Vesten på tiltalebenken 

0
Sør-Afrikas justisminister Ronald Lamola åpnet saka mot Israel for den internasjonale domstolen i Haag.
Av George Chabert.

Det er ikke kun Israel som anklages for folkemord. Det er hele Vesten. Kløften mellom den vestlige maktelitens selvbilde og påståtte selvrettferdighet og hvordan den oppfattes av resten av verden, har aldri vært større. Folkemord i Gaza vekker dessuten vonde minner, særlig når tidligere koloniherrer ivrig forvarer Israels tilintetgjørelsen av land og folk. 

Les: South Africa to Sue US and UK as Complicit in Gaza Genocide

«Namibia avviser Tysklands støtte til den rasistiske israelske statens folkemord på uskyldige sivile i Gaza. På namibisk jord begikk Tyskland det første folkemordet i det 20. århundre. I tidsrommet 1904-1908, der titusener av uskyldige namibiere døde under de mest umenneskelige og brutale forhold. Den tyske regjeringen har ennå ikke gjort opp for folkemordet begått på namibisk jord.» Ofrene ble jaget til ørkenen og døde av sult og tørst. 120 år senere er sult og tørst fortsatt veien å gå, mener den israelske Knesset politikeren Tali Gottlieb: «Uten sult og tørste blant Gazas befolkning vil vi ikke kunne rekruttere kollaboratører, vi vil ikke kunne bestikke folk med mat, drikke og medisiner for å skaffe oss etterretning.»

Tyskland begikk folkemord i Namibia /Wikimedia

Les: Germany and Namibia: A Mockery of Reconciliation and Justice

På sosiale medier verden rundt blir nå Vestens historie av folkemord fremhevet: «4 millioner indere sultet i hjel under britenes bengalske hungersnød i 1943. All mat ble omdirigert til de allierte under andre verdenskrig. Winston Churchill, som sto bak hungersnøden, uttrykte sin forakt for inderne og kalte dem et bestialsk folk med en bestialsk religion.» Et halvt århundre senere var antallet sultede, bombet og skutt i alle verdens deler femdoblet. I alle store kriger var vestlige makter enten direkte innblandet, som i Vietnam, Libya eller Afghanistan, eller de fremste promotører av vold. 

Oppskriften er velprøvd: 1. Fyr opp en krig der det lar seg gjøre, 2. Gjør alt for at krigen varer så lenge som mulig. Harry Truman, presidenten som brukte atombomber mot Japan, sa det slik i 1941: «Hvis vi ser at Tyskland vinner krigen, bør vi hjelpe Russland; og hvis Russland vinner, bør vi hjelpe Tyskland, og på den måten blir flest mulig drept.» I Ukraina skulle fred undertegnes i begynnelsen av 2022, men Boris Johnson kom med klar beskjed om at krig var veien å gå. Antall drepte telles nå i flere hundretusener, og hverken Biden, Sunak, Macron, Scholz, eller lederne fra begge sider av Baltikum vil gi seg så lenge Russland kan rammes, uansett hvor mange flere ukrainere som må dø. Et estisk parlamentsmedlem kalte de 800000 ukrainske mennene som flyktet fra en krig NATO ønsket for «feiginger», og insisterte på at EU burde sende dem tilbake til krigen.

Ukrainakrigen ble med hell fremstilt som «Putins krig». Gaza massakre derimot opprørte hele verden, inkludert lille Europa: «Vet dere hva mer som døde i Gaza? Myten om medmenneskelighet og vestlig demokrati», lød en plakat sett i et av de mange folketog som fyller London, Berlin, Roma eller Paris.

Vesten er nå på tiltalebenken, og fordømmelsen er allerede et faktum: «Å se afrikanske kvinner og menn kjempe for å redde menneskeheten mot de hensynsløse angrepene som støttes og muliggjøres av det meste av Vesten, kommer til å forbli et av vår tids definerende bilder», sier FNs rapportør Francesca Albanese om Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel.

Skulle mot all forventning Israel dømmes – Washington, London og Berlin vil jo aldri tillate det – vil det ikke endre noe som helst. Historien viser at for stater i krise blir krig en fristelse. USA, Vestens mest dysfunksjonelle samfunn, går fra krig til krig, som om fred var et uutholdelig mareritt. Makthaverne i Vesten trenger desperat en storkrig for å avlede befolkningens sinne og krigstrommene blir nå stadig høyere.

I Europa vil myndighetene overbevise befolkningen om at krig er rett rundt hjørnet. Storbritannias forsvarsminister drømmer om et århundre med krig: «Verden har blitt akutt farlig. Rundt oss forbereder våre fiender seg, og vi har bare sett begynnelsen på de tragiske konsekvensene. Fra Ukraina til Midtøsten, fra Sør-Kinahavet til Nord-Korea, fra Sør-Amerika til Afrika og fra cyber- til romkrigføring – alt dette kan få katastrofale konsekvenser her hjemme. Nå må vi, akkurat som våre fiender, planlegge og investere for en epoke med konfrontasjon.» I Norge sender myndighetene varsler til alle mobiltelefoner om «akutt fare og hva du bør gjøre for å beskytte deg», og politikerne lover stadig nye milliarder til opprustning. I Nederland advares det om at folket må forberede seg til krig mot Russland. Tyskland, landet som alene kan skryte på 27 millioner drepte russere hvorav 19 millioner sivile, annonserer et hemmelig dokument fra det tyske forsvaret en større væpnet konflikt mellom NATO og Russland satt til juli 2025, og nye milliarder loves til Ukraina. Frankrikes president lover flere missiler for å bekjempe Russland. Estlands statsminister mener at EU har tre til fem år på seg til å forberede seg på krig mot Russland. Ifølge henne er det nødvendig å forberede alliansens tropper på å stå imot den russiske hæren etter at krigen i Ukraina er avsluttet. Man skulle tro at samtlige europeiske leder lider av Quislings syndrom: Russland, Russland, Russland!

2024 vil forsterke endringene satt i sving for alvor for to år siden. Som Xi Jinping sa til Vladimir Putin, «nå skjer det endringer som vi ikke har sett maken til på 100 år.»  Krigen mellom Russland og NATO i Ukraina har avslørt at Vesten ikke lenger er i stand til å føre en langvarig krig som i Vietnam. Hele verden vet nå at Vestens dager er forbi. The Guardian erklærer: «USA er ikke lenger den største makten i Midtøsten. Iran er det.» Houthiene i fattige Jemen utfordrer åpent USA og Storbritannia i Rødehavet. Frankrike blir kastet ut av Afrika. Tidligere franske koloni Niger avslutter sikkerhetsavtaler med EU og vender seg til Russland for forsvarssamarbeid. Kolonitiden er forbi.

Russland vil fortsette dreiningen mot Asia. Taiwan, vel vitende at Vestens «beskyttelse» er en dårlig spøk, vil ikke motsette seg gjenforening med Kina, og Kina vil desidert bli verdens størst økonomi. Det siste vestlige koloniale prosjektet, som etter 75 år uten straff anklages nå for folkemord i Gaza, vil til syvende og sist følge Sør-Afrikas fotspor: Forkastelse av apartheid, forsoning, énstatsløsning, et menneske, én stemme. Kort sagt, vi er nær en ny start for menneskeheten. Etter 300 års vestlig dominans.

Forrige artikkelIran slår tilbake etter utallige terrorangrep
Neste artikkelAnders Tegnells tanker om covidpandemien