USA strammer skruene på Ukraina

0
Tank in the conflict zone

USAs forsvarsminister Lloyd Austin besøkte Kiev og ga Zelensky 100 millioner dollar i støtte. Det er omtrent det krigen koster per dag, og beløpet sender signaler om at det er brann i rosenes leir. USA har kjølnet betraktelig i sin begeistring for Zelensky og hans regime. Dette har vi allerede sett i noen måneder i form av artikler i New York Times, Time, Washington Post, Time Magazine og Wall Street Journal som alle har vist at den såkalte motoffensiven endte i katastrofe og at Vesten er ute av stand til å vinne stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina. Det er stort sett i Norge at avisene fylles opp med meldinger om at Ukraina gjør framgang på alle fronter og at Russland står foran et snarlig nederlag. Så uopplyste er ikke en gang hovedstrømsmediene i USA.

WSJ: «Det er på tide å slutte med denne magiske tenkninga om Russlands nederlag»

Vestlige ledere har skjønt at de taper krigen i Ukraina og vil forhandle med Russland

Dømt til å tape (1)

Dømt til å tape (2)

Ved hjelp av Moon of Alabama har vi sett litt på hva forskjellig folk skriver om krigen i Ukraina nå som den stort sett er forsvunnet fra forsidene.

En titt på andres notater om Ukraina

Krigen i Ukraina er for tiden i en ganske rolig fase, mest på grunn av dårlig vær med mye regn og snø.

Dagens daglige rapport (på russisk, 20. november) fra det russiske forsvarsdepartementet summerer opp bare 340 ukrainske ofre, det vil si døde og sårede. Det er det nest laveste tallet siden begynnelsen av mars da jeg begynte å summere de daglige tallene.

Det dårlige været vil fortsette de neste ukene. Det hindrer droner i å fly og det hindrer folk og kjøretøy fra å bevege seg over nå sumpete marker. Kampnivået vil dermed være lavt.

Likevel fortsetter krigen. Nylig har flere større artikler, nesten alle pessimistiske for Ukraina, kommet ut i mainstream media.

Simplicitus har en lang oversikt over disse:

New Raft of Articles Tighten the Screws on Zelensky, Plead for Course Correction

Flere ikke-mainstream-forfattere har også tatt en dypere titt:

Sergei Witte, aka BigSerge, har publisert en lang oversikt over krigen:

Russo-Ukrainian War: The Reckoning

Russland-forsker Gordon Hahn ser på innflytelsen den spesielle militære operasjonen (SMO) i Ukraina vil ha på det russiske samfunnet:

In Putin’s Russia Politics is War by Other Means and War is Revolutionizing Russian Military Affairs

Mens han sammenligner SMO med den totalt ødeleggende krigen mot Gaza, skriver han:

Russlands krigsstrategi og -taktikk er utformet nettopp for å unngå og unnvike praksis som vil føre til et stort antall ukrainske sivile og russiske militære tap. Strategien er å ødelegge ukrainske militære styrker og potensial. Foreløpig søker Russland seier i sin SVO, ikke for territoriell erobring, i strid med vestlige vrangforestillinger, men for å beseire den ukrainske hæren og Maidan-regimet og tvinge Kiev til å akseptere sine politiske mål:

(1) godta Russlands annektering av territorier som er truet av ukrainsk diskriminering, undertrykkelse og vold.

(2) gi avkall på medlemskap og nære bånd med NATO,

(3) og vedta tiltak for å beskytte det russiske språket og etniske russere uansett hvor mye av Ukraina som gjenstår.

Dette vil tilsvare Putins erklærte mål om «demilitarisering» og «denazifisering» av Maidan Ukraina.

Yves Smith i Naked Capitalism ser på hva som kan være igjen eller ikke i en fremtidig stat i Ukraina:

Ukraine End Game: Putin and Medvedev Discuss Maps, Putting Kiev on the Menu

Hun bemerker ganske riktig:

Militært nærmer Ukraina seg en katastrofal tilstand. Det betyr ikke at en kollaps er nært forestående. Nøkkelvariabler inkluderer hvorvidt Ukrainas militære ledelse gjør opprør mot Zelensky og hvor hardt Russland setter presset inn i Ukrainas svake punkter. Russland foretrekker kanskje å gå sakte (husk deg, det gjør en samlet innsats for å knekke den godt befestede Avdiivka), ikke bare for å redusere tap for troppene sine, men også for å blø ut Ukraina enda mer grundig og gi Vesten tid til å tilpasse seg psykologisk til Ukrainas utmattelse.

Jeg er stort sett enig i alle de ovennevnte artiklene. Sammen presenterer de et utmerket og realistisk bilde av krigens tilstand og dens større konsekvenser.

I tillegg er det å merke seg et nylig El Pais-stykke der medlemmer av den 47. ukrainske brigaden, trent på og utstyrt med vestlige våpen, beskriver tapene, våpensvikten og mangelen på ammunisjon:

In the siege of the front of Ukrainian Avdiivka: “The Russians are more prepared for the war and to die” (på spansk) (archived)

Det bulgarske militærets nettsted har noen engelskspråklige utdrag fra dette:

Ukrainian officer: My M109 Paladin SPH has an accuracy error of 70m

Jeg kan ikke legge mye til alt dette. Bare en liten sak fra en ny del av krigen i New York Times:

In Ukraine’s Slowed-Down War, Death Comes as Quickly as Ever

Frederick B. Hodges, en pensjonert generalløytnant og den tidligere øverste sjefen for den amerikanske hæren i Europa, advarte om at det var misvisende å måle Ukrainas suksess bare ut fra territoriet dets styrker hadde oppnådd. Han sa at han stadig ble slått av «hvor lineære og landsentriske noen av observatørene» av krigen forblir.

Faktisk – krigen handler ikke om territorium. Det handler om å beseire fienden. Som Gordon Hahn skrev ovenfor:

Dette vil tilsvare Putins erklærte mål om «demilitarisering» og «denazifisering» av Maidan Ukraine.

Så lenge den ukrainske hæren angriper, er det ikke nødvendig for det russiske militæret å ta mer territorium. Den demilitariserer ganske enkelt det som kommer opp i dens vei.

NYT-stykket utelater hvor Hodges kommer fra. Tidligere NYT-innslag bemerket at jobbet som lobbyist:

… Frederick B. Hodges, den tidligere øverste sjefen for den amerikanske hæren i Europa som nå er ved Center for European Policy Analysis.

Center for European Policy Analysis, eller CEPA, er et anti-russisk lobbykontor i Washington DC som er finansiert av teknomilliardærer, våpenprodusenter, det amerikanske utenriksdepartementet og NATO.

Men hva er det med Hodges sitat og hvorfor påpeker jeg det.

Vel, her er den i sin helhet:

Frederick B. Hodges, en pensjonert generalløytnant og den tidligere øverste sjefen for den amerikanske hæren i Europa, advarte om at det var misvisende å måle Ukrainas suksess bare ut fra territoriet dets styrker hadde oppnådd. Han sa at han stadig ble slått av «hvor lineære og landsentriske noen av observatørene» av krigen forblir.

«Hvor tydelig at etter ni år med konflikt, to år siden Russlands invasjon, med alle fordelene Kreml har på sin side, kan de kontrollere bare rundt 18 prosent av Ukraina,» sa han.

Hvordan gir dette mening?

Setning 1+2: Å vurdere Ukrainas suksess i krigen ved å se på hvor mye territorium det har gjenerobret gir ingen mening.

Setning 3: Vi bør måle Russlands suksess i krigen ved å se på hvor mye territorium det har tatt.

Hvor er logikken i det?

Alexander Mercouris i The Duran:

Forrige artikkelRiksrevisjonen ikke nådig med helseforetakene
Neste artikkelNår vender de ham ryggen?
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.