Vestlige ledere har skjønt at de taper krigen i Ukraina og vil forhandle med Russland

0

Da magasinet Time publiserte sin ramsalte kritikk av Vladimir Zelensky, av den vanvittige korrupsjonen i Ukraina og om hvor dårlig det går i krigen, var det et tydelig varsel om at Washington har sett hvilken vei det bærer og ville forberede opinionen på nederlaget. Og 4. november meldte NBC News at vestlige ledere vil forhandle med Russland med sikte på å få slutt på krigen.

NBC skriver:

Amerikanske og europeiske tjenestemenn har begynt å snakke rolig med den ukrainske regjeringen om hva mulige fredsforhandlinger med Russland kan innebære for å få slutt på krigen, ifølge en nåværende høytstående amerikansk tjenestemann og en tidligere høytstående amerikansk tjenestemann som er kjent med diskusjonene.

Samtalene har inkludert svært brede skisser av hva Ukraina kan trenge å gi opp for å komme til en avtale, sa tjenestemennene. Noen av samtalene, som tjenestemenn beskrev som delikate, fant sted forrige måned under et møte med representanter fra mer enn 50 nasjoner som støtter Ukraina, inkludert NATO-medlemmer, kjent som Ukraines forsvarskontaktgruppe, sa tjenestemennene.

Diskusjonene er en anerkjennelse av dynamikken militært på bakken i Ukraina og politisk i USA og Europa, sa tjenestemennene.

De begynte diskusjonene på grunn av bekymringer blant amerikanske og europeiske tjenestemenn om at krigen har nådd et dødpunkt og om muligheten til å fortsette å gi hjelp til Ukraina, sa tjenestemenn. Biden-administrasjonens tjenestemenn er også bekymret for at Ukraina går tom for styrker, mens Russland har en tilsynelatende uendelig forsyning, sa tjenestemenn. Ukraina sliter også med rekruttering og har nylig sett offentlige protester mot noen av president Volodymyr Zelenskyys åpne vernepliktskrav.

Fra Capitol til den tarpeiske klippe

I det gamle Roma sa man at det ikke var langt fra Capitol, altså maktas sentrum, til den tarpeiske klippe, en bratt klippe i den sørlige enden av Kapitolhøyden der man henrettet forbrytere og kastet dem utfor klippen.

Dette kan Vladimir Zelensky komme til å oppleve, og fallet kan framstilles grafisk gjennom disse to forsidene på Time:

Fra årets person til det tapende figuren som leder et system der «folk stjeler som om det ikke finnes noen dag i morgen».

Time er beryktet for sin nesten promiskuøse forbindelse til CIA.

I sin berømte artikkel CIA and the media fra 1977 (den ligger ikke lenger åpent på nettet, men finnes i Archine.org) skrev den gravende journalisten Carl Bernstein:

Andre organisasjoner som samarbeidet med CIA inkluderer American Broadcasting Company, National Broadcasting Company, Associated Press, United Press International, Reuters, Hearst Newspapers, Scripps-Howard, Newsweek magazine, Mutual Broadcasting System, Miami Herald og de gamle lørdagsmagasinene Evening Post og New York Herald-Tribune.

De desidert mest verdifulle av disse organene, ifølge CIA-tjenestemenn, har vært med New York Times, CBS og Time Inc.

Og vi kan føye til: slik er det fortsatt.

Når Time gjør Zelensky til en helt i verdensklasse, så er det fordi CIA ønsker det. Når Time framstiller Zelensky som en taper, så er det fordi CIA ønsker det.

Publikum måtte forberedes på at «hanen på fløyen har skiftet signalene», som det het om Bjørnson. Det hjernevaskene publikummet, inkludert den nesten helt ødelagte venstresida i Skandinavia, som i snart to år har blitt matet 24/7 om Kiev-klovnens fantastiske og heltemodige kamp, måtte forberedes på kollapsen.

CIA har gitt Zelensky silkesnora, via en stor eksposé i Time.

For Zelensky har sagt at det er totalt utelukket å gi avkall på en flik av Ukrainas territorium. Vesten har innsett at de ikke har våpen, ammunisjon, soldater eller evne til å realisere en slik politikk.

For Zelensky sjøl kan dette med den tarpeiske klippe bli mer reelt enn bare en metafor. Det er nok av nazister i hans nærhet som har truet med å drepe enhver som måtte «forråde Ukrainas sak».

For det er vanskelig å se for seg at Zelensky bare skal pakke sin sikkert omfattende bagasje og slå seg ned på den franske rivieraen eller et av de andre stedene der han har luksuseiendommer.

Og Russland har ikke hastverk. Sjøl om de russiske styrkene ser ut til å ha tatt betydelige tap i det siste fortsetter de å kverne i stykker de siste restene av den ukrainske hæren. De ukrainske forsvarslinjene på østfronten kan være nær ved å kollapse.

Forrige artikkelEskaleringer kan ikke stoppes – krigene kan smelte sammen til en
Neste artikkelTimeglasset renner ut for USAs blinde støtte til Israel
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).