oss 100 kroner!
Norge kan bli det første landet i verden som åpner for kommersiell undersjøisk gruvedrift. Det er ingen som aner de miljømessige konsekvensene av denne virksomheten. Når den norske regjeringa og det norske Stortinget likevel trosser alle faglige advarsler, er det utelukkende etter press fra USA.
Man kan ikke hevde at det har vært altfor mye offentlig debatt eller konsekvensutredninger om dette dramatiske tiltaket. Det ble lagt fram 5. desember 2023 og vedtatt av Stortinget 9. januar 2024.
Dagsavisen skriver:
Stortinget vedtok tirsdag å åpne for leting og utvinning av ettertraktede mineraler på dyphavsbunnen, etter at Ap og Sp i desember ble enige med Høyre og Frp.
Regjeringen har sagt det er økt interesse for disse ressursene fordi etterspørselen etter viktige metaller øker på verdensbasis. De argumenterer også med at det er viktig å øke selvforsyningen i en tid preget av økt internasjonal spenning.
Stor motstand
Motstandere mener derimot at gruvedrift på havbunnen vil kunne få katastrofale og irreversible konsekvenser for dyreliv og natur til havs.
Både norske og utenlandske miljøaktivister hadde tirsdag ettermiddag samlet seg utenfor Stortinget i protest mot vedtaket.
– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF).
Marsjordre fra USA
I oktober i fjor ble det undertegnet en avtale mellom USA og Norge som er svært interessant og avslørende. Det omtales både av offisielle norske og amerikanske kilder. Avtalens overskrift er: “Joint Statement from the United States and Norway on the High-Level Energy and Climate Forum.”
Typisk nok finnes det ingen norsk versjon av avtalen. Dette er et bestillingsverk fra USA og de tamme kaninene i regjeringa og på Stortinget hopper når Onkel Sam blåser i fløyta.
“USA og Norge møttes den 30. oktober 2023, på det høynivå U.S.-Norway Energy and Climate Forum for å fremme viktige bilaterale prioriteringer og felles interesser, inkludert energihjelp til Ukraina, europeisk energisikkerhet, overgangen til ren energi, og kommersielt samarbeid, inkludert kritiske mineraler og diversifisering av forsyningskjeder.»
«Norge og USA er forpliktet til ytterligere investeringer i fornybare energikilder og til å styrke samarbeidet for å nå våre respektive mål for den grønne overgangen.»
«USA og Norge produserer og bearbeider kritiske mineraler og er medlemmer av den amerikansk-lanserte Minerals Security Partnership (MSP), som katalyserer offentlige og private investeringer i ansvarlige forsyningskjeder for kritiske mineraler globalt. Norge har ambisjoner om å være verdensledende innen lønnsom, klok («prudent») og bærekraftig utnyttelse av sine havbunnsmineralkilder. Norge er den største eksportøren av kobolt til USA og er en integrert del av den europeiske forsyningskjeden. USA og Norge har som mål å diversifisere og samarbeide om å bygge sikre og robuste forsyningskjeder for den grønne energiovergangen.”
Olje- og energiminister Terje Aasland og Assistant Secretary in Bureau of Energy Resources at US Department of State, Geoffrey R. Pyatt, signerte samarbeidsavtalen. Pyatt var for øvrig USAs ambassadør til Ukraina 2013 og 2016, og det var han som var koordineringssentralen for Maidan-opprøret og statskuppet i Ukraina 22. februar 2014. Han var styrt av viseutenriksminister Victoria «Fuck the EU» Nuland.
Gruvedriften på havbunnen «kan bli det største naturinngrepet i Norge noensinne, i vår siste virkelige villmark, et område på størrelse med 3/4 av Norges landareal», skriver Truls Gulowsen i NRK ytring. Han er leder av Naturvernforbundet.
Høyrisikosport i havdypet
Kampen mot Kina
At dette handler om USAs kamp mot Kina, er det ingen tvil om.
Energiminister Terje Aasland i Altinget 22/6-23 der han skriver at en stor del av verdens mineralproduksjon og -prosessering i dag er «konsentrert til noen få enkeltland» og at det fører til «usikre forsyningslinjer og uheldige avhengigheter»:
«Den nye geopolitiske situasjonen gjør det viktigere enn før at Vesten ikke blir for avhengig av forsyninger fra land vi ikke ønsker å gjøre oss avhengig av», skriver han.
Kina kontrollerer og har nærmest monopol på mange viktige metaller, mineraler og jordarter.
Stortingsvedtaket er omtalt i New York Times:
Norway Moves to Allow Seabed Mining Exploration
Og BBC:
Deep-sea mining: Norway approves controversial practice
Og The Guardian:
Deep-sea mining: why is interest growing and what are the risks?
Det blir også interessant, men neppe veldig overraskende å følge pengene i denne utplyndringa av havdjupet:
Gründerne i Loke Marine Minerals har kjøpt letelisenser og sikter mot mineralutvinning på havbunnen
Loke Marine Minerals er et fullstendig tomt selskap. Og vi blir ikke veldig overrasket om også Loke følger det vanlige mønsteret. Det opprettes et selskap med minimum aksjekapital. Selskapet lager en «grønn visjon» og sikrer seg konsesjon via svært velvilige folk i apparatet. Med konsesjonen i lomma øker gründerne sin potensielle verdi med noen hundretalls millioner. Man selger seg til et selskap i et skatteparadis, og til slutt blir det sopt opp av de vanlige mistenkte.
Vips har vi fått noen nye multimillionærer og sikkert også noen politikere i velgasjerte posisjoner og finanskapitalen har plyndret Norge og verden for enda noen viktige naturressurser. Denne såpeoperaen begynner å bli gammel og det skrives jo knapt nye manus. Her er det verdens felles allmenning som legges ut for salg.
(I norrøn mytologi er Lokes mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster». Wikipedia. Gründerne kan i alle fall sine klassikere.)
