Ukraina – verdens største pengevaskemaskin

0

Milliarder av dollar, euro og kroner strømmer inn i Ukraina. De havner åpenbart ikke hos det ukrainske folket som er enda fattigere enn før, men de havner i et svært lukrativt marked der de inngår i verdens største pengevaskingsanlegg for så å dukke opp på kontoene til oligarker, våpenhandlere, spekulanter eller amerikanske senatorer og investorer.

Dette skjer samtidig som BlackRock står i spissen for å kjøpe opp alt som er av verdi i Ukraina. Og disse to elementene henger sammen – bistanden og rovdyrkapitalen.

BlackRock tar over

I november i fjor signerte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky et memorandum of understanding (MoU), det vil si en prinsippavtale, med BlackRock som vil gi firmaets Financial Markets Advisory (FMA) – en spesiell konsulentenhet opprettet etter krakket i 2008 for å samarbeide med kriserammede regjeringer – en posisjon til å gi råd til Ukrainas økonomiske departement. De skal utforme et veikart for gjenoppbygging av det krigsherjede landet. Med BlackRocks ord har avtalen som «mål å skape muligheter for både offentlige og private investorer til å delta i den fremtidige gjenoppbyggingen og utvinningen av den ukrainske økonomien.»

Avtalen formaliserer et sett med samtaler fra september 2022 mellom Zelensky og BlackRocks styreleder og administrerende direktør Larry Fink, der presidenten understreket at Ukraina må «være et attraktivt land for investorer» og at det var «viktig for meg at en struktur som denne blir vellykket for alle involverte parter.» Ifølge en uttalelse fra presidentens kontor hadde BlackRock allerede gitt råd til den ukrainske regjeringen «i flere måneder» innen utgangen av 2022. De to hadde blitt enige om å fokusere på «koordinering av innsatsen til alle potensielle investorer og deltakere» i ukrainsk gjenoppbygging, og «kanalisere investeringer inn i de mest relevante og virkningsfulle sektorene i den ukrainske økonomien.»

La oss være tydelige: Dette betyr at BlackRock har tatt kontrollen over Ukrainas finansdepartement. Ukraina er konkurs og har verken vilje eller evne til å stå opp mot verdens største investeringsfond med 20–30 billioner dollar bak seg. Med dette blir finansdepartementet i Kiev en filial av BlackRock, og landet, eller den delen av det som Kiev kontrollerer, legges for Larry Finks føtter.

Pengevaskemaskinen

Financial Times skrev i sommer at BlackRock and JPMorgan help set up Ukraine reconstruction bank, altså BlackRock og USAs største bank skal opprette en «gjenoppbyggingsbank» i Ukraina. Banken får en åpningskapital på 411 milliarder dollar.

På Ukrainas Ukraine Recovery Conference i London 22. juni lovet noen av Ukrainas allierte ikke-militær hjelp verdt milliarder av dollar for å hjelpe landet med å gjenoppbygge infrastrukturen og fremme dets innsats for å bli medlem av EU.

På konferansen møttes delegater fra mer enn 60 land, deriblant Norge, for å diskutere Ukrainas fremtid. Norge lovte å stille med krigsforsikringsfond på 300 millioner for å garantere for de private investeringene i landet. EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen forpliktet seg til å gi 55 milliarder dollar i støtte fram til 2027, mens Tyskland lovet 416 millioner dollar i humanitær bistand. USA, som var representert av utenriksminister Antony Blinken på konferansen, lovet mer enn 1,3 milliarder dollar i tilleggshjelp, inkludert mer enn 500 millioner dollar som ville bli øremerket for å gjenopprette landets skadede energinett. Storbritannia tilbød i mellomtiden 3,8 milliarder dollar i Verdensbankens lånegarantier for Ukraina sammen med 305 millioner dollar i bistand.

Alle disse bistandspengene, eller en vesentlig del av dem, vil bli forvaltet av BlackRock og JP Morgan. Og dette er virkelige penger.

Det de to finansgigantene har gått inn med foreløpig er finansgarantier, det vil si elektroniske «penger» som de har skapt av rein luft bare gjennom å utstede dem. Men med investeringene fra Vesten, inkludert Norge, fylles fondet opp med virkelige penger, og det er da det begynner å bli morsomt.

Og med de virkelige pengene fra vestlige skattebetalere er spekulantenes investeringer praktisk talt risikofrie. Og siden det skjer i krigssonen er forrentninga helt eksepsjonell.

Disse virkelige pengene som er gitt av vestlige politikere på vegne av sine skattebetalere går da inn som garantier for rovdyrkapitalistenes plyndring av Ukrainas ressurser, og gjennom «gjenoppbyggingsbanken» kan de ta veien ut på det internasjonale grå og svarte markedet og noen av dem finner veien til kontoene til amerikanske senatorer som stemmer for krigsbevilgningene, og det meste havner vel i skatteparadiser der de kan finansiere alt fra narkotika til våpen- og menneskehandel.

Dette er den største pengevaskemaskinen som noensinne har blitt skapt.

Og det fine er at det ikke er noen kontroll. Det vil si BlackRock «garanterer for kontrollen». Vestlige givere får et papir fra gjenoppbyggingsbanken som viser at pengene er kommet vel fram og den kan de vise til sine riksrevisjoner og sine velgere. De gir jo blaffen i hvor det blir av pengene. De skal bare kjøpe seg tillit hos velgerne og dermed gjenvalg.

Dette er jo et fantastisk system, et pyramidespill av de helt sjeldne. Og derfor må også vestlige politikere sørge for at krigen pågår så lenge som mulig. At noen hundretusen flere ukrainske soldater må dø i prosessen er ikke noe de bryr seg så mye om. De har ikke brydd seg om det hittil, så hvorfor skulle bry seg om det nå? Og dette systemet er velsignet fra alle politikere fra høyre til venstre, og venstresida har til og med døpt det «internasjonal solidaritet» og «kamp mot imperialismen».

Forrige artikkelHvorfor USA trenger denne krigen i Gaza
Neste artikkelPapirtigeren
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).