oss 100 kroner!
Vindturbinanlegg på land og til havs forårsaker en fryktelig nedgang i bestanden av ørner og hvaler.
Av Chis Morrison.
Ytterligere bevis på belastningen som vindturbiner på land gjør på lokale ørnebestander har dukket opp i Tasmania. Den lokale kilehaleørnen antas å være nede på bare 1000 individer, men i løpet av de siste 12 årene har minst 270 fugler blitt drept eller skadet av vindturbiner. I følge en fersk artikkel i Australian Field Ornithology har ytterligere 49 sårbare havørner også blitt drept i denne perioden.
Omfanget av ødeleggelse er sjokkerende, men det kan være mye verre enn rapportert. I følge forfatteren Gregory Pullen er informasjon om ørnedøden «ikke lett tilgjengelig». Hans tall er fra en rekke kilder, også årsrapporter. Han antyder at tallet på uregistrerte skader er høyere, siden de fleste er registrert anekdotisk og ikke er et resultat av systematisk undersøkelse. Den tasmanske kilehaleørnen er oppført som truet art.
Store rovfugler som ørn er spesielt utsatt for gigantiske vindturbinblader, siden de er avhengige av luftstrømmer for vedvarende flukt, men få aktivister og fuglevern-grupper klager når den naturlige flyveien til rovfugler står i veien for grønn fremgang. Den australske klimajournalisten Jo Nova har skilt seg ut fra mengden, og bemerket at i Tasmania ødelegger De Grønne naturen – igjen. «Det handler ikke om miljøet,» sa hun. Hun la til at det er planer om å bygge opptil 10 vindturbinanlegg på Tasmania.
Det handler ikke om miljøet i California heller, hvor USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen og mange andre rovfugler blir masseslaktet i vindturbinanleggene. Dette som følge av lovgivernes nylige beslutning om å lempe på kontrollen med beskyttelse av tidligere helt beskyttede arter, for å ikke hindre utbyggingen av fornybar energi. Imidlertid fortsetter det å dukke opp bevis for at slaktingen har pågått i årevis. I fjor ble NextEra, et av USAs største energiselskaper, bøtelagt med 8 millioner dollar etter at 150 ørner ble drept i vindturbinanleggene i åtte stater. I følge Golden Gate Audubon Society har et vindturbinkompleks i Altamont drept 75-100 kongeørner hvert år siden 1980-tallet.
Dyreslaktingen stopper selvfølgelig ikke ved store fugler. En rekke studier har pekt på ødeleggelsen av millioner av flaggermus og mindre fugler hvert år, av turbinblader med hastigheter som nærmer seg 241 km/t.
I Storbritannia begynner det å bli lagt merke til at grønn teknologi gir få arbeidsplasser. Gary Smith, lederen av Storbritannias største fagforening, sa nylig at lokalsamfunn langs Nordsjøen kan se vindturbinanlegg, «men ikke jobber med dem», og la til at mye av det grønne arbeidet ser ut til å være enten London-basert lobbyvirksomhet, eller å rydde bort døde dyr fra vindparkblader. «Det er vanligvis en mann i en robåt som plukker opp de døde fuglene», observerte han.
Det begynner å bli åpenbart at mange av de grønne teknologiene som foreslås for å erstatte fossilt brensel, har store miljøkostnader. Enten det er åpen koboltgruvedrift med barnearbeid, eller å grave ut store jordmasser for å bygge vindturbiner, og den forferdelige virkningen er helt åpenbar. Den typiske holdningen viser Audubon California Policy Director Mark Lynas, som sa at vi trenger fornybare energiressurser, og han ønsket ikke å se ørnedød «bli brukt mot ren energi».
Et annet område hvor det bryter ut økologikamper er på østkysten av Amerika, hvor hvaler strander ved kysten av New Jersey og New York i alarmerende antall. I første halvår i år har over 40 hvaler dødd på denne måten. Store områder av det lokale havet her blir omgjort til industrielle vindparker. Miljøforkjemperen Michael Shellenberger sier at de enorme anleggene forårsaker miljøskader i de tidligere uberørte farvannene. «Det er den største miljøskandalen i verden».
Vannet utenfor østkysten er viktige føde- og yngleplasser for store pattedyr som hvaler og delfiner, og for den sjeldne Nordkaper bardehvalen. Shellenberger har nylig publisert en dokumentar kalt Thrown to the Wind som viser hvaler truffet av skip, og ekkolodd med så høyt desibelnivå at det skiller mødre fra kalvene deres. Filmen viser miljøvernere med ekkolodd som måler 150 dBs til sjøs – tilsvarende rundt 90 dBs på land. På land vil dette tilsvare støyen fra en hårføner. For mennesker kan langvarig støy mye over 70 dBs begynne å skade hørselen.
Når de gigantiske turbinene er bygget, er det fare for at den enorme påvirkningen fra de gigantiske rotorbladene, vil forstyrre og drepe plankton og ødelegge matforsyningen til hvalene. Men for øyeblikket er alt rigget til fordel for den grønne lobbyen. Det vil det kreve mer enn bare en robåt full av vernede døde ørner for å stoppe de nye grønne vindbaronene.
Fra The Daily Sceptic, publisert 1 oktober 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light for Derimot.no. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Horrendous Number of Eagle Deaths From Wind Farms.
