oss 100 kroner!
Av Håkon Lutdal, tidligere oberstløytnant.
I den blodige og ubegripelige krigen i Ukraina, mellom naboer i slekt, er det ingenting som tyder på en snarlig slutt. Russland vil ikke gi seg før de erobrede områdene er sikret, minst, og Ukraina kriger på til disse områdene er gjenerobret, Krim inkludert.
Blant de mange som ikke har tro på at krigen kommer til å ende med en fullstendig seier for en av partene er den amerikanske eksperten som et halvt år på forhånd forutså invasjonen, Samuel Charap, tidligere rådgiver for president Obama, nå seniorforsker ved tankesmien «Rand». Seire i kriger oppnås enten ved at man demilitariserer den ene parten eller fjerner regjeringen. Charap er overbevist om at begge deler er utelukket. En fredsavtale, et politisk forlik, er usannsynlig på grunn av den sterke fiendtligheten som er vokst frem i løpet av krigen.
Les: The Case for Negotiating with Russia
Han hevder at den eneste sannsynlige stopp på krigen er en våpenhvile, men der partene ikke er enig om hvor den internasjonale grensen skal gå. Altså ikke ulik situasjonen før krigen, selv om det nå gjelder et større område.
Charam trekker en parallell til Koreakrigen som aldri har tatt slutt, men Nord- og Sør-Korea har levd ved siden av hverandre i 70 år. Grensen i Ukraina er ti ganger så lang, men lar seg overvåke med dagens midler.
Våpenhvile er en langt større sannsynlighet enn at det russiske flagget vil vaie i Kiev eller det ukrainske i Moskva. Men det er langt fram, kanskje flere våpenhviler før frontlinjen fryses til. Det er i dagens situasjon utelukket at Ukraina vil formalisere en slik løsning, med en president som er villig til å la sitt land tåle de største lidelser. Ingenting vil skje før verden tar tak i situasjonen og «overtaler» partene, hver for seg, til en slik løsning. Som i Korea vil det være en slags fred i form av fravær fra krig, selv om begge land er væpnet til tennene. Og Europa vil bli mer seg selv igjen. Er tiden inne for Vesten til å ønske fred?
Tidligere oberstløytnant Håkon Lutdal har hatt lederansvar i Unifil i Libanon, vært landslagssjef i friidrett og var en god 1500 meterløper. Han har også vært kommunaldirektør i Drammen kommune og sjef for Statens kantiner. Innlegget gjengis med Lutdals velvillige tillatelse.
