oss 100 kroner!
Myndighetene har laget en kriseplan etter mal fra lockdownplanen.
Av Romy Rohmann.
Det er ikke bare i Norge vi skal fryse til vinteren. I Sveits produseres 60% av elektrisiteten i landet av vannkraftverk. De har imidlertid ikke kapasitet til å dekke behovet i vintersesongen.
Sveits er sterkt avhengig av import av elektrisitet og gass. I 2020 hentet Sveits nesten halvparten av sin gass fra Russland. I fjor var det en mild vinter og det var den eneste grunnen til at det ikke ble nødvendig med restriksjoner.
Vi skreiv også om dette i fjor her på steigan.no da ble innbyggere som ikke kom til å forholde seg til restriksjoner om max innetemperatur truet med fengselsstraff. Heldigvis blei det en mild vinter.
Sveits importerer 30% av energiressursene og det er i hovedsak fra Tyskland og Frankrike.
Men i år vil det være mer komplisert fordi Tyskland ikke vil være i stand til å eksportere og Frankrike har stengt halvparten av sine atomkraftverk.
Europa har investert tungt i import av flytende gass (LNG) fra USA og Qatar for å erstatte naturgass fra Russland. Prisene har imidlertid gått opp, noe forbrukere har merket, de har steget med mer enn 25% siden mars 2022.
Sveits har allerede utarbeidet beredskapsplaner for en mulig energikrise i de kommende vintermånedene.
Daily Mail har skrevet om denne planen som er delt inn i to klassifiseringer: nødssituasjon og krise. Beredskapsnivået har tre grader av restriksjoner, mens krisenivået har fire. Ifølge Mail er planen utformet for å fungere som Wuhan coronavirus (COVID-19) lockdowns – med hvert trinn satt i gang avhengig av volumet av tilgjengelig energi.
Nødsituasjon klassifisering
Under den minste ekstreme nødtrinnet vil folk bli bedt om å begrense vaskemaskinene sine til maksimalt 104 F (40 C). Offentlige bygninger vil bli oppvarmet til ikke mer enn 68 F (20 C), mens medisinske fasiliteter som sykehus eller sykehjem er unntatt fra denne begrensningen.
Den neste ekstreme nødtrinnet skal offentlige bygninger varmes opp til maks 66,2 F (19 C). Strømmetjenester vil også bli pålagt å begrense oppløsningen til videoene deres til standardoppløsning i stedet for høyoppløsning.
Det tredje nødnivået vil gi butikkene mandat til å redusere åpningstidene med opptil to timer hver dag. Elektriske kjøretøyer (EV-er) vil også være begrenset til kun viktige reiser – matinnkjøp, besøk til legen og delta på en profesjonell praksis, religiøse arrangementer og rettsmøter. (Til orientering: Det finnes ca 100.000 elbiler i Sveits)
Krisesituasjon klassifisering
Under det første krisenivået vil det ikke være varmt vann i offentlige bad og klimaanlegg i private hjem vil bli forbudt.
Dersom myndighetene definerer at man er på det andre krisenivået vil rulletrapper og kommersielle ismaskiner deaktivert, og julelys vil ikke bli slått på.
Det ved det tredje krisenivået vil offentlige svømmebassenger stenges, og utvinning av kryptovaluta vil bli forbudt. Sportsstadioner og nattklubber vil ikke ha lys under disse restriksjonene. Det mest ekstreme krisenivået vil også innebære nedleggelse av alle fritidsbedrifter og forbud mot alle offentlige sammenkomster – sportskamper, konserter, operaer og teaterforestillinger.
Følg EnergySupply.news for flere nyheter om energikrisen som skjer i Amerika og Europa.
https://energysupply.news/2023-10-19-switzerland-ready-emergency-plans-energy-shortage-winter.html
Tysklands industri har stått på stedet hvil i tre år. Det skyldes tre forhold som vi vi har skrevet her på steigan.no blant annet 28.august.
- Den meningsløse energipolitikken som går under navnet «det grønne skiftet» og som har rammet Tyskland spesielt hardt.
- Sanksjonspolitikken mot den viktige handelspartneren og eneregileverandøren Russland, inkludert ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene som skulle ha forsynt tysk industri med billig og stabil gass.
- Dette er en villet politikk. Vi må kunne kalle det en bevisst og systematisk ødeleggelse av Tyskland som industrinasjon. Den gjennomføres av politikerkasten i Tyskland, men de opptrer som om de skulle være betalte agenter for USA, for det er bare USA som profiterer på at Tyskland ødelegges på denne måten.
I Norge kan vi komme til å stå overfor ei regjeringskrise som sjølsagt handler om Norge og energiforsyning til Europa.
Nå står vi i Norge overfor et stort press fra Eu om å implementere fjerde energimarkedspakke, dette kan sette regjeringssamarbeidet overfor en stor utfordring.
Dagbladet skreiv dette 18. oktober:
Ifølge Dagbladets opplysninger jobber Olje- og energidepartementet aktivt med hvordan Norge skal kunne innføre fjerde energimarkedspakke. Videre arbeider regjeringen med hvordan Norge kan tilpasse seg EUs klimapakke «Fit for 55» der det også ligger problematiske saker for Senterpartiet.
Dagbladet er kjent med at EU har lagt press på Norge for å fortsette integreringen i energimarkedet.
Dagbladet skriver videre:
Det mest alvorlige med EUs fjerde energimarkedspakke er at den i realiteten fullfører norsk integrasjon i EUs kraftmarked. Da er det ingen vei tilbake, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet til Dagbladet.
- Fjerde energipakke ble vedtatt i EU i 2019. Burde dere fått inn i Hurdalsplattformen at det ikke skulle skje i denne perioden?
-Det var veldig lite aktualisert på det tidspunktet. De var bare akkurat vedtatt i EU. Tredje energimarkedspakke lå nesten i ti år før den ble vedtatt i Norge. Det var ingen åpenbar problemstilling da vi var i regjeringsforhandlinger.
– Men nå er det en aktuell problemstilling?
– Ja.
– Hva har endret seg?
– Hele situasjonen med energiomstilling innad i EU synes å gjøre at takten i endringene i energimarkedet går raskere.
– Det er sjelden man gir så tydelige signaler som Senterpartiet har gitt i denne saken, likevel sier Støre at arbeidet pågår i regjering «uten forsinkelser». Er du overrasket over at ikke ballen legges død når dere er så tydelige?
– Regjeringen må avklare hvordan de velger å behandle disse direktivene. I den samlede energipakken er noen direktiv vanskelige og andre er helt uproblematiske. Det får de sortere og komme tilbake til stortingsgruppene. Så er vi tydelige på hvilke direktiv vi ikke kan godta, sier Marit Arnstad.
https://www.dagbladet.no/nyheter/vet-ikke-hva-som-skjer/80333776
Så spørs det da hvor mange kameler SP kan svelge for å fortsette i dette regjeringsprosjektet.
Tilknytting til EUs fjerde energipakke omfattes av Grunnlovens § 26 og 115 som går på suverenitetsavståelse og krever 3/4 flertall.
Men da må noen kreve dette i Stortinget.
