oss 100 kroner!
En rettslig gjennomgang og analyse av utkast til Pandemitraktat og endringsforslagene i Den internasjonale helseregulering.
21. oktober 2023.
Sammendrag
Denne juridiske betenkningen gir en rettslig gjennomgang og analyse av utkast til ny Pandemitraktat og endringsforslagene i Den internasjonale helsereguleringen (IHR) som begge nå forhandles i WHO. Medlemslandene har kommet med forslag til endringer i IHR. Disse forslagene danner bakgrunnen for de pågående forhandlingene og denne betenkningen. De midlertidige resultatene, fra de nå fem gjennomførte forhandlingsmøtene i IHR, holdes hemmelig.
Den internasjonale helsereguleringen handler om verdens respons på det som kalles «en folkehelsenødsituasjon av internasjonal interesse». Systemet i IHR er at generalsekretæren i WHO alene kan erklære at verden er en slik situasjon. Generalsekretæren velger medlemmer til den rådgivende gruppen. Beslutning om verden eller en region er i «en folkehelsenødsituasjon av internasjonal interesse» tar generalsekretæren alene.
En av de største endringene i IHR, som er foreslått, er at anbefalingene fra WHOs
generaldirektør skal gjøres mer rettslig bindende, og ikke bare være rådgivende, for landene i deres håndtering av «en folkehelsenødsituasjon av internasjonal interesse». Fem elementer av rettsregler bidrar til at anbefalingene blir bindende å gjennomføre for medlemslandene.
1) For det første er det foreslått at Generaldirektørens ‘anbefalinger’ ikke lengre skal være ‘ikke-bindende’.
2) For det andre er det foreslått at medlemslandene skal være forpliktet til å sette i gang og gjennomføre implementeringen av ‘anbefalingene’ «uten opphold». Denne ordlyden innebærer at det som tilsynelatende er en anbefaling, blir behandlet som en forpliktelse i gjennomføringen.
3) Det tredje settet med regler, som gjør anbefalingen mer bindende, er at IHR er
foreslått til å kreve at alle medlemslandene skal vedta lover og fremgangsmåter som gjør det mulig å uten opphold kunne gjennomføre det som generaldirektøren har anbefalt.
4) Det fjerde settet med regler er at medlemslandene skal ha utpekt eller etablert
forvaltningsorganer som skal sørge for å omsette ‘anbefalingene’ i rettslige bindende regler på nasjonalt nivå.
5) Det siste forslaget som utgjør det femte settet med regler, er at WHO skal etablere en Compliance Committee med ansvar for å følge opp om landene har innrettet seg lojalt eller ikke etter anbefalingen fra generaldirektøren i WHO.
Et sentralt endringsforslag er at regelen om prinsippene for gjennomføring av IHR er forslått endret. I dag er prinsippene for gjennomføringen av IHR og beslutninger som fattes med hjemmel i den, følgende: reguleringene skal gjennomføres «med full respekt for menneskelig verdighet, menneskerettighetene og grunnleggende menneskelige friheter». Disse tre prinsippene er foreslått fjernet. Dette forslaget vil redusere menneskerettighetenes betydning for IHR i fremtiden. Kravet til å følge menneskerettighetene er foreslått byttet ut med at en skal «unngå unødvendig innblanding i menneskerettighetene». Her oppstår det et spørsmål om hvem som skal vurdere og avgjøre hva som er et nødvendig inngrep i en menneskerettighet. I juridisk språk er det stor forskjell på ‘gjennomføre IHR og anbefalingene i full respekt for menneskerettighetene’ sammenlignet med det å unngå unødvendig innblanding i menneskerettighetene. Sett i sammenheng er disse to forslagene til endring en klar svekkelse av menneskerettighetenes stilling.
En konklusjon er at eksisterende IHR 2005-regler, lest i sammenheng med forslagene til nye forpliktelser, vil innebære at medlemslandene blir folkerettslig forpliktet til å anvende WHOs digitale pass for reisedata og helseinformasjon. Reglene innebærer også at World Health Assembly får vid kompetanse til å endre på de tekniske aspektene knyttet til internasjonal reise.
WHO bestemmer hvilke vaksiner som skal kunne inngå i de digitale sertifikatene. Dermed får generaldirektøren også den rettslige myndigheten til å velge vaksineprodusenter og vaksinetyper som vil bli brukt i verden. Dette til tross for at forslaget til endring rent formelt sett ikke innebærer noen overføring av kompetanse til å velge noen vaksiner fremfor andre.
Siden kun vaksiner godkjent av WHO skal kunne skrives inn i et slik globalt pass, får generaldirektøren stor myndighet over hvilke vaksiner som velges internasjonalt.
Antallet forslag er mange. Det er vanskelig å overskue helheten i forslagene. WHO og landenes departementer holder forslagene til endringer i IHR hemmelig. Denne lovgivningsprosessen skjer dermed med veldig liten grad av demokratisk debatt og diskusjon.
Hvordan fremtidens helsejus skal se ut forhandles i lukkede og hemmelige rom. Dette gir et stort demokratisk underskudd.
Når en endring i IHR er vedtatt av World Health Assembly, blir den automatisk bindende for alle medlemsland som ikke protesterer innen en aktuell frist (den var 18 måneder, men er nå 10 måneder). Ved å bli medlem til IHR 2005 har landene også valgt å være bundet til denne spesielle bindingsformen. Det gjør at det landene blir enige om å presentere som forslag i januar 2024, og eventuelt vedtar med to tredjedelers flertall i mai 2024, kan bli bindende for landene helt uten at nasjonale parlamenter tas med på råd i prosessen.
Det er viktig å være oppmerksom på at det er først når en leser alle de eksisterende reglene, forslagene til endring og forslagene til tillegg til sammen at en ser det hele bildet av i hvilken retning forslagene vil bringe WHO og den internasjonale helsejusen.
