oss 100 kroner!
Til tross for at man vet at faren for myokarditt i relasjon til mRNA-vaksinering er høyere hos unge individer, ønsker nå norske sykehus, som del av et internasjonalt prosjekt, å injisere barn mellom 5 og 12 år eksperimentelt med mRNA-vaksiner. Et forhold som i ytterligere grad styrker Norges tradisjonsrike posisjon som et nyttig redskap for farmasøytisk industri.
Covid utgjør ingen risiko for barn
Allerede I 2021 uttalte tidsskriftet Nature seg slik om Covid-19-infeksjon hos barn og unge:
«Dødsfall fra COVID ‘utrolig sjelden’ blant barn. Studier finner at den totale risikoen for død eller alvorlig sykdom fra COVID-19 er svært lav hos barn.»
Likevel hastegodkjente det Europeiske legemiddelverket (EMA), i forkant av ferdigstilte sikkerhetsstudier, mRNA-injeksjonene for barn og unge samme år. Forholdet medførte at norske myndigheter åpnet for «skolevaksinering», hvilket la grunnlag for forledelse av de foresatte som dermed oppfattet injeksjonen som trygg og derav samtykket til å utsette sine barn for denne terapiformen.
Skal forske på barn i aldersgruppen 5-12 år
Til tross for at mRNA-vaksinene i utgangspunktet aldri var tiltenkt barn, ser man at norske myndigheter nå ønsker å bidra til videre forskning på denne typen genterapi til barn og unge.
I det skriftlige materialet man nå finner på norske sykehus annonseres det etter barn i alderen 5-12 år for et 12 måneder langt forskningsprosjekt. Intensjonen er å evaluere effekten av én versus to mRNA-doser, ved allerede gjennomgått Covid-infeksjon. Forskningen er tilknyttet et internasjonalt prosjekt med pågående implementeringsprosess i flere europeiske land. I Norge er lege Camilla Tøndel, ved Haukeland universitetssykehus, ansvarlig. Prosjektet gjenfinnes hos REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) under ID nummer: 442797.
https://helse-bergen.no/kliniske-studier/fase-2-studie-effekt-og-sikkerhet-ved-redusert-doseregime-pa-covid-19-vaksine-gitt-til-barn-som-har-gjennomgatt-covid-19-infeksjon-covacc
https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=2552365
https://vaccelerate.eu/clinical-studies-2/
Høy risiko og manglende hensiktsmessighet
Studien – som tar sikte på å eksponere barn for mRNA-genterapi i hensikt av å vurdere en mulig forsterkning av immunitet for et virus som i utgangspunktet ikke medfører risiko for aldersgruppa – åpner for spørsmål rettet mot hensiktsmessighet i relasjon til risiko. Det mangelfulle nyttegrunnlaget ville under normale omstendigheter aldri sluppet gjennom kriteriene hos REK. For øvrig er det ikke kun nytteaspektet som kan diskuteres i denne sammenhengen. Man bør også ta høyde for at noen av de mer alvorlige bivirkningene fra mRNA-injeksjonene nettopp ble observert blant unge i form av blant annet perikarditt og myokarditt – sannsynligvis som følge av den mer vitale immunresponsen man gjenfinner hos yngre individer. Ved siden av antatt rent autoimmune forhold må man også ta overhyppighet av menstruasjons- og blødningsforstyrrelser med i betraktningen.
Et ytterligere forhold baserer seg på foreldrenes grad av informert samtykke – et aspekt nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 – hvor det skal forsikres om at informasjonen knyttet til intervensjonen er forstått også i et konsekvensperspektiv. Allerede her feiles det grovt, da den eksperimentelle behandlingen omtales som vaksine, og ikke genterapi, hvilket automatisk undergraver muligheten til å innhente adekvat informasjon for de berørte. Et fåtall foreldre er kjent med at norske myndigheter i juni 2020 endret definisjonen av profylaktisk genterapi til vaksiner. Et aspekt med betydning for det juridiske, medisinske og informasjonsrelaterte grunnlaget ved et samtykke.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-34-l-20192020/id2682309/?q=vaksiner&ch=1#match_0
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Rent teknisk snakker man altså om forskning uten nytteeffekt i kombinasjon med aldersbetinget elevert risiko for bivirkninger til en eksposisjonsgruppe uten samtykkekompetanse, ytterligere forsterket av sannsynlig retorisk og definisjonsmessig betinget mangelfullt samtykkegrunnlag hos de foresatte.
Unge spesielt utsatt for myokarditt
Faren for å utvikle myokarditt øker betraktelig etter andre dose av mRNA-vaksinen. Spesielt utslagsgivende er fenomenet hos unge mannlige individer. Hele 6 studier viser en sammenheng.
«Seks studier rapporterte en forekomst på over 15 tilfeller per 100 000 personer (eller doser) hos menn i alderen 12–24 etter dose 2 av en mRNA-basert vaksine.»
«Siden da har det imidlertid dukket opp rapporter som finner at risikoen for myokarditt er mye høyere hos visse undergrupper av mennesker. I en analyse fra Centers for Disease Control (CDC) av 1626 tilfeller av myokarditt rapportert til Vaccine Adverse Reporting System (VAERS) etter mRNA-basert COVID-19-vaksinasjon, var 1195 (73%) yngre enn 30, 82% (1265/ 1538) oppstod etter den andre dosen og 82 % (1334/1625) var menn. Ytterligere publiserte analyser har støttet disse dataene ved å vise at de med høyest risiko for myokarditt er menn under 30 år som får en andre mRNA-vaksinedose.»
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9880674/
Barnas DNA kan skades permanent
Det er som nevnt hensiktsmessig å ha forforståelse av det genterapeutiske fundamentet i mRNA-vaksinens natur. Fenomenet revers transkriptase er et velkjent fenomen der RNA transkriberes til DNA. En prosess som åpner for permanent integrasjon og endring av arvematerialet. Forholdet ble beskrevet allerede tidlig i 2022, med omfattende forskning relatert til Pfizer-BioNTech-vaksinen hvor man in vitro observerte integrasjon i humane leverceller allerede 6 timer etter injeksjon av mRNA.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35723296/
«Preclinical studies of COVID-19 mRNA vaccine BNT162b2, developed by Pfizer and BioNTech, showed reversible hepatic effects in animals that received the BNT162b2 injection. Furthermore, a recent study showed that SARS-CoV-2 RNA can be reverse-transcribed and integrated into the genome of human cells. In this study, we investigated the effect of BNT162b2 on the human liver cell line Huh7 in vitro. Huh7 cells were exposed to BNT162b2, and quantitative PCR was performed on RNA extracted from the cells. We detected high levels of BNT162b2 in Huh7 cells and changes in gene expression of long interspersed nuclear element-1 (LINE-1), which is an endogenous reverse transcriptase. Immunohistochemistry using antibody binding to LINE-1 open reading frame-1 RNA-binding protein (ORFp1) on Huh7 cells treated with BNT162b2 indicated increased nucleus distribution of LINE-1. PCR on genomic DNA of Huh7 cells exposed to BNT162b2 amplified the DNA sequence unique to BNT162b2. Our results indicate a fast up-take of BNT162b2 into human liver cell line Huh7, leading to changes in LINE-1 expression and distribution. We also show that BNT162b2 mRNA is reverse transcribed intracellularly into DNA in as fast as 6 h upon BNT162b2 exposure.”
Anvarsfraskrivelse
Tatt de historiske aspektene i betraktning – er ikke den beskrevne forskningskulturen et nytt fenomen. Den norske befolkningen er grunnet sin homogenitet, attraktiv for medisinske eksperimenter – hvor den iboende dugnadsånden heller ikke synes å være til hinder.
https://steigan.no/2021/07/norge-med-tradisjon-for-barn-og-unge-som-forsoksrotter/
Før man tillater myndigheter eller industri å injisere ens barn eksperimentelt, kan det være fornuftig å undersøke hvordan det har gått med de som tidligere har lagt seg på forskningens offeralter – hvor selv ikke alvorlig hjertesykdom innfrir nevneverdige i kompensasjonslotteriet.
«Theodor trodde han skulle dø av koronavaksinen – fikk 2.000 kr i erstatning. Det er klart jeg er skuffet, sier Theodor Huseby Grøtterød (20). Han er en av 56 som har fått erstatning etter koronavaksinen i Norge.»
En lengre utgave av artikkelen er opprinnelig publisert hos Fritt Vaksinevalg 18.10.2023
