oss 100 kroner!
Jeg har stor sans for ideen om at de som er nærme, kommunene, best kan ta hånd om egen natur. Men tror ikke på den. Dette skriver kommentatoren Thomas Vermes på ABC Nyheter.
Vermes skriver videre:
44.000 inngrep i norsk natur på fem år!
NRKs store undersøkelse nylig slo ned som en bombe. I naturen kan én liten kvadratmeter være hjem til titusenvis av dyr og planter, fra svarttrosten i trekrona til krypene nedi jorda. Til sammen ofrer vi minst 79 sånne kvadratmetere i minuttet, skrev NRK.
De dokumenterte i sin undersøkelse at nedbygging av selv spesielt verdifulle naturområder, er blitt dagligdags. Groteske inngrep gjøres for å bygge vei, jernbanelinje, hytter, kjøpesentre vindkraft – ja, hva som helst.
Og alle instanser fra kommune til stat lar det rolig skje. Bit for bit forsvinner natur. Så hvem skal vi betro ansvaret for naturen til – kommune, fylke eller stat, nå som naturvernet lider samme skjebne som norsk klimapolitikk?
Norge underskriver internasjonale avtaler, som FNs klimaavtale og FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Senest en «historisk» naturavtale i 2022 når det gjelder naturvernet. Men så fortsetter business’en som før – og vel så det.
Som Aftenposten skriver: 700 kvadratkilometer er dekket av hytter. På toppen av det planlegger kommunene dobbelt så mye, og regjeringen griper ikke inn.
Og svære arealer fjell skal slukes av vindkraftanlegg.
Uberørt natur blir fy-fy
Samfunnsøkonomen Anders Skonhoft regner med at naturvernet blir svekket når kommunene får får myndighet i spørsmål om vindkraftutbygging samtidig som de får økonomiske insentiver til å gi klarsignal for vindkraft.
I en kronikk i Klassekampen skriver han at den direkte arealbruken til vindturbiner snart utgjør tusen kvadratkilometer, eller snaut halvparten av Vestfold fylke. Og virkningen fra utbyggingen strekker seg langt ut over planarealet.
De ansvarlige må ta ansvaret. Vermes konkluderer slik:
Et kommunestyre vil aldri være i posisjon til å ta et helhetlig ansvar for den samlede politikken i landet. Regjering og Storting gjør også feil. Men skal det overhode være noen sjanse for at nasjonale mål for naturvern skal oppnås i praksis, må den ansvarlige ta ansvaret.
Australsk varsler avslører vindkraftbløffen
Her forlater vi kommentaren til Vermes og føyer til våre egne refleksjoner.
I et intervju som er publisert her sies det følgende:
«[Vindturbiner trenger] kullkraft for å virke… Så det er absolutt ingenting med dem som fungerer, bortsett fra å tømme [$600.000 – $900.000, per turbin] ut av den australske økonomien, og pengen forsvinner offshore.»
I løpet av vinteren, husk: Energiregningene dine har skutt i været for å subsidiere vindturbiner som ikke engang fungerer, som en del av Net Zero-agendaen for bevisst å avindustrialisere (og dermed utarme) Vesten, mens Kina og andre land uten skam fortsette å kapitalisere på den enorme økonomiske velstanden som tilbys av bruken av fossilt brensel.
Ingenting av dette har noe å gjøre med å redde planeten, og alt å gjøre med å ødelegge vår levestandard, rasere vår økonomiske velstand og forvandle den tidligere middelklassen til en nyføydal leilendingsklasse.
Se tegninga: Naturen ofres ikke for et bedre samfunn, men for å gi profitt til de rikeste
Det er på tide at det norske folket våkner før enda større deler av vår natur er ødelagt for mange generasjoner framover. Det «grønne skiftet» er en bløff. Net Zero er en umulighet og alt som gjøres i den retning er farlig for flertallet av menneskeheten.
