oss 100 kroner!
Fra hemali.
I dag kan du få mRNA-middel og influensavaksine samtidig, selv om interaksjonene i Felleskatalogen gir grunn til forsiktighet. Jeg har mange ubesvarte spørsmål.
Av lege Ludwig Aigner, med bearbeidelser og tillegg fra Hemali
Idag kan du få både mRNA-middel, Comirnaty omikron XBB, og influensavaksine samtidig. Til tross for mange bivirkninger og at interaksjonene i Felleskatalogen for legemidler gir grunn til forsiktighet.
Hva sier etikere innen forskning, medisin og farmakologi til dette? Hva sier legene generelt?
I 2021 ble helt nye mRNA-midler tatt i bruk på bred front. De ble markedsført internasjonalt som vaksiner, selv om de representerte helt en ny klasse virkestoff.
Prinsippet for deres virkning er genteknologisk: et RNA-molekyl med genetisk informasjon blir slust inn i cellen og ‘koder for S(pike)-protein’ i cellens proteinfabrikker, ribosomer.
– Det avgjørende for genterapi er nukleinsyre
Professor Eivind Hovig ved UiO leder Senter for bioinformatikk til Hemali oktober 2022:
– Genterapi er levering av nukleinsyrer inn i kroppen, nukleinsyrer er en samlebetegnelse som inkluderer DNA. Pluss dens “oversetteleseselement” til protein, som heter RNA. Arvematerialet i Sars cov 2 er RNA, som oversettes til DNA før det mangfoldiggjøres. En levering av nukleinsyre inn i kroppen er etter min oppfatning definitorisk med genterapi. Se videointervjuet med professor Hovig: Eksperimentell genterapi og mangelfull forskning.
Hvor er forskningen som skulle falsifisere de nyskapte kunstige mRNA-midlene?
Nødvendig vitenskapelig arbeid med antiteser, altså falsifisering av hypotesen at midlene fungerer som vaksiner, ble hindret, undertrykt og mistenkeliggjort som vaksineskepsis. Det samme ble arbeidet med åpenbare medisinske antiteser mot bruk av munnbind i offentligheten. Smittevernoverlegen i Bergen som advarte mot falsk trygghet ved et slikt påbud ble tvunget til å si opp sin stilling.
Nedstengning av frykt
I mars 2020 stengte Norge ned med den medisinske begrunnelsen at en svært dødelig smittsom sykdom var i ferd med å spre seg. Frykt ble oppgitt som bakgrunnen for politiske beslutninger.
Solberg til NRK mai 2020: ” – Alle tiltak var kanskje ikke nødvendige, men de var riktige. Jeg tok sikkert mange avgjørelser ut fra frykt.”
Franklin D. Roosevelt sa den 04.03.1933: “We’ve nothing to fear except fear itself.”
Mange spørsmål
Verken byråkratene eller politikerne har blitt ansvarliggjort for beslutninger som ble tatt ut fra frykt. Aftenpostens kommentator Anki Gerhardsen:
Myndighetspersoner som handler på tvers av alle faglige råd, blir som regel kalt inn på medienes teppe. Særlig hvis det er grunn til å tro at handlingene har medført stor skade. Ofte slipper de ikke ut igjen med stillingen i behold. Men av en eller annen grunn rammer disse prosedyrene i liten grad Helsedirektoratet.
De ubesvarte spørsmålene er mange:
Hvorfor ble vitenskapelig kunnskapsgrunnlag satt til side? Vi hadde allerede en beredskapsplan.
Ble Norge styrt etter et annet kunnskapsgrunnlag enn Sverige?
Hvorfor så vi ikke forskning på effekten av å styre landet etter smittetall og ‘R-tallet’ ? Altså beslutningsgrunnlaget for nedstengningen?
Sveriges Anders Tegnell: “Sjokkert over at Norge stengte skolene.”
“I praksis et eksperiment”
På et møte i Beredskapsutvalget 17. mars 2020 innledet helsedirektør Bjørn Guldvog med å si at koronasituasjonen “i praksis er et stort eksperiment”. Det går frem av møtereferatet som TV 2 fikk innsyn i.
- Hvilke begrensninger ble satt for tiltakene når helsedirektøren visste at dette var et eksperiment?
- Ble det satt noen begrensinger?
- Hvorfor ble Norge stengt ned igjen i januar 2021? Eksperimenter på befolkningsnivå krever særlig aktsomhet og forsiktighet.
- Hvilket ansvar lå på helsedirektøren for å sette grenser for eksperimentet? Hvor mye av dette ansvaret var det riktig å gi til Espen R. Nakstad ?
- Delegerte helsedirektøren så mye av ansvaret til lungelegen Nakstad for å slippe personlig ansvar?
- Var det retorikken til Nakstad som var utslagsgivende?
SMSer og notater ble borte
Dette notatet er det eneste befolkningen vet om vurderingene som ble gjort i forbindelse med nedstengingen etter at sms-er og notater ble borte.
Hensikten med Koronakommisjonen var å granske myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen skulle få all relevant informasjon fra alle involverte. Det viste seg vanskelig.
Embetsmenn, saksbehandlere og politikere skal etter arkivinstruksen ta vare på notater og SMS-er som er en del av saksbehandlingen. Men viktig dokumentasjon fra de to viktigste nådde aldri kommisjonen. Alle SMS-ene til departementsråd Bjørn-Inge Larsen ble slettet, fremgikk det av et tidligere hemmeligstemplet brev som Helse- og omsorgsdepartementet sendte til Koronakommisjonen 1. oktober 2020.
Begrunnelsen var «tekniske problemer med å få ut SMS-er fra mobiltelefonene til departementsråd Bjørn-Inge Larsen».
Jeg savner et virkelig oppgjør med den urett som er begått siden mars 2020. Bare med et slikt oppgjør kan vi si: Aldri mer!
