Ikke bare avis, men også en kunnskapsbase og et oppslagsverk

0

I tre korte foredrag forklarer sjefredaktør Pål Steigan bakgrunnen for og hensikten med nettavisa steigan.no. Her i det tredje og siste foredraget forklarer han hvordan du kan bruke nettavisa som et oppslagsverk og en kunnskapsbase for å jobbe videre med de sakene vi publiserer.

I den offentlig tilgjengelige databasen til steigan.no ligger det nå over 18.000 artikler. Alle sammen er søkbare og de er igjen lenket opp mot eksterne kilder og referanser som leserne kan benytte seg av eller kontrollere. Et forsiktig anslag sier at det ligger noe i overkant av 300.000 eksterne lenker i databasen. Vi har som politikk å kontrollere kildene våre og i den grad det er mulig finne fram til den opprinnelige kilden og ikke bare omtalen av den. Eksempelvis foretrekker vi å finne fram til CIAs egne dokumenter på CIA.gov, framfor bare å vise til en omtale av dem.

Jeg var leksikonredaktør i femten år og hadde det privilegiet at jeg fikk redigere Europas første leksikon på CD-ROM fram til en utgave av Cappelens leksikon CAPLEX som nettleksikon fem år før Wikipedia, og prøvde derfor å bygge noe av denne erfaringa inn i steigan.no. Hvis jeg hadde visst hvor stort det skulle bli, ville jeg ha bygd inn en del flere verktøy og skapt noen bedre strukturer. Men det er fullt ut brukbart som verktøy.

Her skal vi gi noen tips om hvordan du kan dra nytte av det.

Enkelt: Søking i fri tekst

På forsida av steigan.no finner du et søkefelt:

Der kan du taste inn det du leter etter. La oss si elektrifisering. Da finner du ca. 240 artikler. Mange av dem er skrevet av Odd Handegård. Hvis du vil finne fram til alle de artiklene Handegård har skrevet, kllkker du på forfatternavnet:

Da vil du se at Odd Handegård har skrevet hele 296 artikler på steigan.no. Han er en meget produktiv og svært etterrettelig bidragsyter.

Søk på emner

Vi har lagt inn en del emnetagger i databasen. En del av dem finner du i en ordsky nederst på forsida:

Klikk på Ukraina, så vil du få opp cirka 1820 artikler, hvorav omtrent halvparten ble publisert i perioden fra 2014 og opp til den russiske invasjonen 24. februar 2022.

Kategorier

Mens du er inne på sida som viser de 1820 treffene på Ukraina, vil du se at det ligger en spalte med kategorier til venstre. (Her skulle jeg gjerne ha gjort en bedre jobb, men de lar seg fint bruke.) Klikk på Helse. Da omdannes plutselig forsida seg til ei nettavis om helsespørsmål, og du finner over 2230 slike artikler. En artikkel vil som oftest ha flere kategorier og tagger, slik at du vil finne kryssreferanser av forskjellige slag.

Et emne som er ytterst aktuelt er forsøkene på å forby kontanter. Øverst i nettleseren kan du skrive: https://steigan.no/tag/kontanter/. Da får du opp rundt 40 artikler.

Klassekamp, 520 artikler.

Kilder

Som nevnt prøver vi så langt det i det hele tatt lar seg gjøre å oppgi alle våre kilder og dessuten gå så langt opp til originalkilden som mulig. Det betyr at vi bruker kilder på mange språk og fra alle kontinenter. Vi er blitt beskyldt for å bruke russiske kilder, og sjølsagt bruker vi russiske kilder. Enhver journalist som er verdt saltet sitt må vise til russiske kilder hvis oppgavene er å vise til hva russiske myndigheter sjøl sier. Men vi bruker i mye større grad vestlige kilder. Russiske RT.com er brukt som kilde i ca. 520 artikler, mens Aftenposten opptrer som kilde i ca. 730 artikler, Reuters 810 artikler. CIA opptrer som kilde i ca. 40 artikler. Financial Times forekommer som kilde i over 400 artikler. Regjeringen.no, 650 artikler. Titusenvis av lenker går til fagartikler innenfor svært mange emner. Vi har for eksempel vist til The Lancet i over 120 artikler.

Forfattersøk

Vi har publisert artikler av nesten 1000 forfattere, nesten 400 av dem er registrert i databasen ved navn. De som er registrert slik kan man finne igjen, slik vi viste med Handegård. Slik som Seymour Hersh. Eller John Pilger.

Menylinja

I menylinja finnes det også noen emner for grovinndeling av stoffet:

Klikk på Kultur, så framstår forsida som ei kulturavis.

Bruk av lenker

Mange forfattere er svært flinke til å bruke lenker, og det drar vi og leserne naturligvis nytte av. Se bare hvordan James Corbett dokumenterer hvordan mediene går i flokk og følge når de skriver om «konspirasjonsteorier«:

Vil du ha en link? Vel, jeg har ikke én lenke til deg; Jeg har dusinvis.

Du skjønner, det merkelige med denne «Hvorfor tror folk på konspirasjoner?»-artikkelen er at den ikke har blitt skrevet bare en eller to ganger. Den er skrevet hundrevis av ganger av hundrevis av forskjellige journalister, og den er publisert BBC og FiveThirtyEight og Vox og American Psychological Association og The New York Times og PsychCentral og Addiction Center og LSU og Technology Review og National Geographic og Verywellmind og Business Insider og Psychology Today og Harvard og LiveScience og Scientific American og NBC News og The Conversation og Intelligencer og Time og The Guardian og Popular Mechanics og til og med den mest prestisjefylte av journalistiske institusjoner, goop. (Ja, goop!)

Og det er ikke bare i skriftlig form. Det er også en videorapport som er arkivert av CBC og Channel 4 og CNBC og Channel 4 (igjen) og DNews og StarTalk og 60 Minutes og Time og DNews (igjen) og Big Think og Al Jazeera og the Weekly og Tech Insider og Inverse og Dr. Todd Groge og euronews og CBS News og The University of Chicago.

Nevnte jeg at det også er en podcast? Vel, det er det, og det er produsert av Ava Lassiter og NPR og Radio Times og NPR (igjen) og LSE og Bill Gates og NPR (igjen igjen) og The Anthill og Speaking of Psychology og NPR (atter igjen) og Big Brains og NPR (atter atter igjen).

Covid-19

Vil du ha artikler om covid-19, finnes det naturligvis en emneknagg om det. Per i dag ca. 1710 artikler.

Lek litt med det sjøl

Det er mange flere muligheter og vi håper at du vil finne stoff som du er spesielt interessert i, og at våre dokumentasjoner og kilder vil inspirere deg til å grave videre på egen hånd. Ha en utsøkt dag!

Forrige artikkel– Kom ut av pandemitåken!
Neste artikkelDød og ødeleggelse i Gaza
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).