Av Pål Steigan.
Israel fortsetter sitt systematiske folkemord på Gazastripa. Enda så upopulær han er i Israel, vet Netanyahu at det knapt er den uhyggelig forbrytelsen han kan gjøre mot uskyldige menn, kvinner og barn som ikke vil bli godtatt av vestlige politikere og mediegiganter. Israel kan fortsette som de gjør nå, legge hele Gaza i grus, utslette hvert boligområde, alle butikker, sjukehus, skoler, kirker og moskéer, begrave tusener på tusener av palestinere under sammenraste bygninger og Vesten vil se en annen vei. Alle de nordiske landa, for en gangs skyld med Norge som et hederlig unntak, stemte avholdende til forslaget om en humanitær våpenhvile.
Politikernes kynisme og stilltiende godtakelse av massemyrderiene er frastøtende, for å si det forsiktig. Desto mer oppmuntrende er det at folk på gata i Vesten, til tross for hjernevasken og propagandaen har kommet ut i milliontall til støtte for folket i Gaza. Slik som i London 28. oktober.
Dystre utsikter
USA har knapt noen gang vært så isolert som nå. Bortsett fra Israel og fem øystater i Stillehavet som lever av intravenøs dollaroverføring fra USA var det bare sju land som stemte imot resolusjonen i Sikkerhetsrådet. Men det stanser ikke nødvendigvis krigshaukene.
USA har bedt Israel utsette bakkeinvasjonen i Gaza, angivelig for å gi tid til forhandinger om gislene. Men observatører sier at USA trenger tid til å få fram nok militært materiell hvis bakkeinvasjonen utløser en større regional krig.
En kilde i den israelske statsministerens kontor benektet at Washington holder Israel tilbake, og sa bare: «Det er ikke noe amerikansk press, bare amerikansk støtte.»
Michael Herzog, Israels ambassadør i USA, sa til CNN: «Det er egentlig ikke noe press. De gir oss råd, men de forteller oss ikke hva vi skal gjøre, hva vi ikke skal gjøre.» (Times of Israel.)
Joe Biden har definert Ukraina og Gaza som to sider av samme sak: krig for å bevare USAs hegemoni.
«Amerikansk ledelse er det som holder verden sammen. Amerikanske allianser er det som holder oss, Amerika, trygge. Amerikanske verdier er det som gjør oss til en partner som andre nasjoner ønsker å jobbe med. Vi ville sette alt dette i fare hvis vi går bort fra Ukraina, hvis vi vender ryggen til Israel, og det er bare ikke verdt det.»
Flere erfarne analytikere mener at alt i alt peker de fleste signalen i retning av en større regional krig der USA er aktiv deltaker og der Iran trekkes inn, og hvem vet hvem flere.
Den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray er blant disse.
Han skriver: As Genocide Unfolds, Chances of a Regional War Become Almost Unavoidable:
…det er grenser for Irans tålmodighet. Den ekstraordinære sannheten er at Iran sannsynligvis er den eneste staten med en genuin humanitær bekymring for palestinernes liv. Hvis folkemordet utspiller seg så fryktelig som jeg forventer, kan Iran bli presset for langt.
Den amerikanske kommentatoren og tre ganger Pulitzerprisvinneren Tom L. Friedman uttalte sin alvorlige advarsel i New York Times sist torsdag: Israel Is About to Make a Terrible Mistake.
«Jeg tror at hvis Israel skynder seg hodestups inn i Gaza nå [ensidig] for å ødelegge Hamas – vil det begå en alvorlig feil som vil være ødeleggende for israelske interesser og amerikanske interesser.»
«Det kan utløse en global brann og sprenge i stykker hele den pro-amerikanske alliansestrukturen som USA har bygget … jeg snakker om Camp David-fredsavtalen, Oslo-fredsavtalene, Abraham-avtalene og mulig normalisering av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia. Det hele kan gå opp i flammer.
«Dessverre, sa den høytstående amerikanske tjenestemannen til [Friedman], at israelske militærledere faktisk er mer krigshauker enn statsministeren nå. De er rødglødende av raseri og fast bestemt på å gi Hamas et slag som hele nabolaget aldri vil glemme».
Friedman her snakker selvfølgelig om et amerikansk alliansesystem, skapt rundt ideer om at Israels militære dyktighet er uovervinnelig – det ‘lille NATO’-paradigmet som fungerer som det essensielle underlaget for spredningen av den amerikansk ledede regelbaserte ordenen i Vest-Asia .
Den svært erfarne og intellektuelt skarpe analytikeren og eksdiplomaten Alastair Crooke er ikke uenig med Craig Murray.
…det israelske ‘paradigmet’ er avhengig av å manifestere overveldende, knusende kraft rettet mot enhver ny utfordring. Dette har hatt sin opprinnelse i USAs insistering på at Israel har både den politiske evnen (alle strategiske beslutninger lå hos Israel unikt under Oslo), og på samme måte at de har det militære overtaket over alle sine naboer også.
Tom Friedman frykter i sine NYT -refleksjoner at akkurat som NATOs svekkede prestasjoner i Ukraina har brutt ‘NATO-myten’, så kan også den israelske militær- og etterretningskollapsen 7. oktober, og det som skjer i kjølvannet av den i Gaza, sprenge i stykker hele den pro-amerikanske alliansestruktur’ i Midtøsten.
Sammenløpet av to slike ydmykelser kan bryte ryggraden til vestlig hegemoni. Dette ser ut til å være kjernen i Friedmans analyse. (Han har sannsynligvis rett).
Og i likhet med Murray ser han storkrigen komme:
Skulle Israel gå inn i Gaza (og Israel kan bestemme seg for at de ikke har noe annet valg enn å starte en bakkeoperasjon, gitt den innenrikspolitiske dynamikken og den offentlige følelsen), er det sannsynlig at Hizbollah gradvis vil bli trukket lenger inn, og etterlate USA med det binære alternativet: å se Israel beseiret, eller starte en storkrig der alle hotspots blir smeltet sammen «som ett».
På en måte kan den israelsk-islamske konflikten nå bare løses på denne kinetiske måten. All innsats siden 1947 har sett at skillet bare blir dypere. Realiteten om nødvendigheten av krig gjennomsyrer bredt bevisstheten til den arabiske og islamske verden.
Hamas: Israel mislykkes
«Netanyahu og hans beseirede hær vil ikke være i stand til å oppnå noen militær seier,» sier en talsmann for Hamas ifølge Tehran Times.
I en uttalelse sa bevegelsen at «fienden» falt i «bakholdsangrep forberedt av den palestinske motstanden», og bemerket at Hamas-styrker brukte Kornet-missiler og Yasin-missiler for å avvise angrepene.
Uttalelsen sa også at den forventet at de israelske styrkene ville «forsøke å trenge inn i Gaza igjen», og la til at de israelske okkupasjonsstyrkene brukte «helikoptre for å evakuere sårede og døde fra slagmarken».
Et medlem av Hamas-ledelsen i utlandet, Ali Baraka, bekreftet at det israelske inngrepet i Gazastripen langs tre akser mislyktes, og understreket at okkupasjonen møtte solid og sammenhengende motstand og dens største eksperimentelle bakkeinngrep til dags dato har mislyktes.
Stormaktene og de regionale maktene forbereder seg
USA har sendt to hangarskipsgrupper til Middelhavet og angivelig også en til Rødehavet. USA har våpen og styrker i regionen til å delta i en storkrig. Og noen analytikere frykter at USA kan havne i en «engasjementsfelle», altså for å ikke bli mistenkt for å ramle med tomtønner, må de vise at de mener alvor, og altså bli trukket inn i krigen: The US has deployed troops in the Middle East. Can it avoid a ‘commitment trap’?
USA har også hatt tunge transportfly av typen Globemaster på vingene til og fra Israel. Dette er flytypen som ble brukt da USA hentet ut sine soldater fra Afghanistan. Har de flydd inn spesialstyrker eller nye våpen?
Den russiske utenriksministeren har erklært disse forsterkningene av amerikanske militære styrker er en trussel om eskalering, og understreker de ulmende spenningene i regionen og potensialet for konflikt mellom globale makter. Denne uttalelsen kommer som svar på USAs beslutning om å øke sin tilstedeværelse i Midtøsten, en region som allerede er full av eskalerende spenninger med Iran og dets proxy-styrker.
