Falske intellektuelle jobber for tenketanker som pusjer krig

0
[Kilde: prezibase.com]

De er finansiert av våpenindustrien og driver frem støtte til krig etter krig etter krig… Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Ukraina, Russland, Kina og nå Iran.

Av Jeremy Kuzmarov.

Noen dager etter angrepene i Nord-Israel 7. oktober publiserte The Atlantic Council på sin nettside en provoserende artikkel av Jonathan Panikoff, en tidligere nasjonal etterretningsoffiser, med tittelen «Det spiller ingen rolle om Iran planla Hamas-angrepet – Teheran er fortsatt å klandre.»[1]

Jonathan Panikoff [Kilde: atlanticcouncil.org]
Artikkelen refererte til en artikkel i Wall Street Journal som ubegrunnet hevdet at Iran var ansvarlig for planleggingen av angrepene, og uttrykte tro på at selv om Iran ikke direkte planla det, var Iran fortsatt ansvarlig fordi de hadde støttet Hamas tidligere.

Artikkelen fortsatte med å støtte en aggressiv militær respons fra USA og Israel som potensielt kan innebære bombing av Iran. Sistnevnte var en langvarig drøm for neokonservative som har ønsket å styrte ayatollahenes regime siden det tok over fra sjahen, en amerikansk og israelsk klient, i en revolusjon i 1979.

I sin bok The Think Tank Racket: Managing the Information War With Russia (Clarity Press, 2023) ser Glenn Diesen på innflytelsen fra tenketanker som The Atlantic Council i å drive gigantiske amerikanske militærbudsjetter og endeløse kriger som ikke har noen ende i sikte.

Atlantic Council har vært spesielt hauk’ete med hensyn til Russland, og har bidratt til å gi næring til en proxy-krig mellom USA og Russland i Ukraina som har desimert en generasjon ukrainske og russiske ungdommer og etterlatt oss på terskelen til tredje verdenskrig.

The Think Tank Racket: Håndtering av informasjonskrigen med Russland
[Kilde: amazon.com]
Diesen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og førsteamanuensis i tidsskriftet Russia in Global Affairs.

Boken hans understreker den utilbørlige innflytelsen til tenketankens pseudo-intellektuelle på grunn av deres allestedsnærværende tilstedeværelse i hovedstrømsmedia og akademia, og på grunn av deres forfatterskap av politiske rapporter som ofte styrer regjeringens politikk.

I stedet for å være balanserte eller på noen måte objektive i sin analyse, følger tenkesmiestipendiatene en forhåndsbestemt fortelling.

I følge Diesen er jobben deres å produsere samtykke for målene til de som betaler dem – våpenprodusenter og oljeselskaper som tjener på krig, sammen med utenlandske regjeringer som ber om mer amerikansk militærhjelp.

Diesen skriver at «tenketanker har blitt et symptom på hyperkapitalisme der alle aspekter av samfunnet har blitt et vedheng til markedet. Selv politisk innflytelse er regulert av det frie markedet, der tenketanker er en viktig komponent.»

Diesen bemerker at en strålende prestasjon av propaganda har vært å overbevise befolkningen om at propaganda bare er et instrument for autoritære stater – som USA angivelig bekjemper – og ikke liberale demokratier.

Tenketankene bidrar til å få publikum til å frykte utenlandske trusler og støtte aggresjonskriger under dekke av å tilby uavhengige ekspertanalyser.

Paul Craig Roberts, assisterende finansminister for økonomisk politikk under Ronald Reagan, har kalt The Atlantic Council «markedsføringsarmen til militærsikkerhetskomplekset», mens Diesen kaller det «NATOs propagandafløy».

Hillary «hauken» Clinton ved prisutdelingen av Atlantic Council i 2013. [Kilde: mronline.org]

Ifølge Diesen avslører Atlantic Councils økonomiske rapport fra 2019/2020 at de mottok over en million dollar fra De forente arabiske emirater (UAE). De mottok også store bidrag fra British Foreign and Commonwealth Office, Facebook, Goldman Sachs, The Rockefeller Foundation, National Endowment for Democracy (NED), US State Department, en saudisk oljemilliardær (Bahaa Hariri), den ukrainske oligarken Viktor Pinchuk, Crescent Petroleum og Burisma, et energiselskap eid av ukrainske oligarker som utnevnte Hunter Biden til styret sammen med tidligere CIA-sjef mot terrorisme Cofer Black.

Atlantic Councils nære bånd til CIA ble enda tydeligere da deres tidligere administrerende visepresident, Damon Wilson, ble utnevnt til administrerende direktør for NED – The National Endowment for Democracy, en CIA-avlegger som fremmer propaganda og støtter dissidenter i land hvis regjeringer har vært målrettet av USA for regimeskifte.

[Kilde: thelibertybeacon.com]

Tidligere CIA-direktør James R. Woolsey er oppført som direktør på livstid for Atlantic Council, mens tidligere CIA-direktører Leon Panetta, Robert Gates og David Petraeus er oppført i styret, sammen med krigsforbrytere som Henry Kissinger og Condeleezza Rice.

I løpet av det siste tiåret har Atlantic Council publisert utallige rapporter om Russlands kleptokrati og desinformasjon som angivelig spres av Vladimir Putin, og har vært vertskap for anti-russiske dissidenter og hviterussiske opposisjonelle personer som Svetlana Tikhanovskaya, som ba om mer aggressiv intervensjon fra USA i hviterussisk politikk.

Et av medlemmene til The Atlantic Council, Michael Weiss, sprer sitt anti-Russland-invektiv som redaktør ved det populære nettmediet The Daily Beast. Han hjelper til med å drive et neo-McCarthy-nettsted, PropOrNot, som fremmer den verste typen fryktretorikk man kan tenke seg, og angriper uavhengige medier, inkludert Ron Paul Institute, for angivelig å fremme russisk propaganda.

Svetlana Tikhanovskaya [Kilde: tspr.org] og Michael Weiss [Kilde: linkedin.com]

I 2015 bidro Atlantic Council til å utarbeide et forslag om å bevæpne det ukrainske militæret med offensive våpen som Javelin antitankmissiler – samme år som det overrakte sin Distinguished Leadership Award – pris for utmerket lederskap -til Marillyn Adams Hewson, daværende administrerende direktør i Lockheed Martin, som produserer Javelin missiler og mange andre dødelige våpen.

Marillyn Hewson, Lockheed Martins administrerende direktør, mottok
Distinguished Leadership Award fra Atlantic Council i 2015. [Kilde: youtube.com]

Siden starten av Russlands spesial-militæroperasjon i Ukraina, har Atlantic Council doblet sin langvarige russofobi, og oppfordret til å bombe Russland og starte tredje verdenskrig.

Daværende visepresident Joe Biden i 2011 under seremonien for prisutdelingen til
Atlantic Council Distinguished Leadership Awards. [Kilde: grayzoneproject.com]

I februar i fjor argumenterte Matthew Kroenig, assisterende direktør for Atlantic Councils Scowcroft Center for Strategy and Security, for å vurdere USAs forebyggende bruk av «taktiske» atomvåpen.[2] Dette vil ikke bare drepe tusenvis av mennesker direkte, men sannsynligvis forårsake det forskerne karakteriserer som en «atomvinter» ved å injisere så mye røyk og rusk i luften at det vil blokkere sollys og forårsake et kraftig fall i globale temperaturer, noe som påvirker matproduksjonen over hele kloden.

Utløser nye kalde og varme kriger

Atlantic Councils støtte til krig med Russland er karakteristisk for tenketanker som spilte en avgjørende rolle i å presse på beslutningen om å utvide NATO etter den kalde krigen.

George F. Kennan og andre utenrikspolitiske eksperter hadde advart mot dette fordi NATO ble oppfattet som en fiendtlig militær allianse av Russland og det ville undergrave nye europeiske sikkerhetsinitiativer som involverer Russland. Robert S. McNamara, arkitekt for Vietnamkrigen på den tiden ba også om et nytt «fredsdividend» som USA ville redusere sitt militærbudsjett med og dekke sosiale behov med skattebetalernes dollar.

George F. Kennan [Kilde: history.com]

Det overordnede imperativet for våpenindustrien var imidlertid å revitalisere tankegangen i den kalde krigen for å sikre kontinuerlig høye militærbudsjetter, og utvidelsen av NATO og tenketankene ble vervet for å oppfylle dette målet.

Diesen påpeker at Brookings Institute, en av de eldste amerikanske tenketankene, spilte en sentral rolle i Russland Gate-jukset, som i stor grad bidro til spredningen av russofobi som lå til grunn for den amerikanske proxy-krigen mot Russland i Ukraina.

En primærforsker og bidragsyter til Steele-mappen, det banebrytende dokumentet i Russia Gate som spredte falsk informasjon om at Donald Trump ble utpresset på grunn av et angivelig møte med russiske prostituerte, var en ansatt ved Brookings Institute ved navn Igor Danchenko, som ble tiltalt av spesialrådgiver John Durham for å ha løyet for FBI.

Danchenko jobbet under Fiona Hill, seniorstipendiat ved Brookings Institute og anerkjent anti-russisk hauk, og hevdet å ha samlet inn belastende informasjon mot Trump fra et møte med presidenten for det russisk-amerikanske handelskammeret Sergey Millian, som sa at dette møtet faktisk aldri fant sted.[3]

Atlantic Council var en annen falsk leverandør av Russia Gate hvis inntekter økte tidoblet fra 2006-2016 da det begynte å demonisere Vladimir Putin og sverte politikere som Tulsi Gabbard som tok til orde for samarbeidsdiplomati mellom USA og Russland.

Ved å utelate det faktum at Putin revitaliserte Russlands økonomi etter de mislykkede privatiserings- og sjokkterapiinitiativene på 1990-tallet, fikk Atlantic Council folk til å tro at Putin invaderte Ukraina på et innfall og ville destabilisere hele Europa hvis han ikke ble stoppet.

Denne typen analyse tilslører den sanne opprinnelsen til konflikten i Ukraina og den vestlige rollen i å støtte NATO-utvidelsen og et kupp i 2014 mot Ukrainas lovlig valgte regjering ledet av Viktor Janukovitsj, som førte til utbruddet av borgerkrig.

Maidan-kupp i februar 2014 som ble støttet av The Atlantic Council
og andre tenketanker. [Kilde: businessinsider.com]

Atlantic Council fortsetter i dag sammen med andre tenketanker å hvitvaske ukrainske krigsforbrytelser, korrupsjon og nære bånd med ytre høyre og nynazister.

Michael McFaul, som er den tidligere amerikanske ambassadøren i Russland.
[Kilde: interfax.com]

Michael McFaul fra Hoover Institute feirer til og med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskys nedbryting av opposisjonspolitikere og media, mens han hyklerisk framstiller kampen mot Russland som autoritarisme versus demokrati.

McFaul og andre har gjort det klart at et primært amerikansk utenrikspolitisk mål er å prøve å koble Ukraina og resten av Europa fra Russland samtidig som det utvider USAs naturgasssalg i Europa.

I 2019 ga RAND Corporation, tankesmien til etterretningsbyråene, ut en rapport som oppfordret til å true med NATO-utvidelse og bevæpning av Ukraina for å trekke Russland inn i en konflikt som ville få landet til å forstrekke seg både militært og økonomisk og få den russiske regjeringen til å miste nasjonal og internasjonal støtte.

Den samme rapporten tok til orde for å intensivere den ideologiske krigen og informasjonskrigen mot Russland for å svekke legitimiteten og stabiliteten til regjeringen, og ga uttrykk for støtte til korstoget mot korrupsjon til opposisjonslederen Alexei Navalnyj, som Diesen identifiserer som en britisk etterretningsagent som støtter politikk utformet for å svekke den russiske føderasjonen.

Tenketankens favoritt: Alexei Navalny [Kilde: cnn.com]

RAND hadde tidligere tatt til orde for å framprovosere borgerkrig i Syria gjennom skjulte aksjoner og informasjonskrigføring og ved å utnytte den vedvarende sjia-sunni-konflikten for å undergrave det nasjonalistiske Assad-regimet og trekke Russland inn i konflikten der.

RAND tok også til orde for destabilisering av Kaukasus for å skape sprekk mellom Russland og dets tradisjonelle allierte, Armenia, og dermed svekke Russland.

Dette sistnevnte målet ble oppnådd da Armenias statsminister Nikol Pashinyan uttrykte mistillit til Russlands evne til å beskytte dem etter at Aserbajdsjan – tungt bevæpnet av USA og Israel – invaderte den armenske enklaven Nagorno-Karabakh.

Vadimir Putin håndhilser på Armenias statsminister Nikol Pashinyan. RAND tok til orde for å prøve å svekke
russiske forhold til sin armenske allierte, noe som har blitt oppnådd i møte med en aserbajdsjansk
invasjon av den armenske enklaven Nagorno Karabakh. [Kilde: reuters.com]

RAND hadde også gitt politiske anbefalinger for å redusere russisk innflytelse i Moldova og undergrave russisk handel med Sentral-Asia og fremmet regimeskifte i Hviterussland for å destabilisere en russisk alliert og endre landets orientering vestover.

Etter denne resepten provoserte NED og andre amerikanske byråer i 2020 et opprør mot Hviterusslands sosialistiske leder Alexander Lukashenko, som ble demonisert i vestlige medier, selv om han bidro til å dempe ulikhet og fattigdom betraktelig samtidig som han motsto de raske privatiseringsinitiativene utført av andre post-sovjetiske ledere.

Fargerevolusjon i Hviterussland støttet av NED
– i henhold til RAND-spilleboken. [Kilde: BBC News]

CNAS og Team Biden

En av de mest innflytelsesrike tenketankene i dag er Center For a New American Security (CNAS), som mottok enorme summer fra oljeselskaper som Chevron og BP, finansgiganter som Bank of America og J.P. Morgan Chase, og Amazon og Google fra Big Tech.

CNASs tidligere administrerende direktør, Victoria Nuland, var en tidligere rådgiver for Dick Cheney og en sentral arkitekt bak kuppet i 2014 i Ukraina.[4]

CNAS’ grunnlegger, Michèle Flournoy, var styremedlem i forsvarsantreprenøren Booz Allen Hamilton. Som underforsvarsminister bidro sistnevnte til å utvikle politikk for borgerkrig i Afghanistan og bidro til å overbevise Barack Obama om å invadere Libya. Mer nylig har hun tatt til orde for en aggressiv militær oppbygging i Sør-Kinahavet for å motvirke et oppadstigende Kina.

Da Joe Biden ble president, ble minst 16 tidligere CNAS studenter valgt ut til utenrikspolitiske stillinger. CNAS hadde presset hardt på for å gjøre Kamala Harris til visepresident da hennes utenrikspolitiske team besto av en hær av CNAS-tenketankere – inkludert Flournoy.

Utnevnelsen av CNAS-kandidater til prestisjetunge stillinger og deres lobbyinnflytelse illustrerer den såkalte svingdøren der tjenestemenn på høyt nivå i Det hvite hus og Pentagon som tjener militærindustriens interesser mens de er ved makten, blir belønnet med lukrative betalte jobber der de fortsetter å tjene samme underliggende interesser.

Diesen understreker på slutten av sin bok at tenketanker i det moderne USA har bidratt til å undergrave demokratiet og hindre USAs utenrikspolitikk i interessene til velstående selskaper som tjener på endeløse kriger. Han ser som en løsning flere offentlige avsløringer av kildene til tenketankfinansiering og offentlig press som kan bidra til å redusere deres innflytelse.

En annen mer radikal løsning er en sosialistisk revolusjon som vil resultere i nasjonalisering av våpenindustrien, ta profitt ut av krig, og reorganisere forskning, utvikling og produksjon mot å dekke menneskelige behov.


  1. Panikoff er Atlantic Councils direktør for Scowcroft Middle East Security Initiative.
  2. I John Bellamy Foster, John Ross og Deborah Veneziale, Washington’s New Cold War: A Socialist Perspective (New York: Monthly Review Press, 2023), 42.
  3. Tenketanken New Knowledge laget en historie om russisk innblanding i delstatsvalget i Alabama i 2017 med den hensikt å forårsake nederlaget til den republikanske kandidaten Roy Moore.
  4. Nuland var også stipendiat ved Brookings Institute.

Denne artikkelen ble publisert av CovertActionMagazine:

Fake Intellectuals Working For Think Tanks Funded By the Arms Industry Are Driving Support For War After War After War

Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.

Jeremy Kuzmarov er administrerende redaktør for CovertAction Magazine. Han er forfatter av fire bøker om amerikansk utenrikspolitikk, inkludert Obama’s Unending Wars (Clarity Press, 2019) og The Russians Are Coming, Again, med John Marciano (Monthly Review Press, 2018).

Forrige artikkelBokomtale – Russland, Ukraina og Vesten av Jan-E. Askerøi
Neste artikkelNord-Korea med ny kurs?
Jeremy Kuzmarov er administrerende redaktør for CovertAction Magazine. Han er forfatter av fire bøker om amerikansk utenrikspolitikk, inkludert Obama's Unending Wars (Clarity Press, 2019) og The Russians Are Coming, Again, med John Marciano (Monthly Review Press, 2018).