De skitne hendene til «de fem øynene»

0
Spy vs Spy var en serie i magasinet Mad. Creative Commons

The Five Eyes – det eksklusive arrangementet for deling av etterretninger blant USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand driver spionasje i India med Canada som spydspiss. Canada er kjent for å lyve på vegne av USA og dets nærmeste allierte. India har skutt kraftig tilbake og har fortsatt noen piler i koggeret, skriver den pensjonerte indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar.

Av M. K. Bhadrakumar.

De sovjetiske myndighetene hadde i sin tid en smart måte å samle corps diplomatique eller CD-nummerskilt på kjøretøy som tilhørte fiendtlige lands diplomatiske oppdrag i en klynge. Det gjorde det enkelt for det overarbeidede trafikkpolitiet å lokalisere deres bevegelse i den vidstrakte Moskva-metropolen. Vi i India følger den alfabetiske rekkefølgen.

I følge russisk praksis hadde den kanadiske misjonen i Moskva en stolthet på listen over fiendtlige land – nummer 1. Canada er et land med uendelig naturlig skjønnhet og velstand med en forførende, avslappet livsstil. Imidlertid tok sovjeterne et annet mål på det som et fiendeland som opprettholdt en overdimensjonert diplomatisk tilstedeværelse i Moskva, ute av proporsjon til omfanget og volumet av det faktiske forholdet mellom de to landene, og dets ambassade som et hule av spioner som fungerte som B-laget til den amerikanske misjonen. Den ordningen tillot sannsynligvis amerikanerne å holde neglene rene mens de modige kanadierne dykket ned i undergrunnen og kom opp med møkka, og de vestlige etterretningsoperasjonene forvandlet seg ikke til et bilateralt problem på sovjetisk-amerikansk nivå.

Diplomatiets verden har skjulte kamre, og det er derfor det er vanskelig å være dømmende om utvisningen av kanadiske diplomater fra India. Det er imidlertid en viss klarhet, i den grad at mens regjeringen krevde at den kanadiske høykommisjonen skulle redusere sitt oppdrag med to tredjedeler, skal den også ha overlevert en liste over diplomatiske tjenestemenn den ville godta. Nå er det et viktig skille under omstendighetene. Tankegangen er ennå ikke presisert, men den tjener til å dempe Canadas etterretningsoperasjoner på indisk jord. The Five Eyes – det eksklusive arrangementet for deling av etterretninger blant USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand – har laget det til å gjøre det om til Wien-konvensjonen: å gjøre gjengjeld. Men Canadas handel med India var på sølle 6,5 milliarder dollar før Covid, dets kulturelle diplomati var ikke noe å skrive hjem om og de politiske utvekslingene var få og sjeldne. Ved første øyekast var stabsstyrken på 62 overdreven for å utføre legitime diplomatiske aktiviteter.

Ikke overraskende ble amerikanerne fornærmet over den indiske avgjørelsen. Selv om de i en sammenlignbar situasjon selv hadde kommet ned som et tonn murstein på Russland for en hendelse i 2018 som fant sted i Storbritannia – den påståtte forgiftningen av Sergei Skripal, en eks-russisk militær etterretningsoffiser som fungerte som en dobbeltagent for Storbritannias etterretningstjenester og bodde i Storbritannia etter en fangeutveksling med Moskva.

Den amerikanske administrasjonen kastet ut russiske diplomater fra konsulatene deres i Seattle (angivelig på grunn av dens nærhet til en amerikansk ubåtbase og Boeings operasjoner der), San Francisco og to diplomatiske annekser i New York og Washington og overtok ganske enkelt disse eiendommene, samtidig som de utviste 12 russiske diplomater fra deres oppdrag til FN i New York. Utenriksdepartementets direkte forklaring var: «USA tar denne handlingen i forbindelse med våre NATO-allierte og partnere rundt om i verden som svar på Russlands bruk av et kjemisk våpen av militærkvalitet på Storbritannias jord – den siste i sitt pågående mønster av destabiliserende aktiviteter rundt om i verden.» Punktum.

Les om Skripal-saka på steigan.no.

I ettertid ser Skripal-saken ut til å ha vært en orkestrert operasjon for å skape et alibi for et koordinert NATO-trekk mens stormskyene samlet seg over Ukraina for å summarisk redusere den russiske diplomatiske tilstedeværelsen over hele den vestlige verden. (Til dags dato har ikke Storbritannia svart på de mange russiske forespørslene om å fremlegge bevis.)

Akk, det er ikke godt å vite hvor mange av disse 41 diplomatene som ble trukket fra konsulatene i Chandigarh, Kolkata, Mumbai og Chennai som var etterretningsfolk. Konsulater er ofte der nøkkeloperatører fra utenlandske etterretningstjenester er utplassert, gitt de avslappede arbeidsforholdene på steder som er dobbelt fjernt fra de årvåkne øynene til det ressurssterke kontraetterretningsregimet i den nasjonale hovedstaden. (Skripal ble bosatt i Salisbury, katedralbyen nær de forhistoriske Stonehenge-ruinene hvorfra han fortsatte å jobbe for MI6.)

Washington svelger fornærmelsen over den indiske aksjonen av visse tvingende grunner. Biden-administrasjonen koordinerte utarbeidelsen av Five Eyes-saken angående indisk involvering i drapet på Nijjar, og forsikret deretter Ottawa om at Washington ville gi dem ryggdekning til å sette tommeskruene på Delhi. Antagelig påførte den indiske utvisningen en del skade på Khalistan-filen til Five Eyes, som retter seg mot land som Russland, Kina eller Iran som kvalifiserer som fiender eller Tyrkia, India eller Vietnam som er vanskelige partnere hvis politikk påvirker vestlige interesser i stor grad.

Les: India vil ikke la seg mobbe inn i USAs rekker

For la det være klart at da inderne slo tilbake mot Ottawa med en uventet voldsomhet, gikk Washington inn for å hjelpe sin Five Eyes-partner. Men USAs dilemma er at de umulig kan ta den krigerske John Wayne-holdningen som de gjorde med Russland. Poenget er at det «definerende partnerskapet» med India utgjør kjernen i USAs strategi for å hindre Kina fra å utfordre landets globale overherredømme, som må isoleres fra spionbyråenes intriger.

Når det er sagt, kan Biden-administrasjonen heller ikke være uvitende om at Delhi bøyer seg bakover for å ignorere den verbale hånen fra Washington om Nijjar-saken som er ganske overfladisk. Det uuttalte budskapet fra vår nasjonalistiske regjering er ganske klart: ikke gni nesen i støvet. Det er egentlig ikke for mye å forvente. I mellomtiden er planleggingen av 2+2-dialog med USA smart diplomati – en betimelig påminnelse om at India er en gås som legger gullegget.

Imidlertid er kjernespørsmålet her at Five Eyes-operasjonene på indisk jord har antatt en subversiv karakter. Det hele begynte med at vår mangelfulle holdning til CIA-penetrering utnyttet vår «unipolare knipe». Et utgangspunkt kan derfor være å kjøre en fin kam gjennom Wikileaks diplomatiske dokumenter. Gjør det til en ovenfra-og-ned-tilnærming.


Denne artikkelen ble først publisert av The New Indian Express.

Forrige artikkelStrømprisen hopper igjen – til tross for rekordhøye vannmagasiner
Neste artikkelPandeminarrativene – denne gangen SSB
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.