Jeffrey Sachs: Utover den neokonservative fiaskoen i Ukraina

0
Franske soldater observerer en multinasjonal NATO-kampgruppeøvelse i Cincu, Romania, 27. april 2022. (NATO, Flickr, CC BY-NC-ND 2.0)

Fire hendelser har knust NATOs pådriv for utvidelse østover. Nå vil beslutninger fra USA og Russland bety enormt mye for hele verdens fred, sikkerhet og velvære.

Jeffrey Sachs.

Av Jeffrey D. Sachs Common Dreams, 4. oktober, 2023

Vi går inn i sluttfasen av den 30-årige amerikanske neokonservative fiaskoen i Ukraina. Neocon-planen med  å omringe Russland i Svartehavsregionen, utført av NATO, har mislyktes. USA og Russlands beslutninger vil nå bety enormt mye for fred, sikkerhet og velvære for hele verden.

Fire hendelser har knust de nykonservatives håp om NATO-utvidelse østover, til Ukraina, Georgia og videre.

Den første er ukomplisert. Ukraina har blitt ødelagt på slagmarken, med tragiske og forferdelige tap. Russland vinner utmattelseskrigen, et utfall som var forutsigbart fra starten av, men som de neokonservative og mainstream media fortsetter å benekte.

Den andre er kollaps i støtten i Europa for den amerikanske neocon-strategien. Polen snakker ikke lenger med Ukraina. Ungarn har lenge motarbeidet de nykonservative. Slovakia har valgt en anti-neocon regjering. EU-ledere – inkludert Frankrikes president Emmanuel Macron, Italias statsminister Giorgia Meloni, Spanias fungerende statsminister Pedro Sanchez, Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, Storbritannias statsminister Rishi Sunak og andre – har uttrykt misbilligelsesvurderinger langt høyere enn godkjenninger.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, til venstre, og Spanias statsminister Pedro Sánchez i juni 2022 under NATOs toppmøte i Madrid. (VG Nett)

Det tredje er kuttet i USAs økonomiske støtte til Ukraina. Grasrota i det republikanske partiet, flere av partiets presidentkandidater og et økende antall republikanske medlemmer av Kongressen motsetter seg mer utgifter til Ukraina. I forslaget om å holde regjeringen i gang, fjernet republikanerne ny økonomisk støtte til Ukraina. Det hvite hus har bedt om ny bistandslovgivning, men dette blir en kamp i motbakke.

Et bilde som inneholder konstruksjon, statue, kuppel, kunst

Automatisk generert beskrivelse
Interiør av U.S. Capitol rotunda fra bak statuen av George Washington, som viser en del av Constantino Brumidis «Frieze of American History.» (Matt H. Wade, Wikimedia Commons,CC BY-SA 3.0)

Den fjerde, og mest presserende fra Ukrainas synspunkt, er sannsynligheten for en russisk offensiv. Ukrainas tap er på hundretusener, og Ukraina har brukt opp og brent gjennom artilleri, luftvern, stridsvogner og andre tunge våpen. Russland vil trolig følge opp med en massiv offensiv.

De nykonservative har skapt fullstendige katastrofer i Afghanistan, Irak, Syria, Libya og nå Ukraina. Det amerikanske politiske systemet har ennå ikke stilt de neokonservative til ansvar, siden utenrikspolitikken utføres med lite offentlig eller kongress-gransking til dags dato. Mainstream media har tatt parti med slagordene til de nykonservative.

Et bilde som inneholder person, utendørs, mann, klær

Automatisk generert beskrivelse
Victoria Nuland, en fremtredende neokonservativ som nå fungerer som USAs fungerende viseutenriksminister, på politiets patruljetreningssted i Kiev 16. mai 2015, da hun var assisterende utenriksminister. (USAs ambassade Kyiv, Flickr)

Ukraina står i fare for økonomisk, befolkningsmessig og militær kollaps. Hva bør den amerikanske regjeringen gjøre for å møte denne mulige katastrofen?

Det haster med å endre kurs. Storbritannia råder USA til å eskalere, ettersom Storbritannia sitter fast i imperiedrømmer fra det 19. århundre. Amerikanske neocons sitter fast i imperialistisk storskryt. Kjøligere hoder trenger raskt å vinne frem.

President Joe Biden bør umiddelbart informere president Vladimir Putin om at USA vil avslutte NATO-utvidelsen østover hvis USA og Russland kommer til en ny avtale om sikkerhetsordninger. Ved å avslutte NATO-utvidelsen kan USA fortsatt redde Ukraina fra de politiske fiaskoene de siste 30 årene.

Biden bør gå med på å forhandle om en sikkerhetsordning av den typen, men ikke presise detaljer, i Putins forslag fra 17. desember 2021. Biden nektet tåpelig nok å forhandle med Putin i desember 2021. Det er på tide å forhandle nå.

Et bilde som inneholder gardin, innendørs, klær, dress

Automatisk generert beskrivelse
7. desember 2021: Biden, på skjermen under videosamtale med Putin. (Kremlin.ru, Wikimedia Commons,CC AV 4.0)

Det er fire nøkler til en avtale. For det første, som en del av en samlet avtale, bør Biden være enig i at NATO ikke vil utvide østover, men ikke reversere den tidligere NATO-utvidelsen. NATO vil selvsagt ikke tolerere russiske inngrep i eksisterende NATO-land. Både Russland og USA vil forplikte seg til å unngå provokasjoner nær Russlands grenser, inkludert provoserende utplassering av raketter, militærøvelser og lignende.

For det andre bør den nye sikkerhetsavtalen mellom USA og Russland omfatte atomvåpen. USAs ensidige tilbaketrekning fra Anti-Ballistic Missile Treaty i 2002, etterfulgt av utplassering av Aegis-missiler i Polen og Romania, økte spenningene alvorlig, som ble ytterligere forverret av USAs tilbaketrekning fra Intermediate Nuclear Force Agreement i 2019 og Russlands suspensjon av New Start-traktaten i 2023.

Russiske ledere har gjentatte ganger pekt på amerikanske raketter nær Russland, uhindret av den forlatte ABM-avtalen, som en alvorlig trussel mot Russlands nasjonale sikkerhet.

For det tredje ville Russland og Ukraina bli enige om nye grenser, der den overveldende etniske russiske Krim-halvøya og de tungt etniske russiske distriktene i Øst-Ukraina ville forbli en del av Russland. Grenseendringene vil bli ledsaget av sikkerhetsgarantier for Ukraina, støttet enstemmig av FNs sikkerhetsråd og andre stater som Tyskland, Tyrkia og India.

For det fjerde, som en del av en avtale, ville USA, Russland og EU gjenopprette handel, finans, kulturutveksling og turistforbindelser. Det er absolutt på tide igjen å høre Rakhmaninov og Tsjaikovsky i amerikanske og europeiske konsertsaler.

Et bilde som inneholder tre, utendørs, Urban design, konstruksjon

Automatisk generert beskrivelse
USAs ambassade i Kiev, 2015. (Artemka, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0)

Grenseendringer er siste utvei og bør gjøres i regi av FNs sikkerhetsråd. De må aldri være en invitasjon til ytterligere territorielle krav, for eksempel fra Russland om etniske russere i andre land. Likevel endres grensene, og USA har nylig støttet to grenseendringer.

NATO bombet Serbia i 47 dager før landet ga fra seg regionen med albansk flertall i Kosovo. I 2008 anerkjente USA Kosovo som en suveren nasjon. Den amerikanske regjeringen støttet på samme måte Sør-Sudans opprør for å løsrive seg fra Sudan.

Hvis Russland, Ukraina eller USA senere bryter den nye avtalen, vil de utfordre resten av verden. Som president John F. Kennedy en gang observerte, «selv de mest fiendtlige nasjonene kan stoles på i å akseptere og holde disse traktatforpliktelsene, og bare de traktatforpliktelsene, som er i deres egen interesse.»

De amerikanske neocons bærer mye av skylden for å undergrave Ukrainas grenser fra 1991. Russland gjorde ikke krav på Krim før etter den USA-støttede styrtingen av Ukrainas president Viktor Janukovitsj i 2014. Russland annekterte heller ikke Donbass etter 2014, og oppfordret i stedet Ukraina til å respektere den FN-støttede Minsk II-avtalen, basert på autonomi for Donbass. De neokonservative foretrakk å bevæpne Ukraina for å gjenerobre Donbass med makt i stedet for å gi Donbass autonomi.

Den langsiktige nøkkelen til fred i Europa er kollektiv sikkerhet, slik Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) etterlyser.

Ifølge OSSE-avtalene vil OSSEs medlemsland «ikke styrke sin sikkerhet på bekostning av andre staters sikkerhet».

Nykonservativ unilateralisme undergravde Europas kollektive sikkerhet ved å presse frem NATO-utvidelse uten hensyn til tredjeparter, spesielt Russland. Europa – inkludert EU, Russland og Ukraina – trenger mer OSSE og mindre nykonservativ unilateralisme som nøkkelen til varig fred i Europa.


Denne artikkelen er fra Common Dreams.

Jeffrey Sachs: Beyond the Neocon Debacle in Ukraine

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommisjonær for FNs bredbåndskommisjon for utvikling. Han har vært rådgiver for tre generalsekretærer i FN, og er for tiden pådriver for bærekraftsmålene under generalsekretær António Guterres. Sachs er forfatter av A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism (2020). Andre bøker inkluderer: Building the New American Economy: Smart, Fair, and Sustainable (2017) og The Age of Sustainable Development, (2015) med Ban Ki-moon.

Forrige artikkelSOS: Demokratiet må voktes og vernes
Neste artikkelOlena Zelenska skal ha brukt 1.100.000 dollar på Cartier-smykker
Jeffrey Sachs
Jeffrey D. Sachs, professor i bærekraftig utvikling og professor i helsepolitikk og ledelse ved Columbia University, er direktør for Columbias senter for bærekraftig utvikling og FNs utviklingsnettverk for bærekraftige løsninger. Han har vært spesialrådgiver for tre generalsekretærer i FN. Hans bøker inkluderer The End of Poverty, Common Wealth, The Age of Sustainable Development, Building the New American Economy, og senest, A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism.