«Netanyahu er ferdig»

13. oktober 2023

Bibi-doktrinen – Netanyahus tro på at han kunne kontrollere Hamas – kompromitterte israelsk sikkerhet og har nå utløst en blodig krig.

For tiår siden brukte jeg tre år på å skrive The Samson Option (1991), en exposé – avsløring – av amerikanske presidenters uuttalte politikk, som gikk tilbake til da Dwight Eisenhower så en annen vei mens Israel begynte prosessen med å bygge en atombombe. Rett eller galt for Israel, i kjølvannet av Holocaust, var ikke poenget med boken. Poenget mitt var at det Amerika gjorde var kjent i hele den tredje verden, som det den gang ble kalt, og vår dobbelthet, gjorde bekymringene våre for spredningen av atomvåpen til enda et eksempel på amerikansk hykleri. Siden den gang har andre foretatt langt mer omfattende studier, ettersom noen av de høyest klassifiserte israelske og amerikanske dokumentene har blitt offentlige.

Jeg valgte å ikke dra til Israel for å forske i frykt for å komme på kant med israelsk nasjonal sikkerhetslovgivning. Men jeg fant israelere bosatt i utlandet som hadde jobbet med det hemmelige prosjektet og var villige til å snakke med meg når jeg indikerte at jeg hadde informasjon fra amerikanske etterretningsfiler. De som jobbet med så høyt klassifisert materiale har vært lojale mot Israel, og noen få av dem ble livslange venner av meg. De har også holdt seg i nær kontakt med tidligere kolleger som oppholdt seg i Israel.

Dette er en beretning om den siste ukens forferdelige hendelser i Israel, slik det er sett av en veteran fra Israels nasjonale sikkerhetsapparat med innsidekunnskap om nylige hendelser.

Det viktigste jeg trengte å forstå, fortalte den israelske innsideren til meg, er at statsminister Benjamin Netanyahu «er ferdig. Han er en vandrende død mann. Han vil bare bli sittende til skytingen stopper opp . . . kanskje en måned eller to til.» Han fungerte som statsminister fra 1996 til 1999 og igjen, som leder av det høyreorienterte Likud-partiet, fra 2009 til 2021, og kom tilbake for en tredje periode på slutten av 2022. «Bibi var alltid motstander av Oslo-avtalen fra 1993,» sa insiderern, som i utgangspunktet ga de palestinske myndighetene nominell kontroll over både Vestbredden og Gazastripen. Da han kom tilbake til embetet i 2009, fortalte insideren videre: «Bibi valgte å støtte Hamas» som et alternativ til de palestinske myndighetene, «og ga dem penger og etablerte dem i Gaza.»

Det ble inngått en ordning med Qatar, som begynte med israelsk godkjenning til å sende hundrevis av millioner dollar til Hamas-ledelsen. Insideren fortalte meg at «Bibi var overbevist om at han ville ha mer kontroll over Hamas med Qatari-pengene – la dem av og til skyte raketter inn i det sørlige Israel og ha tilgang til jobber inne i Israel – enn han ville ha med de palestinske selvstyremyndighetene. Han tok den risikoen.

«Det som skjedde denne uken,» sa insideren, «var et resultat av Bibi-doktrinen om at du kunne lage en Frankenstein og ha kontroll over den.» Angrepet fra Hamas var et direkte resultat av en avgjørelse Bibi tok, mot protest fra lokale militærsjefer, «om å la en gruppe ortodokse bosettere feire Sukkot på Vestbredden.» Sukkot er en årlig høstferie som minnes jødenes forfedres reise inn i dypet av ørkenen. Det er en ukelang festival som blir observert ved å bygge en utendørs midlertidig struktur kjent som en sukkah der alle kan dele slik mat som deres forgjengere spiste og kjenne kontakt med innhøstingssesongen.

Forespørselen kom på et tidspunkt med ekstrem spenning over en annen hendelse på Vestbredden der jødiske bosettere, ifølge Associated Press,6. oktober ,«stormet gjennom en allerede opphetet landby» og drepte en 19 år gammel arabisk mann. Ungdommens død, la AP-rapporten til, «markerte det siste i en økning i israelsk-palestinske kamphandlinger som så langt i år har drept nesten 200 palestinere – de høyeste årlige dødstallene på omtrent to tiår.»

Sukkot-feiringen, holdt i nærheten av en palestinsk landsby kjent på hebraisk som Haware, ville ha behov ekstraordinær beskyttelse, gitt anspentheten etter den siste voldsomheten, og de lokale israelske militærmyndighetene, med godkjenning av Netanyahu, beordret to av hærens tre bataljoner, hver med rundt 800 soldater, som beskyttet grensen til Gaza, til å flytte fokus til Sukkot-festivalen.

Det vil komme et militært svar, sa insideren, og bemerket at 360.000 reservister har blitt kalt opp. «Det pågår en stor debatt om strategi. Det israelske luftforsvaret og marinens spesialstyrker er klare til å handle, men Bibi og den militære ledelsen har alltid favorisert de høyteknologiske tjenestene. Den regulære hæren har først og fremst blitt brukt som sikkerhetsvakter på Vestbredden. . . . Realiteten er at bakkestyrkene ikke er trent for kamp. Ikke misforstå – det er tillit til troppens ånd, men ikke til deres evne til å lykkes i den ‘spesielle situasjonen’ som soldatene ville stå overfor i et bakkeangrep» i ruinene av den tungt bombede Gaza by.

Reservistene gjennomgår nå krasjtrening og en avgjørelse om hva de skal gjøre kan komme innen slutten av denne uken, sa insideren. I mellomtiden inkluderer den nåværende bombingen av sivile mål – leilighetsbygg, sykehus og moskeer – ikke lenger en symbolsk sivil beskyttelse. I tidligere angrep i Gaza by, sa han, ville det israelske luftvåpenet ofte slippe en liten bombe på taket av et sivilt anlegg som skulle treffes – det ble kalt «et bank på taket» – som teoretisk sett ville varsle ikke-stridende om å flykte fra bygningen. Det skjer ikke i de nåværende bombeangrepene som går døgnet rundt.

Når det gjelder et bakkeangrep, fortalte insideren meg at det er et brutalt alternativ under vurdering, som kan beskrives som Leningrad-tilnærmingen, med henvisning til den berømte tyske innsatsen for å sulte ut byen som nå er kjent som St. Petersburg under andre verdenskrig. Nazistenes beleiring varte i nesten 900 dager og dødstallet var minst 800 000, muligens mange flere. Det er kjent at Hamas-ledelsen og mye av dens arbeidskraft «lever under jorden», og Israels mål er å ødelegge så mye av denne arbeidskraften «uten å forsøke et tradisjonelt hus-til-hus-angrep».

Insideren la til at noen israelere ble «engstelige» av de første uttalelsene fra verdensledere i Tyskland, Frankrike og England, som i ett tilfelle erklærte sin fulle støtte for en umiddelbar reaksjon, men la til at det burde skje etter rule-of-law . President Biden forsterket dette poenget i en ikke-planlagt opptreden på en konferanse for jødiske ledere i Det hvite hus onsdag ved å poengtere at han nylig hadde fortalt Netanyahu: «det er virkelig viktig at Israel, med all sinnet og frustrasjonen og bare…—jeg vet ikke hvordan man skal forklare det – det som finnes, er at de opererer etter krigens regler – krigens regler. Og det ér regler for krig.»

Alternativet som nå vurderes, sa den israelske insideren til meg, er å fortsette isolasjonen av Gaza by når det gjelder strømforsyning og levering av mat og andre livsviktige varer. «Hamas har nå bare en to- eller tre-dagers forsyning med renset vann, og det, sammen med mangel på mat,» ble jeg fortalt, «kan være nok til å skylle ut hele Hamas.» På et tidspunkt, sa han, kan Israel være i stand til å forhandle om løslatelse av noen fanger – kvinner og barn – i retur for mat og vann.

«Den store debatten i dag,» sa han, «er om man skal sulte Hamas ut eller drepe så mange som 100 000 mennesker i Gaza. En israelsk antagelse er at Hamas, som har mottatt så mye som 1,6 milliarder dollar fra Qatar siden 2014, ønsker å bli sett på som et overhode som tar vare på sitt folk. Han fortsatte: «Nå som president Biden sier at de er en terrorstat, kan Hamas ha grunn til å ønske å bli sett på som mindre fiendtlig, og det kan være en mulighet for rolig og rasjonell diskusjon om fanger – og løslatelse av noen av dets israelske gisler, som begynner med kvinner og barn.» De andre fangene vil bli behandlet som krigsfanger, sa han, og deres løslatelse kan forhandles, slik det har skjedd tidligere.

Men, la insideren til, «jo mer vi alle ser» av Hamas’ brutalitet på TV og «jo mer Hamas blir sett på som en annen ISIS, tiden blir knapp.»

Realiteten, sa han, er at Hamas ikke er rasjonelle og ikke er i stand til noen forhandlinger, og Qatar vil ikke gripe inn. Og, med unntak av internasjonal eller tredjeparts intervensjon, kan det bli en generell bakkeinvasjon med utallige dødsfall for alle sider og for alle fanger.

Beslutningen om å invadere med full kraft er Israels, og den er ennå ikke tatt.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh: