Spekulative refleksjoner om motivene bak pandemihåndteringen

0
Av Halvor Næss.

Myndighetenes håndtering av Covidpandemien er fortsatt ikke lett å forstå. Slik jeg ser det kan håndteringen forklares av tre modeller: Ideologi, profittmotiv, kollektiv dumskap eller en kombinasjon av disse.

Det er overveiende sannsynlig at pandemien skyldtes en laboratorielekkasje i Wuhan. I dette laboratoriet ble det eksperimentert med coronavirus for å gjøre de mer smittsomme og farlige for mennesker (såkalt gain-of-function forskning). Spørsmålet er om lekkasjen var et uhell eller om den var villet. Noen har ansvaret for at millioner av mennesker døde verden over av Covid. Hvorfor er ingen myndigheter interessert i å finne ut av dette og stille de skyldige til ansvar?

I mars 2020 lukket de fleste land ned. Skoler og arbeidsplasser ble stengt. I mange land ble innbyggerne tvunget til å oppholde seg innendørs mesteparten av døgnet. Landegrenser ble stengt. Alt dette var stikk i strid med folkehelseeksperters planer og anbefalinger for håndtering av luftveispandemier før mars 2020.

Pengeinteresser kan ha vært en grunn til nedstengningene. Det er velkjent nå at en rekke store internasjonale selskaper (Microsoft, Facebook, VISA, Apple, Amazon, med flere) tjente betydelige beløp på nedstengningene mens mange små firmaer gikk konkurs. Myndighetene i mange land trykte opp store mengder med papirpenger for å «redde» økonomien og som vanlig var det de rikeste som hadde den største fordelen av dette. Vaksineprodusentene tjente store beløp på pandemien. Det kan være at nedstengningene signaliserte at pandemien var farlig og derfor rettferdiggjorde myndighetenes betaling for vaksinene. På den andre siden tapte andre store selskaper mye penger på nedstengningene. Hoteller og flyselskap mistet kunder. Det er derfor vanskelig å se at pengeinteresser alene var sterke nok til å stenge verden ned.

Kanskje var nedstengningene et resultat av kollektiv dumskap (massepsykose). Det var typisk for politikere og byråkrater å påstå at de fulgte vitenskapen, men det gjorde de ikke da alle pandemiplaner fra før 2020 ble lagt til side. Det var velkjent før pandemien at munnbind ikke beskytter mot luftveisvirus og studier under pandemien viste at heller ikke coronaviruset lar seg stoppe av munnbind. Det fantes ingen dokumentasjon for at meteren hindrer smitte. Kollektiv dumskap drevet av frykt kan ha vært en viktig grunn til nedstengningene. Anders Tegnell tror at panikk kan ha vært en viktig drivkraft bak nedstengningene.

Ved siden av nedstengningene er coronavaksinene det store stridsspørsmålet i ettertid. Allerede i januar 2020 forelå mRNA vaksineoppskriften mot piggproteinet. mRNA vaksinene ble studert og godkjent på rekordtid. På mindre enn ett år var myndighetenes dom at vaksinene var både effektive og ufarlige. Siden har en rekke studier vist at vaksinene hverken er effektive eller trygge, men myndighetene har så langt ikke villet erkjenne dette.

Intet er så økonomisk lukrativt for legemiddelindustrien som en vaksine betalt av skattepenger og som ved hjelp av myndighetenes voldsmonopol kan tvinges på hele verdens befolkning, uten at industrien må stå til ansvar for eventuelle skader. Man kan derfor fristes til å mistenke at lekkasjen av et skreddersydd coronavirus var en villet handling for å åpne en verdensomspennende vaksinekampanje drevet av profittmotiv, men så onde mennesker finnes vel ikke?

Ovenstående viser at både kollektiv dumskap (massepsykose) og pengeinteresser kan forklare i hvert fall deler av pandemihåndteringen. Men kan ideologi også være en forklaring? Det forekommer meg at ideologi begrunnet i vitenskap (pseudovitenskap) kan forklare mye av det som skjedde under pandemien. Profittmotivet har etter min mening begrenset potensiale for ondskap, men ideologier har ingen grenser.

I sin bok Gulag-arkipelet skriver Aleksandr Solzjenitsyn følgende:

«For å gjøre ondt må et menneske først og fremst tro at det han gjør er godt, eller at det er en veloverveid handling i samsvar med naturlovene. Heldigvis ligger det i menneskets natur å søke en begrunnelse for sine handlinger. Macbeths selvrettferdiggjørelser var svake – og samvittigheten hans slukte ham. Ja, til og med Iago var et lite lam også. Fantasien og den åndelige styrken til Shakespeares ugjerningsmenn stoppet før et dusin lik. Fordi de ikke hadde noen ideologi. Ideologi – det er det som gir ondskap dens lenge søkte begrunnelse og gir ugjerningsmannen den nødvendige standhaftigheten og besluttsomheten.

Det er den sosiale teorien som bidrar til å få handlingene hans til å virke gode i stedet for dårlige i hans egne og andres øyne, slik at han ikke vil høre bebreidelser og forbannelser, men motta ros og heder. Det var slik inkvisisjonens agenter befestet sine testamenter: ved å påkalle kristendommen; erobrerne av fremmede land, ved å fremheve storheten til deres moderland; kolonisatorene, av sivilisasjonen; nazistene, etter rase; og jakobinerne (tidlig og sent), ved likhet, brorskap og fremtidige generasjoners lykke. Takket være ideologi var det tjuende århundre skjebnebestemt til å oppleve ondskap i en skala beregnet i millioner». Josef Stalin skal ha sagt at «et enkelt dødsfall er en tragedie, en million dødsfall er statistikk».

Den herskende ideologien i dag er at myndighetene kan og må styre samfunnsutviklingen veiledet av vitenskapen. Vi ser denne ideologien i full blomst når det gjelder den såkalte klimakrisen. Vitenskapen leverer datagrunnlaget som myndighetene baserer sin politikk på. «Ambisiøse» politiske omstillinger skal på kort sikt redde verden fra klimakatastrofer. At disse omstillingene trolig innebærer en mye større risiko for menneskeheten enn CO2 økningen, er ikke et tema. Fordi klimapolitikken er drevet av ideologi, står verden foran mulige katastrofer som følge av omstillingene dersom de blir gjennomført.

At nedstengningene førte til økt fattigdom med økt dødelighet er ingen overraskelse. Det er heller ikke overraskende at coronavaksinene viser seg å være alt annet enn trygge og effektive. Utprøvingstiden før den godkjente utrullingen var for kort. At nedstengningene og vaksinene kunne føre til millioner av døde var forutsigbart og derfor kan det hevdes at bare idelogi kunne begrunne tiltakene.

I denne sammenheng er det en ideologi som er særlig skremmende. Det er ideologien som sier at jorden er overbefolket, og at menneskeheten har overskredet jordens bærekraft flere ganger. Løsningen er avfolkning og noen mener at jorden bare har bærekraft til en milliard mennesker. I så fall er vi syv milliarder for mange. Spørsmålet er hvordan jorden skal avfolkes. Pandemien viser tre mulige metoder. Lekkasje av et farlig og smittsomt virus kan føre til massedød. Svartedauden (forårsaket av en bakterie) førte for eksempel til massedød. Laboratorielekkasjen av et skreddersydd virus kan derfor ha vært begrunnet i forsøk på å redde kloden fra menneskenes ødeleggelser.

Nedstengninger av økonomisk aktivitet fører til fattigdom. Fattigdom fører til økt dødelighet. Nedstengningene kan derfor ha hatt avfolkning som et mål. Eventuelt kan nedstengningene av vært en prøveklut for framtidige nedstengninger begrunnet av «klimatrusselen».

Vaksinering av hele verdens befolkning er en tredje mulig metode for avfolkning. En vaksine som fører til død, men helst ikke før etter et par år, er kanskje den ideelle metoden. Det er overdødelighet i verden for tiden, men myndighetene ønsker ikke å undersøke hva årsaken er. Hvorfor? At avfolkningsideologien lå bak pandemien eller tiltakene høres vanvittig ut, men som Solzjenitsyn viser kan ideologier være grusomme.

Mest sannsynlig var myndighetenes håndtering av pandemien hovedsakelig et resultat av kollektiv dumskap drevet av frykt. Nedstengningene, munnbind, meteren og den raske vaksinegodkjenningen taler for det. Men vi lever i en tid dominert av ideologier, og vi erfarte i det tjuende århundret at ideologier kan drepe millioner av mennesker. Det er derfor uansvarlig ikke å vurdere om pandemihåndteringen var ideologisk drevet. Myndighetenes manglende vilje til å stille de skyldige til ansvar for laboratorielekkasjen, kan tyde på at ideologi var viktig for håndteringen. Den rådende ideologien bak den kollektive dumskapen er trolig oppfatningen at staten kan styre samfunnets utvikling. Den ideologien er livsfarlig.


Dette er et debattinnlegg. Vi lar gjerne flere få kommentere temaet.


Se også:

Forrige artikkelHvordan kan en markedsregulator ta så grundig feil?
Neste artikkelVanviddet i det «grønne skiftet»
Halvor Næss er overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.