Hvem eier de største bedriftene i Norge?

0

På steigan.no har vi gjort et omfattende arbeid for å kartlegge hvem som eier de største bedriftene i den vestlige verden. Resultatene av våre undersøkelser er presentert i seks korte videoforedrag:

De ultrarikes makt (1–6)

For å gjøre en lang historie kort kan man si at det er de vi kaller «de vanlige mistenkte», BlackRock, Vanguard og State Street, som sitter med bukta og begge endene i alle de viktigste sektorene, og bak dem skimter man de gamle familiedynastiene som bruker disse fondene som sine investorer.

Men en leser spurte oss: Hvem er det så som eier Norge?

Og det måtte vi jo se litt på, og jeg understreker at vi bare så vidt er begynt. Her kommer en liten intro, men vi tror den gir et representativt blikk på situasjonen.

Vi har tatt for oss Kapitals utmerkede oversikt over Norges 500 største selskaper. Den åpner slik:

For å gjøre jobben overkommelig i første omgang har vi sett på de 20 største på denne lista, og vi har sett på hvem som er de største eierne i hvert av selskapene. Til dette har vi hatt stor nytte av Proff.no, men vi har også brukt Yahoo/Finance, MarketWatch og Morningstar.

Det gir oss følgende oversikt:

Oljeselskap med et land på slep

Det første som slår en er at Equinor, tidligere Statoil, har nesten like stor omsetning som de 19 neste selskapene på lista til sammen.

Dessuten ser vi at Norge fortsatt har konturen av et land med tunge statsselskaper som viktigste bærebjelker. Det har jo røtter tilbake til eksproprieringa av tyskkontrollerte bedrifter etter krigen og oppbygginga av den sosialdemokratiske velferdsstaten med sine nøkkelbedrifter, sin kraftkrevende industri og sin strenge markedsregulering.

Nå er jo alle disse selskapene med unntak av Statkraft «delprivatisert», og Statkraft er sjøl en imperialistisk aktør som er representert i mange land og som spiller vegg med energigiganter hjemme og ute.

De viktigste norske kapitalistene som står fram i denne oversikten er Kjell Inge Røkke med Aker-systemet, det er Joh. Johannson med Norgesgruppen, Reitan-familien og Stein-Erik Hagen og hans familie med Cabica-systemet. Alle disse ble jo hjulpet fram av statlig deregulering for å få den posisjonen de har fått. Bortsett fra Røkke er det dagligvaremilliardærer og ikke industrikapitalister som dominerer.

Men dette er likevel ikke hovedtrekket.

For igjen er vi tilbake til «de vanlige mistenkte».

State Street og JPMorgan går igjen. Det er Wall Street de luxe. Og hvem eier JPMorgan? Jo, det er Vanguard, BlackRock og State Street.

Skandinaviska Enskilda Banken eies av Wallenbergfamilien gjennom deres investeringsselskap Investor AB.

Og der er vi. De største bedriftene i Norge eies av den imperialistiske norske staten i partnerskap med «de vanlige mistenkte» og en håndfull kremmermilliardærer.

Gjennom Oljefondet er også staten i et mer enn intimt samarbeid med «de vanlige mistenkte» og opptrer nærmest med kassakreditt for dem for å bakke opp deres investeringer.

De store delvis statseide selskapene nyter også godt av at de får statlig milliardstøtte til ulike former for prosjektutvikling. Dette drar naturligvis Wall Street investorene nytte av.

Og fra disse kildene siver det også ut noen milliarder som havner i NGOer, medier og forskningsinstitusjoner som igjen kan produsere ideologi for at det er slik det bør være.


Forrige artikkelNew York Times: Drapene på kvinner og barn i Gaza verre enn noen gang
Neste artikkelStudie hevder vaksinasjon beskytter mot «long covid», men flest vaksinerte døde
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).