyj ble valgt til president i 2019 med 73% av stemmene fordi han lovte fred og grunnet massiv backing fra oligark-eide medier i Ukraina. Samt fra vestlige hovedstrømsmedier, NATO-mediene. Men han førte krig, som sine to forgjengere, så populariteten hans sank som en stein inntil han og NATO lyktes med å få Russland til å invadere. Da steg populariteten til tidligere høyder og vel så det.
Når krybben er tom bites hestene. Ukrainerne føler seg igjen lurt og Zelenskys ukrainske konkurrenter sliper knivene, i alle fall mentalt sett. Denne gangen er det Vitali Klitsjko som kritiserer Zelensky. Han var en av de sentrale aktørene i maidankuppet i 2014. Og for norske TV-seere kunne det da se ut som om han var en selvfølgelig kandidat til å bli Ukrainas ny president (han ble blant annet fremmet av Dagsrevyen) Men han ble ‘bare’ ordfører i Kiev, hovedstaden. For USA, som trakk i trådene i Ukraina, da som nå, mente at Vitali Klitsjko, tidligere verdensmester i tungtvekt-boksing, var en lettvekter som politiker og derfor ikke kunne bli president.
Hvis Zelensky skulle bli drept vil Putin helt sikkert få skylda. Men da minner jeg om at Zelensky ble drapstruet av ukrainske fascister/nazister allerede i 2019. De truet ham til å fortsette krigen mot Russland, som hadde pågått siden 2014.
Seinere samme dag:
Politikerne skylder på hverandre når noe går galt med innenrikspolitikken (mens de kappes om å ta æren for det som går bra). Men når det gjelder utenrikspolitikken er de stort sett enige, så da kan de ikke skylde på hverandre. Da står de sammen om å skylde på andre land og ledere.
Israel/Palestina-konflikten er dog et unntak. For politikerne i Norge er ikke enige om den. Noen støtter Israel, andre støtter Palestina. Så derfor får vi også belyst flere sider av den saken. For når politikerne er enige er mediene også enige, da stiller de sjelden kritiske spørsmål. Og når politikerne er uenige reflekterer mediene det. Man kan derfor si at mediene svikter når vi trenger dem mest.
4. desember
«AUF fryktar konsekvensane av vestleg dobbeltmoral om vi ikkje sanksjonerer Israel på lik linje med Russland».
Dermed er også AUF bekymret for dobbeltmoralen, her ved nestleder Gaute Børstad Skjervø i Klassekampen. Det å sanksjonere lille Israel kan dessuten ha en positiv virkning, i beste fall. Sanksjonene mot Russland virker mot sin hensikt, særlig nå som verden ser at Israel IKKE sanksjoneres. Og det til tross for at Israels krigføring er minst ti ganger verre.
5. desember
Jeg husker ikke nøyaktig hva som fikk meg til å skrive dette for fire år siden (se skjermdump). Men noe må det ha vært. Og det styrker Trumps påstand om at Russland ikke hadde invadert Ukraina hvis han hadde vært president.
Seinere samme dag.
Jeg er slett ikke stolt av alt jeg har gjort. Men jeg er definitivt stolt over at jeg var en av få som turte å protestere mot galskapen i Ukraina for ti år siden (se skjermdump). For jeg ante hva det kunne føre til. Derfor har jeg også god samvittighet. Det bør ikke norske medier og myndigheter ha, da de støttet volden og galskapen.
6. desember
«Norge og Storbritannia skal lede ny Ukraina-koalisjon – varsler kunngjøring mandag. Koalisjonen skal lanseres i London mandag 11. desember av de to landenes forsvarsministre. Det skriver regjeringa i en pressemelding» – NRK.
Det at Norge og Storbritannia skal lede dette må vel bety at USA ikke er med? Eller skal USA «lead from behind», som USA sa da NATO bomba Libya? Kan dette bli mer enn nok et håpløst prosjekt med ukrainere som kanonføde eller planlegges det å bruke norske, britiske og andre NATO-lands soldater? Norske politikere kan være gale nok til det. Britene også. Og svenskene har gitt etter for USAs press om å ha militærbaser der. Finnene kan følge etter.
Aldri så galt at ikke norske politikere klarer å gjøre det verre, som i Afghanistan, Libya og Syria. Og Ukraina, fra 2014 til nå. Hva med å gi seg mens leken er god, eller rettere sagt før den blir enda verre?
7. desember
Asle Toje er medlem av Nobel-komiteen, så hans kritikk av Norge/NATOs politikk overfor Russland/Ukraina veier naturligvis tyngre enn de fleste andres kritikk av samme (sjøl om jeg og andre har sagt det fra begynnelsen av, desember 2013).
«Norges skitne hemmelighet er at ønsket om å hjelpe ledsages av villet blindhet for konsekvensene (…) Norge er nå giverland nummer én per capita og nummer fire i absolutt forstand – etter tre stormakter», skrev han i Aftenposten 4. desember.
Asle Toje har rett. Norges ‘hjelp’ til Ukraina er basert på at politikerne ikke vil se de virkelige konsekvensene av ‘hjelpen’ og heller ikke de virkelige årsakene til krigen. De oppførte seg akkurat på samme måte da de skulle ‘hjelpe’ Afghanistan, Libya og Syria. Politikken var da som nå basert på ønsketenkning, usannheter og uvilje både til å erkjenne de virkelige konsekvensene og eget ansvar for tragediene. Naturligvis var politikken også påvirket av at politikerne i Norge ville skaffe seg fremtidige internasjonale toppjobber gjennom å smiske for USA.
Tojes kritikk veier som sagt tyngre enn andres, så i dag har regjeringen til Jonas Gahr Støre sett seg nødt til å «slokke brannen». Og det var statssekretær Eivind Vad Petersson som igjen ble nødt til å gjøre den skitne jobben, i dagens Aftenposten. Se min kommentar her: Statssekretær Eivind Vad Peterssons «Verdighetsrevolusjon» – steigan.no
Den Norske Nobelkomite ledes av Berit Reiss-Andersen (66), som imidlertid skal trekke seg. Asle Toje (46) er Nobelkomiteens nestleder. Altså bør det være ganske opplagt at han etterfølger henne. Men det skal bli spennende å se om han faktisk rykker opp etter å ha vært så kritisk mot de som utnevner medlemmer til komiteen.
8. desember
Antony Blinken er desperat. Den økende motstanden mot å levere våpen til Ukraina har fått ham til å argumentere med at USA egentlig tjener på å sende våpen til Ukraina:
«90 % av militærhjelpen til Kiev brukes i den amerikanske økonomien (…) Så dette har også vært en vinn-vinn som vi må fortsette» – RT.
9. desember
Guri Melby (Venstres leder) er bekymra for at krigen i Ukraina skal «halte og gå på sparebluss». Så nå haster det med å få inn flere våpen, sier hun ifølge Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/dypt-alvorlig-situasjon/80640985
Ganske lenge trodde jeg at flere kvinner i politikken ville føre til mer human og fredelig politikk. Men i forkant av Norges bombing av Libya i 2011 lærte jeg noe nytt. For da var de tre kvinnelige partilederne Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Schei Grande (Melbys forgjenger) enda mer bombekåte enn Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Og det sier ikke lite. De ville bombe Libya sjøl uten FN-mandat, som du kan se av Dagsrevyen 18. mars 2011 fra vel 6 minutter her: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201103/NNFA19031811/avspiller
Grande, regjeringen og Stortinget ble lurt av en krigspropaganda som bl.a. gikk ut på at Gaddafi bedrev folkemord i Libya, mens Melby, regjeringen og Stortinget har blitt lurt av propagandaen om at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert.
Seinere samme dag:
«Donald Trump vil forlate Nato, advarer anerkjent skribent» (Nettavisen). Og det er naturligvis derfor NATO-mediene trakasserer Trump, som jeg har sagt siden valgkampen i 2016.
Det er riktignok mye man kan kritisere Trump for. Men verden vil puste lettet ut hvis NATO blir oppløst, noe som muligens vil skje uansett siden NATO ikke er i stand til å slå Russland i krig, en krig NATO sjøl provoserte fram.
Seinere samme dag:
«Tragisk at Sikkerhetsrådet ikke blir enige om en humanitær våpenhvile (…) – Norge har gitt vår fulle støtte til denne resolusjonen om en umiddelbar våpenhvile i Gaza. Budskapet er svært alvorlig og gjenspeiler den katastrofale humanitære situasjonen i Gaza, sier Eide» (NTB).
Ja, mer tragisk for hver dag som går, Espen Barth Eide. Men det er enda mer tragisk at det skyldes veto fra Norges allierte, USA og UK. Det er på tide at Norge skiller seg fra alliansen med disse og andre kolonimakter i NATO, en allianse som uansett ligger på sotteseng, antagelig døende.
Sjekk ellers det nye gode forslaget fra Erdogans koallisjonspartnere:
«Lederen for tyrkiske MHP – samarbeidspartiet til AKP, partiet til president Recep Tayyip Erdogan – har nærmest satt fred i Midtøsten som betingelse for å slippe Sverige inn i Nato.
– Dersom det oppnås varig fred mellom Israel og Palestina og en uavhengig palestinsk stat blir anerkjent, om Israel går med på å betale erstatning og Netanyahu stilles for retten i Haag, kan vi si OK til Sveriges Nato-medlemskap, sier MHP-leder Delvet Bahceli til tyrkiske medier, ifølge Bloomberg». (NTB/ABC nyheter.)
