oss 100 kroner!
Av Ben Økland, leserinnlegg.
I dag tidlig, lørdag 14.10.2023, fikk jeg nærmest ”hakaslepp” av Pål Steigan på ”steigan Live”; ”Fiendebilder i sammenbruddets tid”. Vanligvis fremstår Steigan analytisk og aktuell. Det var han også denne gangen, men det var noe mer i tillegg: Jeg synes han nesten kunne sies å fremføre en preken over temaet nestekjærlighet – og det på en fortreffelig, pedagogisk måte.
Forleden dag kom jeg over en artikkel; ”EU issues civilizational ultimatum to Türkiye” (”https://www.rt.com/news/584799-eu-turkiye-civilizational-ultimatum/”). Margaritis Schinas, som er visepresident i Den europeiske kommisjonen, har forlangt at Tyrkia ”…enten åpent erklærer sin støtte til Nato, EU og ”the ethos of the West”, eller tar parti for Russland og et utvalg muslimske stater og militante grupper”.
Margaritis Schinas sitt krav til Tyrkia minner på ekkel måte om president Bush sitt beryktede utsagn etter ”9/11”: ”…enten er dere med oss eller mot oss”.
Presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan skal ha tilbudt at Russland og Tyrkia kan mekle i striden mellom Israel og Palestina. Begge er formidable diplomater, og landene har gode forbindelser med både Israel og Palestina. Men EU-kommisjonen skal tydeligvis ikke ha noe av en slik fredsmekling.
Vil EU/Nato helst ha mest mulig krig i Midt-Østen? En ”sivilisasjonskrig” hvor det såkalte ”vesten” og Israel sloss mot muslimske (og diverse andre) land? Var det ikke nok at USA/Nato sin krigføring mot Russland med ukrainere som kanonføde og slaktoffer nå ser ut til ”å gå på trynet” for dem?
Verdens største (amerikanske) hangarskip, som ganske nylig var i Oslo og Nord-Norge for å skremme Russland hadde ingen virkning. De enorme pengesummene (aller mest pr. innbygger fra Norge) for å støtte krigen mot Russland i Ukraina strakk ikke til. Skal en storkrig i Midt-Østen tjene som propagandamessig alibi for å ”gi opp tiltaket” i Ukraina?
For en gammel einstøing er Norge ikke til å kjenne igjen. Nato-propagandaen i presse og kringkasting har hatt sin virkning. Etter å ha gått i spissen for å ødelegge Libya, som var Afrikas mest velfungerende land, fikk Jens Stoltenberg sin belønning i form av å bli ny Nato-sjef. Alle partiene på Stortinget er i praksis blitt Nato-tilhengere. Opposisjon i utenriks- og krigssammenheng fins ikke lenger der i gården.
Rettsvitenskapen opererer med begrepet ”Grunnlovens ånd”. I praksis betyr det de logiske prinsipper og forutsetninger som må ligge til grunn, og være oppfylt, for at Grunnloven sine enkelte bestemmelser skal ”henge i hop”. Grunnloven skal tolkes ut fra at disse prinsippene og logiske forutsetningene tillegges sterkere vekt enn de enkelte paragrafene i loven.
Første setning i paragraf 1 lyder: ”Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.” Bestemmelsen er ”Grunnlovens hovedprinsipp”. Det fins ingen rettsgyldige prinsipper eller logiske forutsetninger som kan påberopes for å gi opp suvereniteten over, eller avhende, hele eller deler av landet til utenlandsk makt. Slike politiske beslutninger er i strid med både ”Grunnlovens ånd” og dens paragraf 1, og derfor ugyldige.
Av den grunn måtte det gjennomføres folkeavstemninger både i 1972 og i 1994. Landssvikerne på Stortinget og i regjeringen tapte begge gangene. Folket vant. Men like etter folkeavstemningen i 1994 viste det seg at EU-tilhengerne på Stortinget fikk seg til å innlemme landet under den såkalte EØS-avtalen, som innebar dype innhogg i norsk suverenitet og Stortingets lovgivningskompetanse.
Handlingen stred klart mot ”Grunnlovens ånd”, og nå strir vi med konsekvensene av sviket, bl.a. hver gang strømregningen kommer: Strømmen vår er viktig infrastruktur og skal være i folkets eie. Regjeringen sier at den kan ikke rette opp miseren, for landet er bundet av bestemmelsene under EØS- avtalen. Vel, så utvis et snev av handlekraft og forklar makthaverne i Brussel at dette skal vi ha slutt på, eller så sier Norge opp den fordømte EØS-avtalen!
Et nytt, opplagt og alvorlig grunnlovsbrudd skjedde relativt nylig: Styresmaktene våre, under regimet til Erna Solberg og uten at regimet til Jonas Gar Støre har protestert, har avstått norsk suverenitet over 4 områder til USA. Amerikanerne skal ha militærbaser der, og de kan ha hvilke våpen de vil på plassene, uten at norske myndigheter verken kan inspisere eller kontrollere.
Einar Gerhardsen sine krystallklare (og formelt stadig gjeldende) forbehold mot norsk Nato-medlemskap; ingen utenlandske baser eller atomvåpen i Norge i fredstid, er ikke lenger fem sure sild verdt. USA vil ha krig mot Russland, og (minst) 4 områder i landet er blitt opplagte målskiver for russiske atomvåpen. Det er absolutt like lite lystelig som at EU har overtatt styringen med strømmen vår.
Med amerikanske styrker i landet står vi framfor en tung jobb. Amerikanerne vil at i en krig mot Russland skal Europa bli kjernefysisk slagmark, og USA derfor kanskje slippe litt billigere unna. De vil nok ikke forlate besettelsene sine i Norge frivillig. Trolig blir vi nødt til å mobilisere heimevernet og jage dem ut.
Det beste er nok å arbeide for at krigen i praksis ikke blir noe av. Men når Nato-propagandaen bare får hatt sin virkning, så får vi nok av hatefulle og krigerske tullinger her på bjerget. Det ser neimen ikke lyst ut, akkurat.
Derfor er Pål Steigan sin ”preken over nestekjærlighetens evangelium” i dag tidlig veldig viktig. Se den gjerne to ganger.
