Slutterklæring fra Havannas G77+Kina-toppmøte. Oversatt og kommentert av Terje Valen.

Orinoco Tribune, 18. september 2023.

Nedenfor kan man lese slutterklæringen fra toppmøtet mellom stats- og regjeringssjefene i gruppen på 77 og Kina som ble holdt i Havanna, Cuba, fra 15. til 16. september 2023. Uttalelsen ble offentliggjort av det cubanske utenriksdepartementet.

(Merknad fra oversetter. Teksten er hentet 18.9.2023 fra Orinoco Tribune, som har slagordet The Truth is Subversive, sannheten er opprørsk. Gruppen ble opprettet i 1966 og består nå av 135 land som dekker rundt 80 % av verdens befolkning. Ledere fra over 30 land og representanter fra over 100 land møtte på konferansen. Dette er et internasjonalt viktig dokument som gjenspeiler den alliansefrie bevegelsen pluss Kina sitt syn på hva som bør gjøres  i verden nå fremover for å skape gode vilkår for alle land til å utvikle seg positivt. Russland er ikke med gruppen.)

Havannaerklæringen

Havanna, Cuba 15.-16. september, 2023
Havanna-erklæring om «Current Development Challenges: The Role of Science, Technology and Innovation» (Nåværende utviklingsutfordringer: vitenskapens, teknologiens og innovasjonens rolle.)

1- Vi, stats- og regjeringssjefene i medlemslandene i gruppen av 77 og Kina, som møttes i Havanna, Cuba, 15. og 16. september 2023, til gruppens toppmøte om aktuelle utviklingsutfordringer: Rollen til vitenskap, teknologi og innovasjon og som er overbevist om det presserende behovet for å handle sammen, bekrefter vår fulle overholdelse av ånden, prinsipper og mål for gruppen av 77 og Kina.

2- Vi bekrefter også forpliktelsen til å styrke enheten og solidariteten i gruppen for å nå sine mål og styrke sin rolle i dagens internasjonale kontekst. Vi bekrefter på nytt full respekt for formålene og prinsippene i FN-pakten og folkeretten.

(Oversetters kommentar: Dette er hovedformålet med gruppen. Det står i motsetning til USAs regelbestemte verden – særlig gjelder det folkerettens prinsipp om selvstendige stater og ikke-innblanding i andre staters indre anliggender.)

3- Vi sørger dypt over tapet av liv og materialer forårsaket av de nylige naturkatastrofene i Libya og Marokko. Vi sender våre dyptfølte kondolanser til de respektive folk og regjeringer, og til ofrene i begge nasjoner.

 4- Vi konstaterer med dyp bekymring at de store utfordringene som genereres av den nåværende urettferdige internasjonale økonomiske orden for utviklingsland, har nådd sitt mest akutte uttrykk i nåværende tider, blant annet på grunn av de vedvarende negative effektene av COVID-19-pandemien, selv om Public Health Emergency of International Concern (PHEIC) for COVID-19 har blitt løftet av WHO, geopolitiske spenninger, ensidige tvangstiltak og dagens flere kriser, inkludert økonomiske og finansielle kriser, skjøre globale økonomiske utsikter, økt press på mat, energi, fortrengning av mennesker, markedsvolatilitet, inflasjon, monetære innstramminger, den økende byrden av ekstern gjeld, økningen i ekstrem fattigdom, de økende ulikhetene i og mellom land,  og de negative effektene av klimaendringer,  Tap av biologisk mangfold,  ørkenspredning, sand- og støvstormer og miljøødeleggelser, samt de digitale skillene, uten noe klart veikart så langt for å løse disse globale problemene.

(Legg merke til at hovedsaken er «de store utfordringene som skapes av den nåværende urettferdige internasjonale økonomiske orden for utviklingsland».)

5- Vi uttrykker også dyp bekymring over sykdom, død og fortsatt sosioøkonomisk forstyrrelse og ødeleggelse forårsaket av COVID-19-pandemien, som ytterligere har forverret de sterke ulikhetene i og mellom land og regioner, med uforholdsmessig innvirkning på utviklingsland. Dette har ført til at det haster med å styrke global solidaritet og internasjonalt samarbeid i og støtte til utviklingsland for å forebygge, forberede seg på og svare på pandemier og andre helsekriser, med tanke på erfaringer fra COVID-19-pandemien.

6- Vi understreker det presserende behovet for en omfattende reform av den internasjonale finansielle arkitekturen og en mer inkluderende og koordinert tilnærming til global finansiell styring, med større vekt på samarbeid mellom land, blant annet gjennom å øke representasjonen av utviklingsland i globale beslutnings- og politiske beslutningsorganer som vil bidra til å styrke utviklingslandenes evne til å få tilgang til og utvikle vitenskap, teknologi og innovasjon.

 7- Vi gjentar den faste troen på at alle stater og interessenter bør vie seg kollektivt til arbeidet for global  utvikling og «vinn-vinn» samarbeid for vitenskapelig og teknologisk utvikling på grunnlag av omfattende konsultasjoner, felles bidrag og felles fordeler, noe som kan gi store gevinster til alle land og alle deler av verden i å bygge et fellesskap av felles fremtid for menneskeheten.

(Denne siste formuleringen viser direkte til den kinesiske lederen, Xi Jinping, sitt initiativ.)

8- Vi avviser innføring av lover og forskrifter med ekstraterritoriell innvirkning og alle andre former for økonomiske tvangstiltak, inkludert ensidige sanksjoner mot utviklingsland, og gjentar det presserende behovet for å eliminere dem umiddelbart. Vi understreker at slike handlinger ikke bare undergraver prinsippene som er nedfelt i FN-pakten og folkeretten, men også alvorlig hindrer utviklingen av vitenskap, teknologi og innovasjon og full oppnåelse av økonomisk og sosial utvikling, særlig i utviklingsland.

(Dette er en kraftig anklage mot USA og Vesten sine sanksjoner og økonomiske krig mot land som ikke vil følge USAs-ledernes taktstokk.)

9- Videre understreker vi at ensidige tvangstiltak har negative og ødeleggende virkninger på realiseringen av menneskerettighetene, inkludert retten til utvikling og retten til mat. Disse tiltakene hindrer også de berørte landenes tilgang til helsetjenester, humanitær bistand og utstyr, og nasjonalt eide eiendeler.

(Dette er en kraftig anklage mot USA og Vesten sine sanksjoner og økonomiske krig mot land som ikke vil følge USAs-ledernes taktstokk.)

10- Vi avviser teknologiske monopoler og annen urettferdig praksis som hindrer den teknologiske utviklingen i utviklingsland. Stater som har monopol og dominans i informasjons- og kommunikasjonsteknologimiljøet, inkludert Internett, bør ikke bruke utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi som verktøy for å begrense og undertrykke andre staters legitime økonomiske og teknologiske utvikling. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å fremme et åpent, rettferdig, inkluderende og ikke-diskriminerende miljø for vitenskapelig og teknologisk utvikling.

(Dette er en kraftig anklage mot USA og Vesten sine sanksjoner og økonomiske krig mot land som ikke vil følge USAs-ledernes taktstokk. Det viser også til USA sine tiltak for å hindre Kina sin teknologiske utvikling, blant annet ved å hindre landet i å kjøpe de mest avanserte databrikken ikke virker, men slår tilbake på USA sjøl. Siden USA-sanksjonene har den kinesiske utviklingen gått svært fort slik den nye Huawei-60 mate pro telefonen har vist med sin Kirin 9000S chip. Den skal nå ha en chip basert på 7 nanometer-teknologi, noe som betyr at Kina nå har tatt spranget til de beste typene litografi-maskiner, noe som de ikke hadde da USA satte inn sanksjonene for to år siden. En regner at de vil ha tatt igjen eller overgått det beste i Vesten i løpet av et par år.)

11- Vi konstaterer med bekymring at halvveis i 2030-agendaen for bærekraftig utvikling er verden, særlig utviklingslandene, fortsatt langt unna for å nå bærekraftsmålene. Vi bemerker videre at vitenskap, teknologi og innovasjon har blitt identifisert som spaker for transformasjon for å akselerere fremgangen i å nå bærekraftsmålene, og at den strategiske distribusjonen har potensial til å løse og minimere avveininger mellom målene og delmålene, og anerkjenner at teknologioverføring til utviklingsland vil være avgjørende for å skalere opp og akselerere implementeringen av 2030-agendaen.

12- Vi understreker den viktige rollen til vitenskap, teknologi og innovasjon som pilarer, muliggjørere og katalysatorer for å støtte vedvarende, inkluderende og bærekraftig vekst, akselerere full implementering av 2030-agendaen og Addis Abeba Action Agenda, og i denne sammenheng bekrefte behovet for politisk beslutningstaking på alle nivåer for å skape et muliggjørende internasjonalt miljø for vitenskap,  teknologi- og innovasjonsutvikling og å ta hensyn til, i første omgang, tilgjengelig vitenskapelig kunnskap og innovasjon, samt bruk og fremme av tradisjonell, lokal, afro-etterkommeres og urfolks kunnskap og kapasitet.

13- Vi bekrefter på nytt Tunis-agendaen for informasjonssamfunnet fra 2005, der utviklingslandenes spesielle og spesifikke finansieringsbehov ble anerkjent, og oppmuntrer til tett tilpasning mellom verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnsprosessen og 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, og fremhever de tverrgående bidragene fra informasjons- og kommunikasjonsteknologi til bærekraftsmålene,  særlig utryddelse av fattigdom i alle dens former og dimensjoner, og å merke seg at tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi også har blitt en utviklingsindikator og ambisjon i seg selv.

14- Vi oppfordrer også til en tett korrespondanse fra World Summit om informasjonssamfunnsprosessen med Addis Abeba Action Agenda og andre resultater av relevante mellomstatlige prosesser, inkludert Global Digital Compact og Summit of the Future. Vi er enige om å arbeide for en sterk og samordnet posisjon fra G-77 og Kina for å sikre at World Summit on the Information Society (WSIS+20) General Review-prosessen, Global Digital Compact og Summit of the Future blant annet bidrar til å oppnå bærekraftig utvikling og lukke det digitale skillet mellom industriland og utviklingsland.

15- Vi gjentar at Tunis-agendaen og Genève-erklæringen om prinsipper og handlingsplan skal fastsette de veiledende prinsippene for digitalt samarbeid.

16- Vi anerkjenner muligheten som vitenskap, teknologi og innovasjon gir for at alle skal kunne nyte godt av menneskerettighetene, inkludert retten til utvikling. Vi oppfordrer til å fremme digital inkludering, samt oppnå likestilling og myndiggjøring av alle kvinner og jenter, og å styrke deres fulle, likeverdige og meningsfulle tilgang og deltakelse på disse feltene, blant annet gjennom kvinners deltakelse i vitenskapelige og teknologiske prosesser, som et middel til å lukke det digitale skillet mellom kjønnene.  ta tak i risikoene og utfordringene ved bruk av teknologier og sikre at fordelene ved disse teknologiene er tilgjengelige for alle, inkludert kvinner og jenter.

17- Vi er enige om behovet for å investere mer i vitenskap, teknologi og innovasjon og å implementere initiativer på alle nivåer for utvikling av menneskelige ressurser på disse feltene. Vi understreker viktigheten av å utvikle strategier som tar sikte på å konfrontere hjerneflukt av spesialiserte menneskelige ressurser trent i landene i Sør. Vi er enige om å fortsette å fremme unge menneskers interesse for vitenskapelige studier, inkludert utdanningsområdet.

18- Vi bekrefter vår forpliktelse til åpent og rettferdig vitenskapelig samarbeid, og anerkjenner de viktige bidragene som åpen vitenskap gir i utviklingen av løsninger for å løse globale utfordringer. I den forbindelse oppfordrer vi til tiltak for å fremme opptak av vitenskapelig bevis i politiske beslutningsprosesser.

19) Vi anerkjenner de viktige bidragene som kunnskapen som produseres av forsknings- og innovasjonsaktiviteter kan ha til å utforme bedre offentlig politikk, samt behovet for å styrke samarbeid og utveksling mellom beslutningstakere og vitenskapelige og teknologiske miljøer for dette formål.

20- Vi oppfordrer til å fremme vitenskap og innovasjonsbasert styring på nasjonalt og lokalt nivå og inkludering av dette perspektivet i nasjonale utviklingsstrategier, som integrerte og tverrgående elementer, etter behov. Vi oppfordrer også til styrking av vitenskaps- og innovasjonsøkosystemer som forbinder nasjonale og lokale myndigheter, offentlig og privat sektor, akademia, forskningssentre og det sivile samfunn, og tar hensyn til nasjonal lovgivning og sammenhenger.

21- Vi uttrykker vår vilje til å støtte utvidelsen av åpne vitenskapsmodeller, på alle nivåer, for å sikre borgernes tilgang til forskningsresultater og vitenskapelig informasjon, for å gjøre vitenskap og kunnskap tilgjengelig for alle.

22- Vi taler for utvikling og bruk av vitenskap, teknologi og innovasjon etisk og ansvarlig, og styrking og utvidelse av forsknings- og utviklingsinfrastrukturer.

23- Vi erkjenner at immaterielle rettigheter bør bidra til å fremme teknologisk innovasjon på en måte som fremmer sosial og økonomisk velferd, idet det tas hensyn til nasjonal lovgivning, og oppfordrer til anvendelse av fleksibilitetene som er nedfelt i relevante folkerettslige forpliktelser på området immaterielle rettigheter, der det er relevant.

24- Vi anerkjenner vitenskapens bidrag til å skape innovative teknologier og løsninger for å bevege seg mot mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. I den forbindelse oppfordrer vi utviklingslandene til å sørge for de nødvendige gjennomføringsmidler for å styrke deres vitenskapelige og teknologiske kapasitet. Vi peker videre på behovet for å øke bevisstheten om bærekraftig utvikling og livsstil i samsvar med forpliktelsene i 2030-agendaen. I denne forbindelse vil vi forsøke å ytterligere fremme nære forbindelser og partnerskap mellom beslutningstakere, akademia, forskningssentre og privat sektor, etter behov.

25- Videre anerkjenner vi vitenskapens, teknologiens og innovasjonens bidrag til industriell utvikling i utviklingsland og som en kritisk kilde til økonomisk vekst, økonomisk diversifisering og verdiskapning.

26- Vi oppfordrer til å fremme ny forskning, utvikling og overføring av nødvendige teknologier og tilgang til eksisterende, blant annet innen mat og ernæring, helse, vann og sanitær og energi, for å bidra til å utrydde fattigdom i alle dens former og dimensjoner, og oppnåelse av vedvarende, inkluderende og rettferdig økonomisk vekst, menneskelig velvære og bærekraftig utvikling.

27- Vi noterer oss regjeringenes sentrale rolle, med aktivt bidrag fra interessenter fra privat sektor, det sivile samfunn, akademia og forskningsinstitusjoner, i å skape og støtte et mulig miljø på alle nivåer, inkludert å muliggjøre regulatoriske og styringsrammer, i samsvar med nasjonale prioriteringer, for å fremme vitenskap, innovasjon, entreprenørskap og formidling av kunnskap og teknologi,  spesielt til mikro, små og mellomstore bedrifter, samt industriell diversifisering og verdiskaping på råvarer.

28- Vi understreker betydningen av forskning og teknologiutvikling og overføring innen menneskers helse, idet det tas hensyn til økningen i nye og nye smittsomme sykdommer, inkludert deres risikofaktorer.

29- Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet og relevante organer i FN-systemet til å treffe umiddelbare tiltak for å fremme uhindret, rettidig og rettferdig tilgang for utviklingsland til helserelaterte tiltak, produkter og teknologier som er nødvendige for å håndtere nåværende og fremtidige pandemiforebyggende beredskap og svar. Disse inkluderer gjennom finansiering, styrking av helsesystemer, kapasitetsbygging, sikring av bærekraft i forsyningskjeder, teknologioverføring og kunnskap for lokal og regional produksjon og produksjon av medisinske mottiltak, inkludert medisiner, vaksiner, terapi, diagnostikk, helseteknologi og andre helseprodukter i utviklingsland.

30- Vi anerkjenner rollen som vitenskap, teknologi og innovasjon spiller når det gjelder å identifisere og takle utfordringene som følge av klimaendringer, hvis virkninger uforholdsmessig påvirker utviklingsland. Vi erkjenner at alle teknologiske barrierer, blant annet som rapportert av IPCC, begrenser tilpasning til klimaendringer og gjennomføringen av utviklingslands National Determined Contributions (NDC). I denne forbindelse gjentar vi behovet for en effektiv respons på den presserende trusselen om klimaendringer, særlig ved å skalere opp finansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging basert på utviklingslandenes behov og prioriteringer, i samsvar med prinsippene og målet i FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) og dens Paris-avtale.  inkludert egenkapital og felles, men differensiert ansvar og respektive evner, samt på grunnlag av den beste tilgjengelige vitenskapen.

31- Vi erkjenner at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en viktig katalysator og muliggjørere for bærekraftig utvikling. Vi bekrefter visjonen om å bygge et inkluderende, menneskesentrert og utviklingsorientert informasjonssamfunn. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet og relevante organer i FN-systemet til å iverksette umiddelbare tiltak for å redusere digitale skiller og ulikheter i dataproduksjon, infrastruktur og tilgjengelighet innenfor og mellom land og regioner, samt mellom utviklede og utviklingsland, med spesiell oppmerksomhet til de fattigste og mest sårbare blant dem. Vi oppfordrer til å skape de nødvendige forholdene for å gi utviklingsland rimelig og pålitelig tilkobling, blant annet rettet mot å fremme digital tilgang og inkludering, inkludert for mennesker i avsidesliggende og landlige samfunn, samt å sikre etisk, pålitelig og mer rettferdig utvikling, tilgang og bruk av kunstig intelligens.

32- Vi merker oss med dyp bekymring de eksisterende forskjellene mellom industriland og utviklingsland når det gjelder betingelser, muligheter og kapasitet til å produsere ny vitenskapelig og teknologisk kunnskap. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet, FN-systemet og de internasjonale finansinstitusjonene til å støtte innsatsen til landene i Sør for å utvikle og styrke sine nasjonale vitenskaps-, teknologi- og innovasjonssystemer. Vi oppfordrer industrilandene til raskt å mobilisere implementeringsmidler som teknologioverføring, teknisk assistanse, kapasitetsbygging og finansiering gjennom nye, ekstra og forutsigbare ressurser i forhold til utviklingslandenes behov, inkludert på dette området, i samsvar med deres nasjonale behov, politikk og prioriteringer.

(Oversetters kommentar: Det systemet som Vesten har opprettet for kontroll med sine kolonier, interessesfærer og nykolonier (og som oversetter har kalt det columbiske system eller columbismen) har hadde som en av sine formål å hindre disse sistnevnte fra å få tilgang til den kunnskapen og de materielle midlene som er nevnt i paragrafen over her.)

33- Vi erkjenner at det ikke bør legges noen restriksjoner på utviklingslandenes tilgang til materialer, utstyr og teknologi innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å opprettholde en bærekraftig utvikling.

34- Vi anerkjenner videre viktigheten av å bistå utviklingsland med å møte utfordringene og mulighetene knyttet til bruk av Internett og e-handel for å utvikle sin internasjonale handelskapasitet, blant annet.

35- Vi støtter utviklingen og gjennomføringen av spesifikke og målrettede innovasjonspolitikker som tar sikte på å drive bærekraftig økonomisk vekst og skape nye jobbmuligheter for nåværende og fremtidige generasjoner.

36- Vi gjentar den avgjørende rollen som offisiell utviklingshjelp spiller for å støtte utviklingsbehovene til landene i Sør og insisterer på det presserende behovet for utviklede land for å oppfylle sin historiske forpliktelse i denne forbindelse.

37- Vi understreker viktigheten av å styrke nord-sør-samarbeidet, blant annet gjennom oppfyllelse av offisielle bistandsforpliktelser for å støtte utviklingsbehovene til landene i Sør.  Samtidig er vi enige om å fortsette arbeidet med utvikling av vitenskap og teknologi i utviklingsland ved å styrke sør-sør-samarbeidet, noe som er nødvendig for å optimalisere vårt potensial og utfylle våre ressurser og kompetanse, samtidig som vi tilbyr levedyktige veier for å løse felles utfordringer blant utviklingsland og blant annet for å akselerere fremgangen i oppnåelsen av bærekraftsmålene. Vi oppfordrer til diskusjoner om mulighetene for å etablere nye plattformer for sør-sør-samarbeid og utveksling om vitenskap, teknologi og innovasjon.

38- Videre oppmuntrer vi til å fremme trekantsamarbeidsprosjekter og -programmer for å bedre utviklingslandenes tilgang til flere og bedre ressurser for gjennomføring av tekniske og vitenskapelige tiltak. Vi erkjenner at trekantsamarbeidet har som mål å legge til rette for, støtte og styrke Sør-sør-initiativer, blant annet gjennom finansiering, kapasitetsbygging, teknologioverføring og andre former for støtte, på anmodning fra utviklingsland, i tråd med prinsippene for sør-sør-samarbeid, og må ledes av landene i Sør.

39) Vi erkjenner at det bør vurderes et internasjonalt teknologirammeverk, herunder Global Digital Compact, i tråd med målene for bærekraftig utvikling, som bør gi utviklingsland fortrinnsrett til relevant avansert teknologi, utvikle deres produksjonskapasitet og gjøre slutt på diskriminerende restriksjoner, og fokusere på global forskning og utvikling på vitenskapelige gjennombrudd som er relevante for bærekraftsmålene.

40- Vi anerkjenner rollen til partnerskap med flere interessenter for å fremme strategiske langsiktige investeringer i å støtte utviklingen av vitenskap, teknologi og innovasjon i utviklingsland, blant annet gjennom innovativ finansiering.

41- Vi bekrefter vår beslutning om å gjenoppta arbeidet til Consortium on Science, Technology and Innovation for the South (COSTIS), og oppfordrer medlemmene av gruppen til å evaluere og skissere strategier for å sikre at den fungerer effektivt.

42- Vi er enige om at våre ministre eller høye myndigheter for vitenskap, teknologi og innovasjon møtes regelmessig, etter behov, for å gjøre opp status over rollen til vitenskap, teknologi og innovasjon i utviklingsagendaene vedtatt i FN og for å styrke sør-sør-samarbeidet på dette området.

43- Vi oppfordrer FNs regionale kommisjoner, byråer, fond og programmer, særlig UNDP, UNESCO, UNCTAD, UNIDO, ITU og FNs kontor for sør-sør-samarbeid, innenfor sine respektive mandater, til å gjøre ytterligere anstrengelser for å støtte utviklingsland i å styrke institusjonelle rammer og offentlig politikk knyttet til vitenskap, teknologi og innovasjon.

44- Vi er enige om å be presidenten i Generalforsamlingen om å innkalle, i FNs 80. generalforsamlings 80. sesjon, et arrangement på høyt nivå om vitenskap, teknologi og innovasjon for utvikling med et spesielt fokus på tiltak som skal iverksettes for å møte utviklingslandenes behov på disse feltene.

45- Vi bekrefter på nytt vår forpliktelse til å gjennomføre de konkrete tiltakene i denne erklæringen på nasjonalt og internasjonalt plan.

46- Vi er enige om å erklære 16. september som dagen for vitenskap, teknologi og innovasjon i Sør.

47- Vi uttrykker vår takknemlighet til regjeringen i Republikken Cuba, leder av gruppen av 77 og Kina, for organiseringen og utviklingen av dette toppmøtet. Vi stoler på at dette møtet vil sette en retningslinje for våre handlinger i disse tider med store utfordringer og vil tillate oss å avansere mot realiseringen av våre legitime ambisjoner for utvikling.