oss 100 kroner!
For en gangs skyld snakker mange stygt om den døde.
Jeg kom tilbake fra middag i kveld og fikk høre at trollet som har hjemsøkt livet mitt i seks tiår, Henry Kissinger, endelig har dødd. I det minste overlevde Jimmy Carter ham, selv om kanskje en million andre han drepte rundt om i verden ikke gjorde det. Men Christopher Hitchens, uansett hvor han er, smiler uten tvil og bestiller en runde med drinker til alle. Og jeg kan si for siste og kanskje mest treffende gang: Hvem er Kissinger nå?
Det er ingen tid til å skrive en egen anti-nekrolog, men jeg har samlet noen avslørende tidlige reaksjoner fra media og sosiale medier. Illustrasjonen over er en klassisk karikatur av Steve Brodner. Se mitt siste stykke her om Victor Jara, «Chiles Bob Dylan», som døde i det Kissinger-regisserte kuppet i Chile.
Rolling Stone-overskriften: «Henry Kissinger, krigsforbryter elsket av Amerikas herskende klasse, dør til slutt.» Huff Post: «Maktens slakter: Henry Kissinger død 100 år gammel.» Mother Jones: «Henry Kissinger er død som 100-åring, og etterlater seg en blodig arv.»
Al Franken tvitret: «Kissinger ringte Saturday Night Live, en gang sent på en fredag kveld, på jakt etter billetter til sønnen. Stones spilte den uken. Jeg fortalte ham at hvis det ikke hadde vært for julebombingen [av Hanoi], ville han fått billettene.»
Flere mintes Anthony Bourdain (kokk, matskribent og TV-vert), som over en lengre periode oppholdt seg i Sørøst-Asia:
«Når du har vært i Kambodsja, vil du aldri slutte å ønske å slå Henry Kissinger i hjel med bare hendene. Du vil aldri igjen kunne åpne en avis og lese om den forræderske, løgnaktige, morderiske drittsekken som setter seg ned for en hyggelig prat med Charlie Rose eller deltar på en svart slipsaffære for et nytt glanset magasin, uten å kveles.»
«Vær vitne til hva Henry gjorde i Kambodsja – fruktene av hans geni for statsmannskunst – og du vil aldri forstå hvorfor han ikke sitter på tiltalebenken i Haag ved siden av MiloševiÄ.»
«Mens Henry fortsetter å gumle nori-ruller og remaki på A-listefester, prøver Kambodsja, den nøytrale nasjonen han i hemmelighet og ulovlig bombet, invaderte, undergravde og deretter kastet til hundene, fortsatt å reise seg opp på det ene gjenværende benet.» (Anthony Bourdain, A Cook’s Tour, 2001)
Eller Gore Vidal: I Det sixtinske kapell kom Vidal en gang over Henry Kissinger som «stirret ettertenksomt» på helvetesdelen av Michelangelos dommedag. «Se,» sa Vidal til en venn, «han er på jakt etter ny leilighet.»
Min gamle venn Stevie Van Zandt: «God tur til en historisk drittsekk og massemorder, som for alltid forringet Nobels fredspris.»
Sarah Kendzior: «Kissinger var en ond mann som brakte enorm smerte og død til verden og fortjente ingen av de gode tingene han mottok i livet. Han skal ikke hedres. Hans ettermæle er straffefrihet. Husk hans ofre i stedet.»
Charlie Pierce:
200.000 sjeler i Øst-Timor fikk ikke leve til de ble 100. Utallige kambodsjanere gjorde det heller ikke. Vet du hva du får når en krigsforbryter dør? En død krigsforbryter. Det kommer til å bli en massiv mengde uutholdelig mediedekning denne uken.
Overskrift på The Intercept: «Henry Kissinger, USAs toppdiplomat ansvarlig for millioner av dødsfall, dør 100 år gammel.»
Jeff Sharlet: «100 år for Kissinger. 10.000 verdigere liv – svært få i historien var det ikke – blåst ut for alle sammen. Måtte de hjemsøke den råtne ostedampen som var den siste tilstanden til hans sjel. Måtte enhver høyredust som smisket for ham skjelve.»
Tim Shorrock: «Le Duc Tho overlistet vettet av Kissinger og nektet å motta deres felles Nobels fredspris, vel vitende om hvilken syk faen fyren var.» Tim siterte også Dylan: «Og jeg vil stå over graven din til jeg er sikker på at du er død.» («Masters of War.»)
Mo Weeks: «Alle feirer at Kissinger dør, og ingen tenker på lavtlønnsarbeiderne som er tvunget til å bygge et helt nytt nivå av helvete, på dybder som aldri før er nådd. Dere er så anti-arbeidskraft.»
Mark Jacob: «Vi kommer til å høre mange løgner om hva for en dyktig statsmann Henry Kissinger var. Han gjennomførte en ulovlig krig i Sørøst-Asia. Han gjennomførte et kupp som stjal demokratiet fra det chilenske folket. Han var en veldig dårlig amerikaner.»
Dan Froomkin: «Tenk deg to typer mennesker: de som ville innynde seg med Kissinger på et cocktailparty, og de som ville spytte i øyet hans. Elitemediene i Washington er nesten uten unntak i den første kategorien.»
Alec MacGillis: «Bortgangen til store personligheter inspirerer ofte til filmvalg for neste helg. Neste ut: Dødsmarkene.»
Cam Smith bestilte en AI-illustrasjon og mottok Kissinger ved helvetes porter:
Peter Baker: «The Blood Telegram av Gary Bass er Kissinger på sitt mest machiavelliske, en rystende og urovekkende beretning om hvordan han lukket øynene for folkemordet i Bangladesh for å bevare sin pakistanske kanal til Kina.» Og Bass selv skrev i kveld på The Atlantic under overskriften: «The People Who Didn’t Matter to Henry Kissinger: Hyllet for sin strategiske innsikt, er den tidligere utenriksministeren bedre husket for sin ubarmhertighet overfor ofrene for global konflikt.»
Kenneth Roth: «Med sin støtte til voldelige allierte åpenbart i tankene, var Henry Kissinger en standhaftig motstander av enhver internasjonal strafferettslig innsats som kunne ha rammet en amerikaner som ham selv. https://foreignaffairs.com/world/case-universal-jurisdiction Da han døde som 100-åring, hadde han aldri vært siktet.»
Andre fant dette:
Orson Welles: Jeg hater Kissinger enda mer enn jeg hater Nixon, fordi jeg simpelthen ikke kan overkomme følelsen at han vet bedre, på en eller annen måte. Han må snakket seg selv inn i det. Men han er en egoistisk, selvsentrert dritt.
Henry Jaglom: De har alle glemt Kambodsja. De har glemt hele greia. Det er virkelig utrolig.
Orson Welles: Og det faktum at Kissinger slapp unna Watergate, slapp unna uten ei ripe! Ikke rart han dyrker Metternich.
Doug Henwood: «Ding dong …..» (heksa er død. O. merkn.)
Greg Grandin: «Hvert år eksploderer et betydelig antall udetonerte bomber som ligger på jorder i Laos og Kambodsja. Med andre ord, selv i døden dreper Kissinger fortsatt mennesker.»
Lucian K. Truscott IV: «Jeg satt ved siden av ham på et middagsselskap på Upper East Side en gang på slutten av 70-tallet. Jeg følte at jeg druknet i en innsjø av råolje med en hærskare av alligatorer som glefset etter meg.»
Den store David Levine kalte denne karikaturen «Screwing the World,» i 1984.
Greg Mitchell er forfatter av et dusin bøker, inkludert «Hiroshima in America», og den nylig prisbelønte The Beginning or the End: How Hollywood – and America – Learned to Stop Worrying and Love the Bomb, og har regissert tre dokumentarfilmer siden 2021, inkludert to for PBS (pluss prisbelønte «Atomic Cover-up«). Han har skrevet mye om atombomben og atombombingen, og deres etterspill, i over førti år. Han skriver ofte på Oppenheimer: Fra Hiroshima til Hollywood.
Best Early Reactions to Death of Henry Kissinger, War Criminal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Les også:
