oss 100 kroner!
I tre korte foredrag forklarer sjefredaktør Pål Steigan bakgrunnen for og oppgavene til nettavisa steigan.no. Dette er foredrag nummer to som handler om hvordan en skal utvikle en kunnskapsdatabase.
Steigan sier om seg sjøl at han leste leksikon som sengelektyre fra han var guttunge. I 1985 ble han ansatt som leksikonredaktør i J. W. Cappelens forlag og fikk i oppgave å digitalisere forlagets leksikonbase og leksikonproduksjon. Dette førte også til at han ble deltaker i ei prosjektgruppe for bruk av on-line databaser sammen med Nasjonalbiblioteket og kolleger fra andre norske forlag. I 1987 var han redaktør for det første europeiske leksikonet på CD-ROM og ga seinere ut Nordens første multimedialeksikon på CD-ROM. På 1990-tallet ledet han Cappelens prosjekt med å legge leksikonet ut på nettet og CAPLEX på internett så dagens lys i 1997, fem år før Wikipedia.
Regjeringa Jagland inviterte i sin tid til opprettelsen av en Nasjonal kunnskapsbase og sammen med dataeksperten Steve Pepper skrev Steigan en kronikk i Aftenposten om det de kalte en åpen og demokratisk nasjonal kunnskapsbase. Artikkelen åpnet slik:
«Da Denis Didérot og Jean d’Alembert skapte Den store encyclopedien i Frankrike på 1700-tallet hadde de som mål å samle all sin tids kunnskap i dette verket. Deres erklærte hensikt var å bryte elitenes kunnskapsmonopol og bringe kunnskapen til folkeflertallet, slik at det kunne bane vei for et folkestyre.»
Steve samlet disse tankene i et viktig dokument som kan lastes ned her. Steigan var en sentral bidragsyter til Kunnskapsforlagets forslag til opplegget for en nasjonal kunnskapsbase.
Men som kjent tapte Jagland valget og Kristin Clemet la ned hele prosjektet.
Tankene som lå bak forslaget om en nasjonal kunnskapsbase er ført videre av Steigan i nettavisa steigan.no.
Tredje og siste foredrag i denne serien finner du her:
