Vestlige medier har opplagt vært, og er fortsatt, en viktig del av den vestlige krigføringa mot Russland i Ukraina. I år har dette gitt seg uttrykk i form av en helt urealistisk opphaussing av den ukrainske motoffensiven og alt den liksom skulle være i stand til å utrette.
I artikkelen Hyping Ukraine Counteroffensive, US Press Chose Propaganda Over Journalism publisert av FAIR skriver Bryce Greene:
I forkant av motoffensiven var amerikanske medier fulle av oppstemte samtaler om hvordan den ville omforme konfliktens natur. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa til Radio Free Europe (4/21/23) at han var «sikker på at Ukraina vil lykkes». Senator Lindsey Graham forsikret Politico (5/30/23): «I de kommende dagene kommer du til å se en ganske imponerende maktdemonstrasjon av ukrainerne.» På spørsmål om sine spådommer om Ukrainas planer, sa pensjonert generalløytnant Ben Hodges til NPR (5/12/23) , «Jeg forventer faktisk at de vil være ganske vellykkede.»
Tidligere CIA-direktør David Patraeus , arkitekten bak den overhypede «surge»-strategien i Irak, fortalte CNN N (5/23/23):
Jeg personlig tror at dette kommer til å bli veldig vellykket…Og [russerne] kommer til å måtte trekke seg under press av denne ukrainske offensiven, den vanskeligste mulige taktiske manøveren, og jeg tror ikke de (russerne, o.a.) kommer til å gjøre det bra med dette.
The Washington Posts David Ignatius (4/15/23) erkjente at «håp ikke er en strategi», men insisterte likevel på at «Ukrainas vilje til å vinne – dets besluttsomhet om å utvise russiske inntrengere fra sitt territorium til enhver pris – kan være X-factoren i den avgjørende sesongen av konflikter fremover.»
New York Times (6/2/23) publiserte en historie som berømmet rekrutter som meldte seg på den ukrainske motoffensiven, selv om den «lover å være dødelig». Times-spaltist Paul Krugman (6/5/23) erklærte at vi var vitne til «den moralske ekvivalenten til D-Day». CNN (5/30/23) rapporterte at ukrainere var «uberørte» da de «forberedte seg på en motoffensiv».
Må innrømme at motoffensiven har mislykkes
Etter at det ble ubestridelig at Ukrainas militære aksjon ikke kom noen vei, reiste en Wall Street Journal- rapport ( 23.7.23 ) noe av den tvilen som hadde vært usynlig i pressen på offensivens kveld. Rapportens åpningslinjer sier alt:
Da Ukraina startet sin store motoffensiv denne våren, visste vestlige militære tjenestemenn at Kyiv ikke hadde all treningen eller våpnene – fra granater til krigsfly – som de trengte for å fordrive russiske styrker.
The Journal erkjente at vestlige tjenestemenn ganske enkelt «håpet ukrainsk mot og oppfinnsomhet ville ha dagen.»
En artikkel i Washington Post ( 26.7.23 ) spurte: «Hadde general Mark Milley rett i fjor om krigen i Ukraina?» Spaltist Jason Willick erkjente at «Milleys skepsis til Ukrainas evne til å oppnå total seier ser ut til å ha vært utbredt i Biden-administrasjonen før motoffensiven begynte.»
Og da en tjenestemann sa til Politico ( 18.8.23 ), «Milley hadde et poeng,» og anerkjente den tidligere militærsjefens forslag til forhandlinger i november. Sitatet var så talende at Politico gjorde det til overskriften på artikkelen.
Til og med rep. Andy Harris (D-Md.), medformann for kongressens Ukraina Caucus, stilte offentlig spørsmål ved hvorvidt krigen var «vinnbar» ( Politico , 8/17/23 ). Når han snakket om motoffensivens status, sa han: «Jeg skal være brutal, den har mislyktes.»
Mediene bærer et tungt ansvar for de vanvittige tapene
Hundretusener av ukrainske liv er gått tapt i en krig som kunne vært unngått.
Driverne bak denne krigen har naturligvis vært krigspartiet i USA som har tatt sikte på en konfrontasjon med Russland minst siden 2014. Og bak dem igjen står det militærindustrielle komplekset.
Som Bryce Greene skriver:
Det faktum at amerikanske tjenestemenn presset på for en ukrainsk motoffensiv som man forventet ville mislykkes, reiser et viktig spørsmål: Hvorfor skulle de gjøre dette? Å sende tusenvis av unge mennesker for å bli lemlestet og drept gjør ingenting for å fremme ukrainsk territoriell integritet, og hindrer aktivt krigsinnsatsen.
Svaret har vært klart siden før krigen. Til tross for den høysinnede retorikken om støtte til demokrati, har dette aldri vært målet for å presse på for krig i Ukraina. Selv om det ofte blir ukjent i amerikansk presse, så politikerne på en krig i Ukraina som et ønskelig resultat. En studie fra 2019 fra RAND Corporation – en tenketank med nære bånd til Pentagon – antydet at en effektiv måte å overutvide og ubalanse Russland ville være å øke militær støtte til Ukraina.
Les: RAND Corps stridsplan mot Russland er offentlig
Men uten mediene hadde de ikke lykkes å skape det massehysteriet av krigsvilje, ja krigsentusiasme, som har vært forutsetninga for å få støtte til alle krigsbevilgningene og den voldsomme opprustninga av Ukraina.
Mer nøkterne, faktabaserte og kjølige medier kunne ha bidratt til en stemning der ønsket om forhandlinger og fred kunne ha kommet til overflaten.
De krigshissende mediene har blod på hendene, og det hjelper ikke at de nå later som om de distanserer seg.
