oss 100 kroner!
Vi er ikke godt nok forberedt
Av Romy Rohmann.
Riksrevisjonens rapport som kom 19. oktober, konkluderer om matsikkerhet: Vi er ikke godt nok forberedt. Regjeringa har ikke gjort jobben sin, sjøl om dette har vært snakket om, skrevet om og gitt lovnader om, så står vi altså der med en knusende rapport.
Det er kritikkverdig at arealressursene i jordbruket ikke forvaltes på en fullt ut bærekraftig måte, blant annet ved at betydelige jordbruksarealer av god kvalitet omdisponeres og bygges ned.
Det er ikke tilfredsstillende at Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i dagens norske matvareberedskap ikke har gjort bedre forberedelser dersom det skulle oppstå vesentlig svikt i tilgangen på mat eller fôr.
I ei pressemelding sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen:
En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. – God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag.
Hva betyr matsikkerhet: Matsikkerhet innebærer at befolkningen til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang på nok og trygg mat. I Norge skal dette sikres gjennom nasjonal produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og handel.
60 prosent av all maten vi spiser er enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyrnæringen og oppdrettsnæringen.
I de siste årene har det i behandlingen av jordbruksoppgjøret blitt lagt til grunn at matproduksjonen skal økes med grunnlag i norske ressurser.
Stortinget har lagt stor vekt på å ta vare på eksisterende jordbruksareal og begrense at jordbruksarealer omdisponeres til andre formål. De har siden 2004 vedtatt stadig strengere jordvernmål.
Som vi ved flere anledninger har skrevet i artikler her på steigan.no har våre regjeringer og ansvarlige myndigheter totalt neglisjert Norges matsikkerhet.
Vi har ei regjering som bryter egne løfter, både i det de lovte i jordbruksavtalen og i Hurdalsplattformen.
Det er ikke til å stikke under stol at det var store forventninger til denne regjeringa både fordi SP er en del av den og fordi Hurdalsplattformen hadde noen klare mål om landbrukspolitikken som var svært etterlengta. Det var formulert minst 46 mål for landbruk og mat i denne regjeringserklæringa.
På tross av et tydelig uttalt mål om å ta vare på dyrka jord, og ikke omregulere LNF områder skjer dette stadig. (LNF-område er forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder.)
Tall fra 2022 viser at det gjøres vedtak om omdisponeringer av både dyrka jord og dyrkbar jord. I 2022 ble det gitt tillatelse til å bygge ned 3509 dekar dyrka jord, dette er over jordvernmålet på maksimalt 3000 dekar.
Det ble også tillatt omdisponert 4254 dekar dyrkbar jord i 2022. Dette er jord som kan dyrkes opp til å bli matjord.
Riksrevisjonen anbefaler på side 26 og 27 i rapporten dette:
• Landbruks- og matdepartementet legger fram en vurdering av hvilke virkemidler – både eksisterende og eventuelle nye – som kan bidra til å øke selvforsyningen og som samtidig tar hensyn til forbrukernes preferanser og markedssituasjonen
• Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid utreder om virkemidlene bør styrkes for å beskytte jordbruksarealene
• Landbruks- og matdepartementet systematisk overvåker utviklingen i dreneringsaktiviteten i jordbruket og legger fram en vurdering av eventuelle andre virkemidler for å øke omfanget av drenert jordbruksareal
• Landbruks- og matdepartementet forsterker oppfølgingen av at driveplikten håndheves, spesielt for drivverdige jordbruksareal av god kvalitet
• Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet etablerer felles dimensjonerende planforutsetninger for den norske mat- og forsyningsberedskapen
• Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet i samarbeid utarbeider et anslag for Norges selvforsyningsevne og utreder hvordan kostholdet og matproduksjonen i jordbruket, havbruket og fiskeriene ved behov kan omstilles ved kortvarige eller langvarige kriser.
• Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet i samarbeid gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning som også inkluderer en vurdering av situasjoner med en ikke velfungerende internasjonal handel
Dette skrives i rapporten side 8, Konklusjoner:
• Mye av maten er importert, men forvaltningen kjenner ikke potensialet for å omstille verken produksjonen eller vårt forbruk i en krisesituasjon.
• Norge kan bli mer selvforsynt med mat ved å øke kornproduksjonen, men dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige for å oppnå økt produksjon.
• Arealressursene i jordbruket forvaltes ikke på en fullt ut bærekraftig måte.
- Dreneringsaktiviteten er lavere enn behovet, noe som svekker både
- produksjonsgrunnlaget og produktiviteten i jordbruket.
- Betydelige jordbruksareal av god kvalitet bygges ned og omdisponeres,
- noe som svekker produksjonsgrunnlaget.
- Det er svakheter ved bruken av virkemidlene som skal ivareta dyrka og
- dyrkbar jord.
- Store jordbruksarealer av god kvalitet er ikke i drift, og oppfølgingen av
- driveplikten er svak.
• Beredskapsplanleggingen på matsikkerhetsområdet er mangelfull.
- Myndighetene overvåker kontinuerlig markedene og verdikjedene for mat.
- Myndighetene har ikke vurdert ulike hendelser som kan medføre vesentlig
- svikt i tilgangen på mat.
- Myndighetene mangler felles mål for beredskapsplanleggingen.
Hele rapporten kan leses her:
På hjemmesida til Forskning.no kan vi lese fredag 20. oktober:
Det finnes ikke gode nok planer om flere uheldige hendelser med store konsekvenser inntreffer samtidig, ifølge riksrevisoren.
«Derfor er det usikkert om dagens beredskap knyttet til matsikkerhet vil være tilstrekkelig til å håndtere slike situasjoner», står det i rapporten.
Så hva skjer om båtene, trailerne og flyene med mat fra alle verdens kanter, slutter å komme?
Det kommer an på hvor brått denne situasjonen oppstår, sier seniorrådgiver Lars Johan Rustad. Han jobber med landbruksøkonomisk analyse på Nibio.
Det er også et spørsmål om importkrisen vil vare i måneder eller år.
Ved en kortere forsyningskrise har vi store lagre av kjøtt. Og Norge er selvforsynte med kjøtt, melk og egg, ifølge Lars Johan Rustad fra Nibio.
Det vil raskt oppstå mangel på hvetemel til grøt, brød og kaker. I dag kommer rundt halvparten av hveten fra utlandet.
Og vi kan ikke lenger hente korn fra kriselagre.
Bilde fra sprengingen av kornsiloen på Frya i Gudbrandsdalen i juni: Gudbrandsdalen: Sprenger kornsilo – VGTV
Det vi ser er at folk forstår at de må ta ansvar selv, preppekulturen vokser.
Prepping Kommer av det engelske ordet preparedness eller «det å være forberedt». Egenberedskap er et norsk ord for det samme. Handler om å forberede seg på mulige kriser og naturkatastrofer, slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv. Slike mulige kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser. Det kan også handle om personlige situasjoner som å bli arbeidsløs eller å oppleve tøffe værforhold. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har lagd nettstedet Sikker hverdag med mer informasjon om blant annet egenberedskap.
Det er en trend nå med at flere søker opp artikler om prepping på internett. Det finnes også tegn til at preppekulturen vokser.
Elias Mellander, forbrukerforsker og etnolog ved Center for Consumer Research ved Handelshögskolan ved Göteborgs universitet, studerer den svenske preppingkulturen, og ser grunnleggende forskjeller i hvordan folk forbereder seg under den pågående krisen sammenlignet med pandemien.
Samtidig mener han at ustabiliteten i omverdenen nå gjør at holdningen til prepping er i endring. Mellander sier videre:
Blant de jeg har intervjuet er det mange som oppgir at folk rundt dem pleide å se på preppingen deres som sær, for ikke å si merkelig, men at pandemien økte forståelsen og interessen til de rundt dem. Intervjuobjektene jeg har snakket med siden krigsutbruddet oppgir at de nå er i en lignende situasjon, hvor folk rundt dem henvender seg til dem for å få råd.
https://www.gu.se/nyheter/forandrat-preppingbeteende-i-krigets-skugga
Vi skreiv dette på steigan.no i juni:
Kommer du til å trenge mat framover eller har du det du trenger sjøl? Det er ingen grunn til å stole på at myndighetene tar ansvar.
Lurer du på hva som kommer til å skje med landbruket og matforsyningen i landet vårt framover? Tenker du at våre ansvarlige politikere og myndigheter har en plan dersom matforsyningen skulle svikte og har du tillit til at de vil ta ansvar og sørge for befolkningen i dette landet? Kanskje du bør tenke om igjen?
Og vi avslutta artikkelen slik:
Nå er det snart slutten på juni, det meste av det som skal i jorda er i jorda, lam og kalver rusler rundt og forhåpentligvis skal noen av dyra til seters for å bli feite. Dersom utmarka ikke er overtatt av vindturbiner eller hyttefolk.
Men tilbake til start: Har du det du trenger på lager for en tilstrekkelig tidsperiode eller har du fått deg en beredskapshage? Kanskje du har en matprodusent du kjøper direkte fra eller kjenner en bonde. Det kan være en lur ide å skaffe seg noen kontakter, noen byttegrupper – for det ser dårlig ut med myndighetenes beredskap.
