oss 100 kroner!
Den islamske politiske og militære bevegelsen som nå kontrollerer mesteparten av Jemen kalles ofte for houthiene. Houthi er egentlig navnet på en stamme i det nordlige Jemen, mens bevegelsens offisielle navn er Ansarullah (eller Ansar Allah, «de som støtter Gud»). M. K. Bhadrakumar bruker her det begrepet som er mest kjent i mediene, altså houthi-bevegelsen. – Red.
USA har vært vertskap for det første møtet i den nye arbeidsgruppen om terrorisme i Quad-formatet i Honolulu, Hawaii, 19.–21. desember. QUAD-arbeidsgruppen for terrorisme ble nedsatt i mars på møtet på utenriksministernivå i New Delhi, arrangert av utenriksminister S. Jaishankar.
(QUAD = Quadrilateral Security Dialogue, diplomatisk nettverk mellom Japan, Australia, India og USA.)
Den felles uttalelsen som ble avgitt etter møtet i mars, bemerket «med dyp bekymring at terrorisme har blitt stadig mer diffus, hjulpet av terroristers tilpasning til, og bruken av nye og utviklende teknologier som ubemannede luftsystemer og internett, inkludert sosiale medieplattformer for rekruttering og oppfordring til å begå terrorhandlinger, samt for finansiering, planlegging og forberedelse av terroraktiviteter.»
Mens den kunngjorde etableringen av Quad Working Group on Counter-Terrorism, flagget den felles uttalelsen at den «vil utforske samarbeid mellom Quad, og med Indo-Pacific-partnere, for å motvirke nye og fremvoksende former for terrorisme, radikalisering til vold og voldelig ekstremisme .»
En uttalelse fra USAs utenriksdepartement på fredag etter åpningsmøtet i arbeidsgruppen understreket at fokuset i diskusjonen var på «å styrke Quad-samarbeidet som svar på en overveldende terrorhendelse i Indo-Stillehavsregionen». [Uthevelse lagt til.]
Uttalelsen fra utenriksdepartementet sa videre at diskusjonene gjaldt «presentasjoner og en skrivebordsøvelse fokusert på å utveksle informasjon om terrortrusler i stadig utvikling, videreutvikle regionale koordineringsmekanismer og motvirke terrorbruk av nye teknologier. Deltakerne (de fire Quad-landene) utforsket hvilke muligheter og støtte Quad kunne tilby, og hvordan Quad kan koordinere for å støtte den eksisterende kapasiteten til indo-stillehavsland.»
Det trengs ikke mye oppfinnsomhet for å finne ut at USAs fokus er på utviklingssituasjonen i Rødehavet der en USA-ledet koalisjon av villige sliter med å ta den utfordringen for sjøfarten som de ukuelige houthiene i Yemen utgjør.
Houthiene har en gammel regning å gjøre opp med Israel på grunn av sistnevntes gjentatte skjulte intervensjoner i borgerkrigen i Jemen som dateres tilbake til 1960-tallet på grunn av landets store betydning som israelske strateger ser som Israels utløp til Det indiske hav og Fjernøsten, som i dag er forsterket av houthienes støtte til palestinernes rettigheter og motstand mot å normalisere forholdet til Israel.
I april 2018 okkuperte De forente arabiske emirater, ved å utnytte ustabiliteten og mangelen på en sentral regjering i Jemen, ganske enkelt det landets Socotra-øy, støttet av stridsvogner, pansrede kjøretøy og artilleri. De forente arabiske emirater har siden annektert Socotra-øya og prøver i et felles prosjekt med Israel å bygge en militærbase der som skal være vertskap for israelske soldater, offiserer og andre militære eksperter og personell i et prosjekt for å utøve militær kontroll over maritime ruter og etterretningsoperasjoner mot Iran.
Usikre forhold som påvirker sjøtrafikken til Suez-kanalen vil være av stor betydning for verdensøkonomien på flere måter – internasjonal handel og forsyningskjeder, oljemarkedet og så videre. Men bak propagandaen kan de faktiske amerikanske intensjonene gå langt utover det. Demoniseringen av houthiene gir et røykteppe for å tilsløre det som i virkeligheten er en utrolig kompleks matrise.
Ifølge en analyse i den amerikanske tenketanken Washington Institute for Near East Policy har Israel planer om å utplassere ubåter øst for Suez. Det er klart at militærbasen på Socotra vil være ideell for israelske ubåter for projisere makt i Arabiahavet. Ikke overraskende er houthiene rasende over landets tap av suverenitet over Socotra og øyas omvandling til en israelsk utpost med stilltiende amerikansk støtte. Dette er én ting.
De regionale statene er forsiktige med å assosiere seg med den USA-ledede koalisjonen av de villige. Koalisjonen vil utplassere marinestyrker i Rødehavet for å bevare israelske interesser under dekke av å beskytte «navigasjonsfriheten». Houthiene vil ikke gå på akkord med Israel og de regionale statene tråkker varsomt for ikke å bli fanget i kryssilden. Houthiene har et velfortjent rykte for å være tøffe krigere, og i dette tilfellet er de også et høyt motivert parti med adrenalin som strømmer i årene deres etter å ha motstått krigen fra Saudi-Arabia, Emiratene og USA som prøvde å slette dem fra landets politiske landskap.
Fra et geopolitisk perspektiv har USA sterke grunner til å dominere Rødehavet der Kina har en marinebase i Djibouti og Washington har fyrt opp under borgerkrigen i Sudan for å opprettholde kaoset og blokkere Russlands planer om å etablere en ubåtbase. En annen kyststat er Eritrea som inntar en sentral strategisk posisjon på vestsiden av Rødehavet og som har sterke økonomiske, diplomatiske og militære bånd med Kina og Russland.
Faktisk mislyktes USAs innsats for å styrte den demokratisk valgte statsministeren Abiy Ahmed i Etiopia, det største landet på Afrikas Horn, som er på linje med Russland. Det er tilstrekkelig å si at USA ikke har en eneste venn eller alliert igjen i dag i hele den vestlige delen av Rødehavet.
Det store spørsmålet er om USAs triks for å dra QUAD – og sammen med det India – inn i Rødehavet vil lykkes. Dette er på noen måter en reprise av historien da Atal Bihari Vajpayee-regjeringen motarbeidet press fra George W. Bush-administrasjonen og nektet å slutte seg til den USA-ledede koalisjonen av villige til å invadere Irak i 2003. I ettertid viste det seg å være en klok avgjørelse. Da som nå er det innflytelsesrike interessegrupper i Delhi som sannsynligvis vil argumentere for indisk deltakelse i den USA-ledede ‘krigen mot terror’ mot houthiene.
Faktisk forårsaker den indiske talsmannens ambivalente bemerkninger på en pressebriefing på torsdag en del uro: «India har selvfølgelig alltid våre egeninteresser og har støttet fri bevegelse av kommersiell skipsfart. Så det er noe vi er interessert i. Vi følger selvfølgelig utviklingen der. I den grad jeg tror det var … vi er også, som dere vet, som en del av innsatsen globalt for å … internasjonal innsats for å sikre fri ferdsel på sjøen, enten det er mot piratvirksomhet eller annet, har India vært involvert i det. Så vi vil fortsette å overvåke det. Jeg tror det var noe kommunikasjon angående denne arbeidsgruppen eller operasjonen, men jeg må komme tilbake til dere angående en spesifikk utvikling på det spørsmålet, fordi jeg ikke er klar over om det har vært noen spesifikk invitasjon eller vi har blitt spurt om å være med eller vi har sagt ja til å bli med. Som sagt er dette et nytt initiativ og vi må komme tilbake til dere så snart vi har noe å formidle om det. Men la meg understreke at vi har vært en del av arbeidet med å sørge for sikker transitt av skip i Arabiahavet, og vi verdsetter fri bevegelse av kommersiell skipsfart. Jeg kjenner ikke til noen samtaler med noe spesifikt land, i hvert fall Iran eller Jemen…»
Det som som man bør merke seg nøye er at Israels statsminister Benjamin Netanyahu ringte statsminister Narendra Modi på tirsdag samtidig med QUAD-arbeidsgruppens møte på Hawaii. Modi skrev senere at under en «produktiv» meningsutveksling om den «pågående Israel-Hamas-konflikten» med Netanyahu, hadde de to «delt bekymringer» om sjøtrafikken. Modis innlegg fordypet seg ikke i detaljer mens den israelske versjonen hevdet at Modi «bemerket at navigasjonsfrihet er en viktig global nødvendighet som må sikres».
Det gjøres virkelig en stor innsats for at Israel skal gi ballast til den USA-ledede koalisjonen i Rødehavet. USA og Israel er desperate etter å taue India inn i deres kommende skjebnesvangre ‘krig mot terror’ mot Jemen, en sivilisasjonsstat, for å gi deres risikable virksomhet en regional tilstedeværelse og navn.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
