oss 100 kroner!
EUs økonomisjef/økonomikommisær Paolo Gentiloni har kommet med strøm-anbefalinger til medlemslandene.
I Altinget. no for 30.11 leser vi: «EU har nå bedt regjeringene om å fase ut strømstøtten, ettersom strømprisene har gått ned igjen. Nå har Gentiloni et håp om at europeiske husholdninger vil få kompensert noe av den tapte kjøpekraften, gjennom lønnsøkning.
For mange her til lands er elektrisitet folks eneste varmekilde. 3/4 av strømforbruket går til matlaging og oppvarming av bolig. Lave strømpriser er livsnødvendig for de fleste husholdninger.
Enhver norsk regjering – enten den har vært dominert av Arbeiderpartiet eller Høyre – har vist seg lydhøre overfor alskens EU-anbefalinger. De bærer begge et hovedansvar for markedspriser på strøm, strømspekulanter og de siste års rekordhøye priser.
Gentiloni kommer fra Italia, der strøm i hovedsak brukes til annet enn mat og varme.
Er det han våre folkevalgte bør låne øre til når det gjelder våre strømpriser?
Da strømprisene for et par år siden begynte å løpe løpsk, innførte den rødgrønne regjeringa en midlertidig og universell strømstøtteordning. Alle fikk støtte, uten behovsprøving.
Foreløpig går ordningen ut 2024, men siden det er stortingsvalg året etter, tar de neppe sjansen på en «utfasing» før valget.
Etterpå derimot, da er det fritt fram for atter å sminke seg for EU-brura – i hvert fall om stortingsflertallet fortsatt utgjøres av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet.
Da venter – høyst sannsynlig – høyere strømregninger, ekstra smalhans og kalde hus for enda flere – i hvert fall her sørpå.
Kanskje mest for alle lavtlønte og de på lave pensjoner. Folk som neppe vil merke noe til den omtalte «lønnsøkning».
Dagens strømstøtteordning gjelder for et forbruk på opptil 5.000 kilowatt-timer i måneden, eller 60.000 kilowatt-timer i året. For nordmenn flest er gjennomsnittlig strømforbruk på under fjerdeparten av dette. Eller rundt 16.000 kilowatt-timer på årsbasis. Hvorfor skal ei rødgrønn regjering subsidiere velstående som bruker fire ganger så mye?
«Nå er det vanlige folks tur» var et av Arbeiderpartiets slagord foran forrige Stortingsvalg.
For Jan Petter Sissener, en av rikfolkene i Holmenkollåsen, har strømprisene liten betydning. Han sparer ikke på strømmen.
Til Dagsrevyen sist torsdag sa han: «De som tjener mest, har fått mest».
Energiminister Aasland tar – i likhet med resten av regjeringa – ikke poenget. Framfor å innrømme eller gjøre noe grunnleggende med skjevhetene, velger han å forsvare dem.
Strømkostnader er ikke bare eksploderende kilowatt-priser. Også nettleie må plusses på.
De offentlig-eide nettleieselskapene veit – i likhet med alle privateide strømselskapene – å berike seg. Gjennom dyktige pratmakere/lobbyister med feite representasjonskonti, får de politikerne på kroken.
Løfte om rasjonaliseringsgevinster, ekstra penger i kommunekassa og billigere tjenester for folk flest, trumfer det meste.
Også her i Drammen, der kommunestyret i fjor vedtok sammenslåing mellom Glitre og Agder energi. Fasiten så langt er at nettleia siden den gang har steget med over 40% – til i gjennomsnitt 60-70 øre kilowatt-timen. For nettleia gis ingen strømstøtte.
Sist torsdag gjorde strømprisene i vårt prisområde et byks. Med en snittpris på 242 øre og en makspris, mellom kl 17 og kl 18 på hele 3 kroner og 80 øre. Om du i snitt brukte 4 kilowatt gjennom hele denne dagen, altså nærmere 100 kilowatt-timer totalt, kostet strømmen rundt 300 kroner, nettleie inkludert.
Med strømstøtte, ble beløpet nær halvert.
Med vannkraft-strøm til selvkost, burde beløpet vært på tiendeparten.
I offentlige virksomheter er du og jeg de egentlige eierne.
Vi velger representanter i stat, fylkeskommune og kommune for å ivareta våre interesser.
Er høye strømpriser en sånn interesse?
I kraftselskapene er politisk styring fraværende. Den er delegert bort. De folkevalgte har frasagt seg ansvaret, og i stedet utpekt «profesjonelle».
For «profesjonelle» styrerepresentanter synes overskuddsmaksimering og «grønn»-satsing å være viktigst.
Mens overskudd sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, har vindmøller og batteriproduksjon vært store tapsprosjekter.
Å bruke overskuddet til å gi rimeligere strøm for folk flest, står ikke på dagsordenen.
Kan det noen gang bli «vanlige folks tur» i et Norge som stadig tilpasses EUs lover og regler?
Eller blir det snarere innstramminger og økt dyrtid for de fleste, og mer Soria Moria for de rikeste?
Fortjener politikere som glemmer sitt eget folk og i stedet kappes om å være mest mulig «solidariske» med Brüssel, våre stemmesedler?
Jan Christensen
