oss 100 kroner!
Den tidligere indiske diplomaten, M. K. Bhadrakumar, hadde en leseverdig beskrivelse av kanadisk diplomati i India i fredagens utgave av steigan.no: De skitne hendene til «de fem øynene». Han forteller der blant annet om den canadiske ambassadens, og de tilhørende konsulatenes, store antall ansatte (65 diplomater!) sett i forhold til den uhyre begrensede økonomiske samhandel med India (6,5 milliarder dollar) og også den nesten ikke eksisterende kulturelle utvekslingen mellom de to landene. Å utvikle disse forholdene, samt å stå til rådighet for sine egne borgere på kortere eller lengere besøk i landet er som kjent ambassadenes formål. Eller mer presist slik instruksen er for USA sine ambassader:
«Ambassadens funksjon er å beskytte og bevare forholdet mellom vertslandet og landet som ambassaden representerer (USA). Ambassaden tjener som et samhandlingspunkt mellom to land. Å bistå borgere som bor eller reiser til vertslandet er hovedformålet med en ambassade. Ambassade personalet kommuniserer med vertslandets regjerings representanter, media, lokale bedrifter, frivillige organisasjoner og private borgere for å samarbeide om gjensidige interesser»
Han konkluderer med at den canadiske ambassaden tydeligvis har en annen funksjon. Som spionsentral for USA og deres allierte. Hvordan ellers forklare 62 fulltids ansatte diplomater (nå 21 etter at India har utvist 41 av dem) og så lite økonomisk og kulturelt samarbeid?
Vel og bra.
Hvordan står det så til med de amerikanske ambassadene?
Den absolutt største ligger i Bagdad, Irak. Målt i kvadratmeter er den på størrelse med Vatikanstaten!!! På sin topp hadde ambassaden 15.000 ansatte knyttet til seg! I og for seg naturlig ettersom USA hadde invadert Irak og nå, som seierherre, var okkupasjonsmakten som styrte landet som en slags koloni. Riktignok med mange mer eller mindre pålitelige «innfødte» hjelpere (i Norge kalt Quislinger under 2. verdenskrig), men det var likevel behov for mange amerikanere. I dag er det (bare) i underkant av 400 ansatte.
USAs nest største ambassade blir bygget i øyeblikket. Den ligger i Beirut, Libanon! Et bitte lite land som grenser til Israel i sør og Syria i øst og nord. Du får plass til 33 land på størrelse med Libanon i Norges areal. Det bor 5,5 millioner mennesker i landet, hvorav en halv million er palestinske flyktninger. Ambassaden kommer til å koste 8 milliarder kroner og det samlede arealet er 18 hektar! Den blir altså nesten 5 ganger så stor som den ambassaden som USA har i Kina, som er en av USAs største handelspartnere.
USAs økonomiske samkvem med Libanon er ikke rare greiene. De eksporterer varer for ca. 800 millioner dollar til Libanon og importerer for 200 millioner dollar. Turister? Eller amerikanske besøkende? Glem det. Du kan telle dem selv om du ikke kan telle lengere enn til 100. Kulturell utveksling? Nesten ikke-eksisterende.
Ambassaden er omgitt av en kjempehøy mur, som i likhet med Israels murer på Vestbredden, går flere meter under bakken for å sikre at ingen kan grave seg under og dermed komme inn.
Hvilken funksjon har så denne enorme ambassaden?
Hva skal alle de hundrevis av ansatte drive med?
Hvem er egentlig de menneskene som skal ha ambassaden som sin arbeidsplass / base?
Den tredje største av de amerikanske ambassadene ligger i Islamabad, Pakistan. 15 hektar. Med plass til 2500 ansatte. Pakistan ligger på 54 plass av verdens land når det gjelder økonomisk samkvem med USA (USA eksporterer for under 3,2 milliarder dollar). Langt etter Norge, Costa Rica, Bahamas osv. Landet er heller ikke belemret med talløse amerikanske besøkende på ferie eller forretnings reiser. Faktisk nesten ingen!
Hva driver de ansatte da med?
Den fjerde største amerikanske ambassaden (i kvadratmeter) ligger, og holdt deg nå godt fast, i Jerevan, Armenia. Et land med 2.8 millioner innbyggere!!! Veldig få har hørt om landet og langt færre kan finne det på et verdenskart. Landet ligger på 118 plass når det gjelder økonomisk samkvem med USA. (USAs eksport beløper seg til 200 millioner dollar) Armenia er et land som nesten ingen amerikaner (eller noen andre for den sakens skyld) besøker. Likevel har ambassaden 400 ansatte! Hvis India syntes at Canada hadde for mange ambassadeansatte (61) til å dekke India, verdens folkerikeste nasjon, hva skal man da mene om USAs ambassade i Armenia. Med 7 ganger så mange ansatte! Og en befolkning som får plass i en av forstedene til New Dehli?
Spørsmålene går igjen:
Hvilken funksjon har ambassadene siden de nesten ikke har noen økonomiske oppgaver. Og heller ikke noen oppgaver knyttet til besøkende amerikanere?
Hva driver de ansatte egentlig med?
Hvem er egentlig de menneskene som har ambassaden som sin arbeidsplass?
Av naturlige grunner er det særdeles vanskelig å ha bevisbare svar på disse spørsmålene. Amerikanerne har ikke for vane å utgi lister over sine ansatte og deres gjøremål i ulike allierte og ikke så allierte land. Særlig når deres arbeid ikke tåler dagens lys, som når de forbereder og organiserer kupp mot landets myndigheter som for eks Chile, Brasil, Argentina, Colombia, Costa Rica, Indonesia m fl., iscenesetter folkeopprør mot den bestående folkevalgte regjeringen som i Ukraina, Georgia, Armenia, Iran, Hellas osv., organiserer mord på landets ledere som i Congo, Sør Vietnam osv. Da er det i ettertid at vi, gjennom frigitte dokumenter i CIA sine arkiver, får lese om hva ambassade personalet egentlig har holdt på med.
Men uten denne bevisbare kunnskapen kan vi likevel forholdsvis tydelig se at formålet med disse enorme ambassadene, med sine hundrevis / tusenvis av ansatte, ofte i helt perifere land, uten økonomisk eller kulturell betydning, ikke er å pleie de økonomiske og kulturelle båndene mellom USA og det aktuelle landet. Ei heller for å hjelpe amerikanske besøkende. Snarere er det snakk om direkte undergravende virksomhet som har som siktemål å sørge for at landet får en regjering – folkevalgt eller ikke – som setter USA sine interesser foran interessene til befolkninga i ambassadenes vertsland.
