oss 100 kroner!
Den siste fasen av Israels folkemord i Gaza, en orkestrert massesult, har begynt. Det internasjonale samfunnet har ikke til hensikt å stoppe det.
Det var aldri noen mulighet for at den israelske regjeringen ville gå med på en pause i kampene slik det ble foreslått av utenriksminister Antony Blinken, langt mindre en våpenhvile. Israel er på nippet til å levere nådestøtet i sin krig mot palestinere i Gaza – massesult. Når israelske ledere bruker begrepet «absolutt seier», mener de total desimering, total eliminering. Nazistene i 1942 sultet systematisk de 500.000 mennene, kvinnene og barna i Warszawa-gettoen. Dette er et tall Israel har til hensikt å overgå.
Israel, og dets fremste beskytter USA, ved å forsøke å legge ned United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA), som gir mat og hjelp til Gaza, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men er i åpenbar trass mot Den internasjonale domstolen (ICJ). Retten fant anklagene om folkemord som ble brakt fram av Sør-Afrika, som inkluderte uttalelser og fakta samlet inn av UNWRA, plausible. Den beordret Israel til å følge seks provisoriske tiltak for å forhindre folkemord og lindre den humanitære katastrofen. Det fjerde foreløpige tiltaket oppfordrer Israel til å sikre umiddelbare og effektive skritt for å gi humanitær bistand og viktige tjenester i Gaza.
UNRWAs rapporter om forholdene i Gaza, som jeg dekket som reporter i syv år, og dens dokumentasjon av vilkårlige israelske angrep illustrerer at, som UNRWA sa, «ensidig erklærte ‘trygge soner’ ikke er trygge i det hele tatt. Intet sted i Gaza er trygt».
UNRWAs rolle i å dokumentere folkemordet, samt gi mat og hjelp til palestinerne, gjør den israelske regjeringen rasende. Statsminister Benjamin Netanyahu anklaget UNRWA etter kjennelsen for å gi falsk informasjon til ICJ. Det har allerede i flere tiår vært et israelsk mål i flere tiår at UNRWA, som støtter 5,9 millioner palestinske flyktninger over hele Midtøsten med klinikker, skoler og mat, måtte elimineres. Israels ødeleggelse av UNRWA tjener både et politisk og materiellt mål.
De bevisfrie israelske anklagene mot UNRWA om at et dusin av de 13.000 ansatte hadde koblinger til de som utførte angrepene i Israel 7. oktober, hvor rundt 1200 israelere ble drept, gjorde susen. Det førte til at 16 store givere, inkludert USA, Storbritannia, Tyskland, Italia, Nederland, Østerrike, Sveits, Finland, Australia, Canada, Sverige, Estland og Japan, suspenderte økonomisk støtte til hjelpeorganisasjonen som nesten alle palestinere i Gaza er avhengige av for å få mat og annen bistand. Israel har drept 152 UNRWA-arbeidere og skadet 147 UNRWA-installasjoner siden 7. oktober. Israel har også bombet UNRWA-hjelpebiler.
Mer enn 27.708 palestinere er drept i Gaza, rundt 67.000 er såret og minst 7.000 er savnet, mest sannsynlig døde og begravet under ruinene.
Mer enn en halv million palestinere – én av fire – sulter i Gaza, ifølge FN vil sult snart være allestedsnærværende. Palestinere i Gaza, hvorav minst 1,9 millioner har blitt internt fordrevet, mangler ikke bare nok mat, men rent vann, husly og medisiner. Det er lite frukt eller grønnsaker. Det er lite mel for å lage brød. Pasta, sammen med kjøtt, ost og egg, har forsvunnet. Svartebørsprisene på tørrvarer som linser og bønner har økt 25 ganger fra førkrigsprisene. En pose mel på det svarte markedet har steget fra $8,00 til $200 dollar. Helsevesenet i Gaza, med bare tre av Gazas 36 sykehus igjen delvis i funksjon, har stort sett kollapset. Rundt 1,3 millioner fordrevne palestinere bor i gatene i den sørlige byen Rafah, som Israel har utpekt som en «trygg sone», men har begynt å bombe byen. Familier skjelver i vinterregnet under spinkle presenninger blant bassenger med rå kloakk. Anslagsvis 90 prosent av Gazas 2,3 millioner mennesker har blitt fordrevet fra hjemmene sine.
«Det er ingen tilfeller siden andre verdenskrig hvor en hel befolkning har blitt redusert til ekstrem sult og nød med en slik hastighet», skriver Alex de Waal, administrerende direktør for World Peace Foundation ved Tufts University og forfatteren av «Mass Starvation : The History and Future of Famine» i The Guardian. «Og det er ingen tilfeller der den internasjonale forpliktelsen til å stoppe det har vært så tydelig».
USA, tidligere UNRWAs største bidragsyter, ga 422 millioner dollar til byrået i 2023. Oppsigelsen av midler sikrer at UNRWA matleveranser, som allerede er svært mangelvare på grunn av blokkeringer fra Israel, stort sett vil stoppe opp innen slutten av februar eller begynnelsen av mars.
Israel har gitt palestinerne i Gaza to valg. Dra eller dø!
Jeg dekket hungersnøden i Sudan i 1988 som tok 250.000 liv. Det er striper i lungene mine, arr etter å ha stått blant hundrevis av sudanesere som døde av tuberkulose. Jeg var sterk og frisk og kjempet mot smitten. De var svake og utmagrede og gjorde det ikke. Det internasjonale samfunnet, som i Gaza, gjorde lite for å gripe inn.
Forløperen til sult – underernæring – påvirker allerede de fleste palestinere i Gaza. De som sulter mangler nok kalorier til å opprettholde seg selv. I desperasjon begynner folk å spise dyrefôr, gress, blader, insekter, gnagere, til og med skitt. De lider av diaré og luftveisinfeksjoner. De river opp små biter av mat, ofte skjemt, og rasjonerer den.
Snart, mangler folk nok jern til å produsere hemoglobin, et protein i røde blodceller som frakter oksygen fra lungene til kroppen, og myoglobin, et protein som gir oksygen til muskler. Kombinert med mangel på vitamin B1, blir de anemiske. Kroppen lever av seg selv. Vev og muskler svinner bort. Det er umulig å regulere kroppstemperaturen. Nyrene stenges. Immunsystemet krasjer. Vitale organer – hjerne, hjerte, lunger, eggstokker og testikler – atrofi. Blodsirkulasjonen bremses. Volumet av blod synker. Smittsomme sykdommer som tyfus, tuberkulose og kolera blir en epidemi som dreper mennesker i tusenvis.
Det er umulig å konsentrere seg. Utmagrede ofre bukker under for mental og følelsesmessig tilbaketrekning og apati. De ønsker ikke å bli hjulpet eller rørt. Hjertemuskelen er svekket. Ofre, selv i hvile, er i en tilstand av virtuell hjertesvikt. Sår gror ikke. Synet er svekket med grå stær, selv blant de unge. Til slutt, plaget av kramper og hallusinasjoner, stopper hjertet. Denne prosessen kan vare opptil 40 dager for en voksen. Barn, eldre og syke dør raskere.
Jeg så hundrevis av skjelettfigurer, spøkelser av mennesker, bevege seg fortvilet i isbretempo over det karrige sudanske landskapet. Hyener, vant til å spise menneskekjøtt, plukket rutinemessig ut små barn. Jeg sto over klynger av blekede menneskebein i utkanten av landsbyer der dusinvis av mennesker, for svake til å gå, hadde lagt seg i en gruppe og aldri reist seg. Mange var levninger av hele familier.
I den forlatte byen Mayen dinglet Abun flaggermus fra takbjelkene til den ødelagte italienske misjonskirken. Gatene var overgrodd med gresstuer. Jordflystripen ble flankert av hundrevis av menneskelige bein, hodeskaller og restene av jernarmbånd, fargede perler, kurver og fillete klesstrimler. Palmene var kuttet i to. Folk hadde spist bladene og fruktkjøttet inni. Det hadde gått et rykte om at maten skulle leveres med fly. Folk hadde gått i flere dager til flystripen. De ventet og ventet og ventet. Ingen fly kom. Ingen begravde de døde.
Nå, på avstand, ser jeg dette skje i et annet land i en annen tid. Jeg kjenner likegyldigheten som dømte sundaneserne, for det meste Dinkaene, og i dag dømmer palestinerne. De fattige, spesielt når de er fargede, teller ikke. De kan drepes som fluer. Sulten i Gaza er ikke en naturkatastrofe. Det er Israels masterplan.
Det vil være forskere og historikere som vil skrive om dette folkemordet, feilaktig tro at vi kan lære av fortiden, at vi er forskjellige, at historien kan hindre oss i å være barbarer igjen. De vil holde akademiske konferanser. De vil si «Aldri igjen!» De vil prise seg selv for å være mer humane og siviliserte. Men når det er på tide å si fra med hvert nytt folkemord, redd for å miste status eller akademiske stillinger, vil de suse som rotter inn i hullene sine. Menneskets historie er én lang grusomhet for verdens fattige og sårbare. Gaza er et nytt kapittel.
Denne artikkelen er publisert av The Chris Hedges Report.
