oss 100 kroner!
Årets julegave til flyktningene. EU har blitt enige om asyl- og migrasjonspolitikken, strengere asylregler og raskere deportasjoner. Ungarn nekter å følge pålegg fra EU.
Etter måneder med intern uenighet har EU kommet til enighet om asylpolitikken. De har nå vedtatt en reform av det europeiske asylsystemet som venstresida og mange hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til. Det skal opprettes grenseleire hvor asylanter kan bli passert inntil behovet for asyl er utredet.
Det blir strengere asylregler og prosedyrer ved de ytre grensene.
Dette ble annonsert av EUs migrasjonskommissær Margaritis Schinas denne uka.
Presidenten for Europaparlamentet, Roberta Metsola, sa på X, tidligere Twitter: EU har blitt enige om en landemerkeavtale for å regulere migrasjon og asyl. Europa har levert en robust migrasjons- og asylpakt. Et lovverk som fungerer og som beskytter.
Denne nye avtalen betyr strengere asylregler og raskere deportasjoner, og det de kaller en obligatorisk solidaritetsmekanisme mellom medlemslandene for å lette byrden på hovedankomstland som Italia eller Hellas. Et sentralt element i avtalen er at ankommende asylsøkere med liten mulighet for opphold skal utvises raskere og direkte fra EUs ytre grense.
Dette kan gjøres ved nye grenseprosedyrer, dersom personer har et statsborgerskap hvis akseptgrad for asyl er mindre enn 20 prosent, skal de holdes i varetekt ved grensa, i en såkalt kriseforordning. Kravet om asyl skal undersøkes direkte på stedet og seinest innen tolv uker i en fremskyndet prosedyre. Alle som ikke har utsikter til asyl, blir utvist umiddelbart.
Denne kriseforordninga vil bidra til å regulere en særlig sterk økning i migrasjonen. Og de som kommer kan holdes lenger ved grensa under fengselslignende forhold. Tyskland var lenge skeptisk til dette på grunn av humanitære bekymringer. Men en såkalt solidaritetsmekanisme skal hjelpe overbelastede stater på yttergrensa med opptaksprogrammer eller erstatningsutbetalinger. Reformen endrer ikke prinsippet om at EU-staten asylsøkeren har kommet til har ansvaret (Dublin-reglene).
https://www.tagesschau.de/ausland/europa/eu-asylreform-reaktionen-100.html
Ifølge FN kom rundt 186.000 migranter over Middelhavet i 2023.
Kritikken har vært stor under forhandlingene om denne avtalen. Denne avtalen er «den mest massive innstramminga av europeiske asyl- og migrasjonslover siden grunnleggelsen av EU», sa EU-parlamentsmedlem Cornelia Ernst fra Die Linke etter de lange forhandlingene.
Venstrepolitikeren sa at den enkeltes rett til asyl de facto er død.
Migrantene skal holdes nær grensa de kom til og deporteres direkte derfra. Juridisk anses de for ikke å ha kommet inn i landet. Medlemslandene ønsker i utgangspunktet å opprette 30.000 plasser i grenseleirer, og etter fire år skal det være 120.000.
De Grønne insisterte på å unnta enslige mindreårige og familier med barn fra grenseprosedyrer av humanitære årsaker. Kravet ble ikke akseptert.
Prinsippet er fortsatt at landet der den første innreisen skjer er ansvarlig for en asylsøknad. I framtida vil imidlertid en obligatorisk solidaritetsmekanisme bli brukt for å omfordele migranter fra spesielt belastede ankomstland som Italia, Hellas eller Malta. Opptil 30.000 mennesker skal omfordeles hvert år. Imidlertid kan stater som ikke er villige til å akseptere dem, som Ungarn, kjøpe seg ut av dette med 20.000 euro per migrant.
Ifølge parlamentet kan Middelhavslandene også insistere på solidaritet etter sjøredningsaksjoner.
https://www.tagesschau.de/ausland/europa/eu-asylreform-108.html
Ungarn nekter å godta EUs nye migrasjonspakt. Landet kommer til å fortsette sin egen politikk uansett hva Brussel vedtar, sa statsminister Viktor Orbán.
