Hvordan utvikler krisen seg i USA?

0
Av Tollef Hovig.

Mange mener at krisen i økonomien for USA sin del, vil ende med en såkalt «soft landing». Altså at man setter opp renta, justerer pengemengden og tar økonomien litt ned, så inflasjonen går ned. Når den har gått ned fortsetter alt som før. Gir tallene grunn til denne optimismen?

Fra 1980-tallet har gjeldsmengden i USA steget. Det skjedde fram til 2019 i hovedsak via kreditt fra de private bankene, i tiden etterpå har det i hovedsak skjedd via den amerikanske sentralbanken. La meg kort illustrere:

USA gjeld i forhold til BNP

 Vi ser den øker jevnt til 2019. Da overtar sentralbanken med det som kalles kvantitative lettelser (KL), stort sett pengetrykking og kreditt.

Sentralbankens pengetrykking og kreditt:

I forbindelse med inflasjonen og renteøkningen, ser vi en viss reduksjon av tilførte midler gjennom 2023. Det som kalles kvantitative tilstramminger (KT).

Denne massive tilførselen av penger og kreditt gjennom fasen fra 1980-tallet til 2019 har naturlig ført til en stadig økende etterspørsel etter formueskapital. De viktigste delene av formueskapitalen er boligkapital og næringseiendom. Vi ser at prisene for næringseiendom i USA har steget jevnt og trutt i perioden, helt fram til KT i 2023.

Vi ser den samme utviklingen i huspriser. Begge har en dipp ned rundt finanskrisen i 2010, men har ellers en stabil stigning fram til KT i 2023.

Jeg tenker jeg har to spørsmål om denne utviklingen. Det første spørsmålet er hvordan prisutviklingen for formueskapitalen vil bli framover. En indikasjon kan vi få gjennom etterspørselen etter næringseiendom. Hvis vi ser i de store byene i USA ser vi følgende bilde:

Vi ser at graden av ledige lokaler har blitt svært stor. I San Fransisco som var et pressområde i 2019 med 7,9% ledige lokaler og alt ble revet bort, er nå borti 37% av næringslokalene uten leietagere. Det er klart at denne ledighetsgraden fører til store tap. Hvis vi ser på etterspørselen etter boliglån, er den i en nedadgående trend:

Det kan virke som nedgangen i prisene på formueskapitalen vil fortsette. Og det er ikke småpenger vi snakker om. Vi ser av tabellen over at verdien av næringseiendom har gått ned 10% på de siste 12 månedene. Den samlede verdien av næringseiendom i USA er litt i underkant av et års BNP, 22 trillioner dollar (kilde: Reit, CoStar). Den tilsvarende verdien for boliger i USA er anslått til over to ganger BNP, 47 trillioner dollar. En 10% nedgang for næringseiendom fører dermed til en nedgang på over 2 trillioner dollar, mens en nedgang på si 8% av boligverdiene fører til et tap av verdier på 3,5 trillioner dollar. En samlet nedgang på 25% av et års BNP.

En slik nedgang kommer ikke med en gang. Det er mye treghet i systemet. Men det er klart at bankene etter hvert vil måtte ta mye av smellen. Hvor mye har de å stå imot med?

Samlet sett har de i overkant av 10 trillioner dollar i innskudd. I tillegg kommer alle låntagere som får trøbbel på grunn av den høyere renta. Summen av dette er at jeg stiller meg tvilende til tesen om «soft landing». Jeg tror det er mer sannsynlig at FED (sentralbanken) må oppgi den høye renta og erstatte KT med KL igjen før de vet ordet av det. FED gjør alt den kan, for å sy puter under armene på kapitaleierne. Men det kan uansett bli for sent for å unngå trøbbel. Det er ganske tunge og langsiktig virkende mekanismer som er satt i sving, så det spørs om toget lar seg stanse når det først er satt på skinnene. Vi får se.


Note: I artikkelen brukes begrepet trillioner. Det er etter det amerikanske tallsystemet. På norsk bruker vi gjerne billioner. Begge deler betyr 1000 milliarder.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Forrige artikkelStorbritannias forsvarsminister varsler krig mot flere store nasjoner
Neste artikkelKortvarig og minimal klimagevinst ved å redusere den norske beitedyrbestanden