Muterende og mulig kreftfremkallende stoff funnet i koronavaksinene

3. desember 2023

Toxic,Microscopic,Dna,Strands.,Biohazard,Materials,,Pandemic,And,Chemical,Warfare

9. oktober hadde organisasjonen World Council for Health et internasjonalt ekspertmøte. Blant temaene var angivelige funn av bakteriell DNA i noen koronavaksiner. Panelet understreket betydningen av å undersøke dette nærmere.

Panelet vil blant annet undersøke bevisene som støtter påstandene om funn av plasmid og vurdere de medisinske kontrollorganers svar på dette. 27. november hadde World Council for Health et oppfølgende møte.

Fant milliarder av DNA-fragmenter i Pfizers mRNA-vaksine.

Bakgrunnen var at genetikkeksperten Kevin McKernan hadde funnet DNA-forurensning i hetteglass med Pfizer og Modernas boosterdoser. Han publiserte funnene i en preprint, men forskningen fikk lite oppmerksomhet. Studien er fortsatt i en evalueringsfase.

Siden den første preprinten har det kommet nok en studie om temaet, heller ikke denne er fagfellevurdert. Den viser blant annet at produsentene har brukt fluorescens for å fordele RNA – for å få høyest mulig signal – og qPCR for DNA, som gir lavt signal. Det gir bedre ratio, dessuten blir det lettere å få godkjennelse.
Den amerikanske tilsynsmyndigheten FDA avviser at det er noen problemer med vaksinene. (Se lenger ned.)

Legemiddelverket burde kvalitetssikre det de har nødgodkjent, og her har de et selvstendig ansvar.

Professor: – All grunn til å ta funnene på alvor

– Preprinten er godt gjennomarbeidet, og den belyser mange av de spørsmål som er reist om funn av plasmid-DNA, sier professor Eivind Hovig.

Han leder Senter for bioinformatikk ved Universitetet i Oslo. Hovig har laboratorie- og analyse-erfaring fra DNA-sekvensering og genomikk.
– Det er all grunn til å ta disse funnene på det største alvor, og jeg kan ikke se tegn som tyder på at det skjer. Svaret fra FDA, som er gjengitt i sitatform, der det hevdes at mRNA ikke er genterapi, er uten argumenter. For øvrig svarer de ikke på hvordan funnene kan forklares.

Tilfellet faller mellom alle stoler

– I hvilken grad vil du si at fagmiljøene i Norge har kjennskap til disse funnene og problematiserer dem?
– Spørsmålet er hvem som har hvilket ansvar, hvilke fagmiljøer skulle ha tatt tak i dette? Tilfellet faller mellom alle stoler.

– Jeg mener dog at de som har regulatorisk ansvar og som har foretatt valg om disse produktene i det minste kunne ha vist interesse. Legemiddelverket burde kvalitetssikre det de har nødgodkjent, og her har de et selvstendig ansvar, etter det jeg kan forstå.

Ulike batcher betyr dårlig kvalitetskontroll

– Preprinten viser også til variasjon i batchene. Det er problematisk fordi det betyr dårlig kvalitetskontroll, og i seg selv er det et problem. Variasjon i kvalitet kan enten tyde på at håndteringen i produksjonen har vært dårlig, problemet kan stamme fra oppbevaringen etterpå, eller det kan være andre forklaringer.

– I artikkelen fremkommer det at prøvene var uåpnet og oppbevart etter forskriftene, som betyr at problemet sannsynligvis ligger hos produsenten.

Avviste det som “konspirasjon”, men så snudde han

Blant dem som avviste funnene av bakteriell DNA som «konspirasjon», var professor og kreftekspert Phillip Buckhaults ved University of South Carolina. Han ville utføre sine egne tester for å falsifisere McKernans funn.

I stedet ble funnene bekreftet, Buckhaults fant milliarder av DNA-fragmenter i Pfizers mRNA-vaksine. Nylig vitnet han om det i en senatshøring i South Carolina. FDA fastholder at vaksinene ikke er genterapi.

Vitenskapsjournalist Maryanne Demasi presenterte Buckhaults og McKernans funn for den amerikanske tilsynsmyndigheten FDA – Food and Drug Administration. Hun spurte FDA om denne undersøker spørsmålet om DNA-forurensning.
Videre spurte Demasi om FDA hadde instruert Pfizer og Moderna til å teste vaksinene for innhold som kan virke genomodifiserende. FDA svarte, men ikke på de spesifikke spørsmålene. Heller ikke anerkjente tilsynet problemet med «forurensning». Svaret fra FDA lød:

«The mRNA COVID-19 vaccines authorized or approved for use in the United States are not defined as a gene therapy.

The FDA is confident in the quality, safety, and effectiveness of these vaccines. The agency’s benefit-risk assessment and ongoing safety surveillance demonstrates that the benefits of their use outweigh their risks.»

Risikoen er en konsekvens av produksjonsprosessen

Risikoen er en konsekvens av produksjonsprosessen og oppstår dersom plasmid-restene ikke blir fjernet fra mRNA-vaksinen. Et plasmid er:

Ganske små, sirkulære DNA-molekyler som kan forekomme naturlig i bakterie.
Metoder er gjennom mange år utviklet som gjør at plasmidene også kan manipuleres inn i bakteriekulturer. Bestemte bakterier i kombinasjon med et utvalgt og skreddersydd plasmid (kalt en vektor, dvs. bæremolekyl) som dyrkes opp i bakteriekulturer kan gi store mengder plasmider på ganske kort tid.
Ved høsting, kan store mengder plasmider gi opphav til enda større mengder RNA med et innhold fra deler av plasmidet.
Det finnes en rekke kommersielle kombinasjoner av bakterier og plasmider som er optimalisert for ulike bioteknologiske nyttige formål.
I dette tilfellet er det et plasmid med innsatt sekvens for spikeproteinet, og med foranliggende sekvens som styrer avlesning av genet for spikeproteinet.
I henhold til de godkjenninger som gjelder for Pfizer og Moderna skulle spikeproteinet genereres direkte fra syntetisk RNA (kjemisk produsert, uten bakterier og plasmider), uten et forutgående DNA-steg, men det synes ikke å ha gitt tilstrekkelig stor mengde RNA i et kost/nytte-perspektiv.
Å sette DNA-sekvensen inn i plasmidet ser ut til å ha vært løsningen.
Siden plasmidet blir igjen når RNA er laget, har man for å eliminere dette i størst mulig grad forsøkt å degradere det. Antakelig er dette gjort med enzymer som bryter ned dobbelttrådet plasmid-DNA, men lar RNA være intakt.
Et problem er at plasmidet inneholder SV40-promoter, som er en meget sterk promoter som kan styre mengden RNA produsert.
I tillegg inneholder plasmidet generelt dobbeltrådet DNA som kan innsettes i DNA på tilfeldige steder fordi teknologien for å levere RNA, som er såkalte nanopartikler, som øker sannsynligheten for levering inn i celler, også kan levere DNA dit, siden disse er kjemisk beslektete.
Det betyr at man kan få tilfeldige mutasjoner som følge av at det settes inn på steder som enten ødelegger viktige normale funksjoner, eller også setter inn regulatorisk funksjoner fra SV40 tilsvarende for å påvirke kontrollen av uttrykk av gener der sekvensen havner via oppregulering.
Det betyr at man kan få både opp- og nedregulering av tilfeldige gener helt uten kontroll. Siden det ble rapportert at store mengder plasmid-DNA var til stede, vil dette kunne være et fullstendig brudd med sikkerhetskrav.
Dette vil kunne fungere muterende og dermed også mulig kreftfremkallende.

Hvilke immunologiske konsekvenser kan det ha at kroppscellene fortsetter å produsere piggprotein i lang tid?

Taust hos Vitenskapsakademiet

For få dager siden holdt Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo et møte om mRNA-vaksinene. Forsker Özlem Türeci viste at virus-mRNA i sin naturlige form brytes svært raskt ned etter injeksjon. Hun er for øvrig gift med ham som stiftet BioNTech, Uğur Şahin.

Både norske helsemyndigheter og pressen har hevdet at rester av injisert mRNA ikke er noe problem. Dessuten at injisert mRNA blir værende i vevet omkring stikkstedet og at kjemisk modifisert vaksine-mRNA har kort levetid.
– Begge deler er feil, sier mikrobiolog og professor emeritus Jan Raa, som var til stede under møtet i Vitenskapsakademiet.
– Vaksine-mRNA er blitt påvist overalt i kroppen i mange måneder etter injeksjonen. Hvilke immunologiske konsekvenser kan det ha at kroppscellene fortsetter å produsere virusprotein, piggprotein, i lang tid? Det spørsmålet ble ikke berørt under møtet og det var heller ingen debatt eller kritiske spørsmål til koronavaksinene.

– Kroppen har åpenbart utviklet mekanismer som beskytter mot fremmede gener (RNA/DNA). mRNA-teknologien hopper bukk over denne beskyttelsesmekanismen ved at levetiden for vaksine mRNA etter injeksjon er blitt forlenget. Det er gjort ved at én av basene (uracil) i naturlig mRNA er blitt byttet ut med en liknende base (pseudo-uracil).

– Kroppens egne celler produserer likevel virusets piggprotein med det modifiserte mRNA som oppskrift. Men immunsystemet reagerer ikke mot modifisert mRNA som et faresignal, slik som det gjør mot naturlig virus-mRNA. Dette er vinn/vinn for mRNA-vaksinen, men ikke for dem som blir vaksinert, sier Raa.

Kan ha uventede, alvorlige og langsiktige konsekvenser

– Det er altså funnet milliarder av slike fragmenter i enkelte vaksinedoser, noen av disse er «på- og av»-koder for avlesning av gener. Det kan ha uventede, alvorlige og langsiktige biologiske konsekvenser for de vaksinerte dersom disse DNA-fragmentene blir inkorporert i kroppens eget DNA. Det vil gi permanente og arvelige forandringer i menneskets eget genom. Verken Pfizer eller andre har kunnet utelukke denne risikoen, advarer Raa.

Sikkerhetsproblemet er ikke løst selv om produsenten lykkes med å fjerne alle rester av plasmid-DNA i mRNA-vaksinen.

– Sikkerhetsproblemet er ikke løst selv om produsenten lykkes med å fjerne alle rester av plasmid-DNA i mRNA-vaksinen. Hva skjer med mRNA som injiseres og hvilke konsekvenser kan det få dersom kroppens egne celler fortsetter å produsere virusprotein (antigen) lenge etter injeksjonen?

Overflateproteinet (piggproteinet) som mRNA-vaksinen instruerer våre egne celler til å lage, er i seg selv toksisk («Spikeopathic»), og vil bli produsert overalt i kroppen så lenge det finnes rester av injisert mRNA. De alvorlige konsekvensene ble heller ikke nevnt i møtet i Vitenskapsakademiet.