oss 100 kroner!
Nyttårsrakettene var så vidt sloknet da Frankrike fikk en ny statsminister, Gabriel Attal, 34 år gammel, den yngste i republikkens historie. Til felles med Emmanuel Macron er Gabriel Attal utdannet ved prestisjeuniversitetet Institut d’études politiques de Paris og har politisk fortid i sosialistpartiet. Han blir derfor omtalt av noen som en «klon» av Macron. (Se egen artikkel.)
Gabriel Attal overtar statsministerposten etter Elisabeth Borne, med kallenavn «Madame 49.3». Kallenavnet refererer til artikkel 49.3 i den franske grunnloven, en artikkel som Borne har brukt 23 ganger i løpet av hennes tid som statsminister (fra mai 2022 til januar 2024).
Artikkel 49.3 gir den franske regjeringen rett til å vedta lovgivning uten å måtte gå gjennom en avstemning i Parlament. Som mottrekk kan Parlamentet svare ved å fremlegge mistillitsforslag mot regjeringen.
Det har aldri vært flertall i Parlament for å reise mistillitsforslag mot Macrons mindretallsregjering. Derfor kunne statsministeren Borne bruke flittig artikkel 49.3 uten risiko for at regjeringen ble felt.
Elisabeth Borne : le bilan houleux de la Première ministre sortante (cnews.fr)
På slutten av 2022 har Borne brukte artikkel 49.3 ti ganger i løpet av to måneder, for å presse gjennom statsbudsjettet og trygdekassens budsjettet uten å søke parlamentarisk flertall.
Den mest kontroversielle reformen som ble iverksatt av Borne-regjeringen uten dekning i parlament er pensjonsreformen. I flere måneder hadde titusenvis demonstrert i gatene mot reformen.
Kommentar
Det er ikke første gang en fransk regjering bruker artikkel 49.3 for å trumfe gjennom lover uten parlamentarisk flertall. Michel Rocard som var statsminister under Mitterrand fra 1998 til 1991 brukte artikkelen 28 ganger. Nicolas Sarkozy omtalte artikkel 49.3 som «et svakhetstegn», og artikkelen ble ikke brukt en eneste gang i hans tid som president (2007-2012).
I forhold til sin korte periode som statsminister har Elisabeth Borne satt rekord i bruk av artikkel 49.3. Dette er en åpenbar svekkelse av det parlamentariske demokratiet slik vi kjenner det siden den femte republikken ble innført i Frankrike i 1958.
Det er langt fra dagens parlamentariske demokrati til et reelt folkestyre. Det er allikevel grunn til å stille seg kritisk til en svekkelse av det parlamentariske demokratiet. Rekordbruk av artikkel 49.3, monopolisering av media under få eiere, begrensning av demonstrasjonsfrihet, forbud mot BDS kampanje til støtte for palestinerne, økende overvåking: det franske samfunnet beveger seg gradvis mot en mer autoritær retning.
Daniel Ducrocq
