oss 100 kroner!
Reell kraftpris i flere EU-land, blant dem Nederland, Belgia og Tyskland, passerte 4 kroner pr. kilowattime i første halvår, ifølge Eurostat. En slik pris er ikke holdbar, og mildnes følgelig av omfattende statlige subsidier i flere land.
Politikere som fortsatt prøver å tvinge gjennom det såkalte grønne skiftet, vet ikke lenger sin arme råd for hvordan de skal skjule de verste konsekvensene for sine velgere. Tyskland er her selve skoleeksemplet.
Tyske politikere har opprettet gigantiske fond for ymse forhold. De brukes til å kamuflere galopperende underskudd på statsbudsjettet ved å skyve dem på framtida. Hovedhensikten med dem er å omgå en grunnlovsfestet gjeldsbrems.
Da den tyske regjeringen ville omdirigere et såkalt covid-fond på 600 milliarder til klimaformål i statsbudsjettet, satte forfatningsdomstolen endelig foten ned, og sa at tiltaket er forfatningsstridig, da det kommer i konflikt med gjeldsbremsen.
Resultatet ble full budsjettkrise i regjeringen, som har frosset alle nye investeringer. Finansminister Christian Lindner sier at han vil overstyre gjeldsbremsen for å dekke hullet i budsjettet ut året. Alternativet ville ha vært å kreve tilbake over 400 milliarder kroner som allerede er utbetalt i strømstøtte til husholdninger og bedrifter.
Uansett vil han foreslå at støtten blir opphevet ved årsskiftet. Fra da av veltes i så fall de fulle kostnader av en feilslått energipolitikk over på husholdninger og næringsliv.
– Koalisjonen har verken plan eller hode til å løse problemet med hullet i budsjettet, sier statsministeren for deltaten Bayern, Markus Söder.
Eric Heymann i Deutsche Bank skrev i Focus i høst at tysk bilindustris omsetning i fjor falt med 41 prosent i forhold til toppåret 2011. I de tre årene 2020-2022 ble det i Tyskland produsert over 5 millioner biler færre enn i de tre foregående år. Få bransjefolk tror at bilproduksjonen i Tyskland vil nå gamle høyder. Bilfabrikantene satser på Kina og USA for å overleve.
Tysk kjemisk industri har en samlet tilbakegang på 23 prosent. Heller ikke der er det håp om bedring.
I Bloomberg skriver spaltisten Javier Blas at Europas petrokjemiske industri har kurs mot «Death Row». Kunststoffer, petrokjemiske produkter, som hele den moderne industri er avhengig av, er svært energikrevende, og tysk energi er blitt for dyr etter bruddet med Russland.
Bransjen har begynt å importere byggesteinene til slike stoffer. Da naturgass ifølge Heymann koster omtrent fem ganger så mye i Europa som i USA, lønner det seg å importere halvfabrikata fra Texas. Det er en blindgate, for også importen blir meget dyr, og derfor konkurransehemmende. Det er store tall. Tysk årlig handelsbalanse svekkes med over 400 milliarder kroner.
Framtiden for bransjen er dyster. Stål, tekstil og skipsbygging er allerede utvandret til Asia. Denne gangen er også et USA fullt av relativt rimelige hydrokarboner konkurrent. Når USA insisterer på å fortsette blodbadet i Ukraina, er formålet ikke minst å knuse Europa, og framfor alt Tyskland, som økonomisk konkurrent.
Det er snart hundre år siden Tyskland forrige gang sank ned i økonomisk og politisk kaos. Resultatet kjenner vi. Denne gangen kompliseres situasjonen av at det bare i Tyskland fins 5 millioner muslimer, mange av dem unge, sinte menn i våpenfør alder.
I dag som den gang synes de etablerte partier ute av stand til å takle virkeligheten. Nå er de fanget i sitt eget nett av en like meningsløs som ødeleggende «klima»-politikk. Vår tids Marie Antoinette, Tysklands grønne utenriksminister Annalena Baerbock, synes i tillegg å være drevet av et klassisk europeisk russerhat som overskygger all rasjonell tenkning.
Forbundskansler Scholz? Hvis du ser ut som en narr, går som en narr og snakker som en narr… Det er ikke mye i de gjenværende restene av det tyske sosialdemokratiske partiet som kan minne om Willy Brandts Ostpolitik.
Forfatteren Jens Bjørneboe ville trolig ha fått mye ut av dagens situasjon i Europa. Nå når det er for seint, har til og de små bjørnene begynt å ane uråd, og stemmer på folk som de tror kan redde dem.
Kan de det? Nylig var det et møte mellom Italias statsminister Giorgia Meloni og Olaf Scholz. Etterpå ble det sendt ut et kommuniké hvor de uttrykte full enighet om innvandring, Ukraina og klima. Er det fortsatt noen som husker hva Meloni gikk til valg på?
Da Sverigedemokratene var små og svake, kunne de lefle med både EU- og Nato-skepsis. Så seint som i 2018 het det fortsatt: «Sverigedemokraterna vill inte gå med i Nato då de anser att ett medlemskap riskerar Sveriges suveränitet och militära alliansfrihet.»
Nå heter det: «Sverigedemokraterna anser att en svensk Nato-anslutning ska genomföras med Finland så snart det är möjligt.»
Her hjemme har de tidligere alt-høyremediene Document og Inyheter (før Resett) definitivt tatt farvel med all EU- og Nato-skepsis. Ja, når Document skriver om Palestina, minner det om Anders Langes hundegutter. Under Vietnam-krigen på 1970-tallet gikk silkerampen rundt og skrek «Bomb, bomb, bomb Hanoi». Ikke noe alternativt ved denne høyreversjonen. Tvert om, bare noe veldig gammelt og gjenkjennelig.
Fins det håp for Europa?
