Jacinda Ardern er kanskje ikke lenger statsminister i New Zealand, men hun var tilbake i FN og fortsatte sin oppfordring om internasjonal sensur. Ardern er nå en av de ledende skikkelsene mot ytringsfrihet i verden og fortsetter å samle støtte fra politiske og akademiske etablissementer. I sitt siste angrep på ytringsfrihet erklærte Arden ytringsfrihet som et virtuelt krigsvåpen. Hun krever at verden slutter seg til henne i kampen om ytringsfrihet som en del av sin egen krig mot «feilinformasjon» og «desinformasjon». Hennes synspunkter ble selvfølgelig ikke bare entusiastisk omfavnet av autoritære land, men regjeringer og den akademiske eliten.
Hun sa det samme som statsminister i 2022.
I talen sin i år sier hun at vi ikke kan la ytringsfrihet komme i veien for å bekjempe ting som klimaendringer. Hun påpeker at de ikke kan vinne krigen mot klimaendringene hvis folk ikke tror dem når det gjelder det underliggende problemet. Løsningen er å tie de med motsatte synspunkter. Så enkelt er det.
På Harvard var de så begeistret for Arderns angrep på det frie ordet at de ikke bare ga henne ett, men hele to stipendiater. I begrunnelsen fra Harvard Kennedy School heter det:
“Jacinda Ardern showed the world strong and empathetic political leadership,”
Ardern var ikke bare en totalitær ststasminister i New Zealand under koronadiktaturet, hun er også en av de tamme oppdrettskaninene til Klaus Schwab: Personene som er knyttet til milliardærklubben i Davos.
Og Schwab skrev til og med et hyllningsbrev til henne:
De: Ardern, WEF, Klaus Schwab – an Official Information response
Arderns syn på sannheten er også interessant:
