Den systematiske ødeleggelsen av industrinasjonen Tyskland

0

Den samlede industriproduksjonen i Tyskland er på samme nivå som i 2007. Av Tysklands 6 store industrisektorer var det bare elektroindustrien som klarte å heve seg over nivået før korona i 2019. Tysklands flaggskipindustri, bil- og maskinindustrien, stagnerer. Situasjonen er spesielt dårlig for kjemisk industri.

Dette skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung, flaggskipet blant tyske aviser.

Die deutsche Industrie kommt nicht voran

Tysklands industri har stått på stedet hvil i tre år. Dette viser en ennå upublisert studie fra det arbeidsgiverrelaterte Instituts der deutschen Wirtschaft i Köln. Ifølge denne er industriproduksjonen samlet sett fortsatt under nivået før krisa i 2019. Produksjonsgapet, det vil si avviket i økonomisk produksjon fra dets teoretiske potensial, er fem prosent. Hvis man tar 2018 som målestokk, er tysk industri til og med åtte prosent bak potensialet.

I de seks store industrisektorene i Tyskland var det bare elektronikkindustrien som klarte å komme over nivået før krisa i 2019. Tysklands flaggskipindustri, bil- og maskinindustrien, stagnerer og er dermed en del av den generelle trenden. De er spesielt plaget av flaskehalser for materiell og levering forårsaket av pandemien, som ennå ikke er fullstendig gjenopprettet.

«Forårsaket av pandemien», skriver FAZ, men i virkeligheten må man si «forårsaket av lockdownpolitikken», for det var den helt unødvendige og politisk pålagte stengninga av tysk (og internasjonal) økonomi som førte til en stagnasjon som var brattere og hardere enn finanskrisa i 2008.

Som det går fram av denne industriindeksen ligger tysk økonomi på 96,4% av der den var i 2008. Stagnasjon etter femten år, det er en grufull rekord i nyere tid og minner om tilstander på 1920- og 1930-tallet. Bare at her skyldes det ikke lovmessigheter i kapitalismen.

Det skyldes tre forhold:

  1. Lockdownpolitikken.
  2. Den meningsløse energipolitikken som går under navnet «det grønne skiftet» og som har rammet Tyskland spesielt hardt.
  3. Sanksjonspolitikken mot den viktige handelspartneren og eneregileverandøren Russland, inkludert ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene som skulle ha forsynt tysk industri med billig og stabil gass.

Dette er en villet politikk. Vi må kunne kalle det en bevisst og systematisk ødeleggelse av Tyskland som industrinasjon. Den gjennomføres av politikerkasten i Tyskland, men de opptrer som om de skulle være betalte agenter for USA, for det er bare USA som profiterer på at Tyskland ødelegges på denne måten.

Tyskland trues av avindustrialisering

«Panikkstemning i økonomien – Tyskland trues av avindustrialisering» skrev ntv i oktober 2022:

Tyskland skylder sin velstand til industrien. Men de raskt økende gass- og strømprisene kan være begynnelsen på slutten på den vellykkede modellen. Produksjonsanlegg stenges og flyttes i økende grad til utlandet. Kan Tyskland fortsette å hevde seg som en industrinasjon?

Panikken brer seg i deler av den tyske økonomien på grunn av den raske økningen i gass- og strømprisene. Med tanke på den videre runden med prisøkninger som forventes i begynnelsen av neste år, frykter både selskaper og deres bransjeforeninger at produksjonen i Tyskland kan bli varig ulønnsom. Ifo-instituttet i München forventer at utviklingen i energiprisene vil føre til økte investeringer i utlandet.

Får konsekvenser for hele EU

CNN skriver at den såkalte Purchasing Managers’ Index (PMI), som måler innkjøpssjefenes vurderinga av de økonomiske utsiktene, i Tyskland falt denne indeksen fra 48,5 i juli til 44,7 i august. Alt under 50 er negativt.

CNN mener at dette står i fare for å dra med seg hele eurosonen ned i resesjon. Det er unionens økonomiske lokomotiv som har kjørt seg fast.

«Det nedadgående presset på økonomien i eurosonen i august stammer hovedsakelig fra den tyske tjenestesektoren,» sa Cyrus de la Rubia, sjeføkonom i Hamburg Commercial Bank, som publiserer undersøkelsen av tyske selskaper i samarbeid med S&P Global.

Igjen er bildet verre i Tyskland enn resten av Europa, med «stagflasjon» – som refererer til en giftig blanding av høy inflasjon og langsom vekst – som biter seg fast.

«Aktiviteten har begynt å krympe mens prisene har skutt opp igjen, til og med i økende tempo,» sa De la Rubia. «Når inflasjonen ikke kan temmes i eurosonens største økonomi, er dette dårlige nyheter for ECB (Den europeiske sentralbanken).»

Andrew Kenningham, sjeføkonom for Europa i Capital Economics, sa at økonomien i euroområdet sannsynligvis vil gå inn i resesjon i andre halvdel av året, «og Tyskland vil sannsynligvis vil ha det dårligst.»

«Tyskland er i ferd med å miste sitt økonomiske DNA som et sted å drive forretninger», uttalte Toralf Haag, administrerende direktør i det tyske teknologiselskapet Voith Group, til avisen Die Welt sommeren 2023. Han utdyper dette med at «utenlandske investorer holder seg på avstand og heller konsentrerer seg om markeder i utvikling».

Haag forteller at hans eget selskap så langt har klart å ri av stormen som herjer med den tyske økonomien. Våren og sommeren har den negative utviklingen preget Tyskland sterkt, og landet er kommet inn i en resesjon. E24 skriver at «justert for sesongvariasjoner og prisvekst var utviklingen fra første til andre kvartal på 0,0 prosent». Denne triste utviklingen kom i kjølvannet av et kvartal med en nedgang på 0,1 prosent og en enda verre avslutning på 2022.

Et eksempel på denne utviklinga er kjemigiganten BASFs nye storsatsing. Selskapet, som utgjør en viktig bestanddel i Tysklands industrielle DNA, investerer ifølge Politico 10 milliarder dollar i et anlegg som skal definere gullstandarden for bærekraftig produksjon. Dette kunne vært alle tyske politikeres drøm, om det ikke var for at anlegget bygges i Kina. BASF har dessuten planer om å legge ned sin fabrikk i Ludwigshafen og flytte produksjonen derfra til land som Belgia og Frankrike.

Haag mener denne utviklingen ikke bare går på tvers av Tysklands identitet, men at den også ødelegger for landets a potensial. Politico beskriver et scenario der resesjonen er et varsel om en djuptgripende tilbakegang som kan sende sjokkbølger gjennom Europa. Et stort antall mellomstore tyske bedrifter trues av nedleggelse, og en like stor andel forbereder seg på en eventuell flytting utenlands, ifølge en undersøkelse gjennomført av BVMV – den tyske foreninga for mellomstore virksomheter.

Forrige artikkelDet langvarige etterspillet etter USAs okkupasjon av Afghanistan
Neste artikkelUtenlandskablene gir dyr strøm i Sør-Norge til tross for fulle magasiner
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).