oss 100 kroner!
I de to tidligere artiklene om prosessert og ultraprosessert mat (her og her) har jeg skrevet om ulike grader av prosessering, om manglende næring og tilsatte stoffer – og hvorfor den prosesserte maten skader tarmbakterien og derved vår helse. Konserveringsmidlene er omtalt spesielt i den andre artikkelen og her i den tredje og siste skal det handle om noen av konsistensmidlene, en av smaksforsterkerne og hvordan maten kan føre til for surt kroppsmiljø og derved dårlig tarmbakterieflora og ulike sykdommer.
Konsistensmidlene (emulgatorer og fortykningsmidler) med E-Nr fra E400 til E499:
Forsker Arnold Berstad sa til VOF (VOF – ‘Helsemagasinet Vi og fornuft’) allerede i 2014 at fortykningsmidlene kan gjøre jobben for tarmbakteriene tyngre (VOF nr 4 2014 side 46). I en oversikt i E-nummer guiden som jeg har nevnt tidligere (Brekke), er hele 22 av de 34 fortykningsmidlene som er i bruk rapportert å kunne påvirke og irritere mage og tarm. Flere av dem fordi de er direkte irriterende for tarmslimhinna. De kan også forstyrre balansen i tarmens mikroflora.
E433 og E466. Det er to av konsistensmidlene som det er forsket mest på.
E433 – Polysorbat 80
(du kan også finne navnet Polyoxyethylene sorbitan monooleate) og E466 – karboksymetylcellulose (du kan også finne navn som: natriumkarboksymetylcellulose, CMC, karboksymetyl, og natriumsalt av karboksymetylcellulose) er mye brukt i prosessert mat. De blir brukt i matindustrien for å gi en jevn konsistens, blant annet for at fett og vann skal blande seg i stedet for å skilles. Du kan finne dem i sauser, drikker, desserter, iskrem og bakevarer.
Ved tilsetting av disse to i drikkevannet til mus ble mikrobebalansen forstyrret ved at viktige bakterier ble redusert kraftig i antall – og tarmslimhinna ødelagt ved at slimet (mucosa) som dekker tarmen ble ødelagt. Dette ifølge fransk forskning. De dårlige bakteriene kunne da nå fram til tarmcellene og irritere og lage inflammasjon. Mus som fikk disse konsistensmidlene fikk også angst og store adferdsendringer. Dette kunne du blant annet se i filmen «Gull i tarmen» som du kunne finne på NRK i flere år. Men den er dessverre ikke tilgjengelig lenger. Synd fordi forskningen i filmen viste tydelig hvordan disse tilsetningsstoffene i maten forstyrret og ødela tarmbakterier. Men du kan lese om forskningen her. I mange år nå, har slik forskning vært kjent, men det er ikke nok til at våre matmyndigheter gjør noe med dette. Det må aktivitet fra forbrukere og de som representerer oss om det skal skje noe. Og da skal vi videre til det neste konsistensmiddelet jeg vil skrive om.
E407 – Karragenan
Karragenan er laget av irsk mose som er en tørket blanding av to rødalger som vokser langs kystene av det nordlige Atlanterhavet – høstes mest i Irland og Canada og har lenge blitt brukt som fortykningsmidler i blant annet puddinger. Karragenan har ikke vist seg å være skadelig i seg selv. Problemet er «nedbrutt karragenan» som gir sår i fordøyelsessystemet til forsøksdyr. Nedbrutt karragenan er forbudt brukt i mat, men vi bryter ned karragenan i fordøyelsen selv, og da kan det få store konsekvenser. Sår i fordøyelses-systemet er som vi vet IKKE bra! Du finner karragenan i iskrem, sjokolademelk, smøreoster, leverpostei, noen typer syltetøy, kaker og kakefyll, lavkarboprodukter og mye mer. I tillegg til at karragenan er kjent for å irritere tarmsystemet, står det på lista over de tilsetningsstoffene som er mistenkt for å være kreftfremkallende. Dette skrev Brekke om i sin bok fra 2013, og jeg dokumenterte dette i den røde boka mi som kom ut i 2015. Så at karragenan er skadelig, har vært kjent lenge.
Men nå dere, er flere produsenter i ferd med å fase ut karragenan selv om det vil ta tid før alle har faset det ut. Søk på karragenan på nettet og det kommer opp mange artikler om temaet. Ernæringsbiolog Marit Kolby med flere har engasjert seg i dette og som vi ser, så kan ting endres når det blir nok fokus på skadevirkninger og mange nok sier fra. Men skal vi si fra, så må vi ha kunnskap. Derfor håper jeg dere deler disse opplysningene om den prosesserte og ultraprosesserte maten.
Smaksforsterkere:
Om du av og til eller ofte har uforklarlige smerter i magen, kan du sjekke om det er konsistensmidlene som er årsaken ved bevisst unngå dem en periode. Andre ting som kan skape smerter hos mange, er smaksforsterkerne – og spesielt E621, Mono-sodium-glutamat (MSG). Liker du å strø Aromat eller Gastromat på maten, er det i hovedsak MSG du bruker. I tillegg finner du det i «alt» som supper, gryter, buljonger, kjøttpålegg, grillede kyllinger, krydderblandinger, majonesbaserte salater osv. osv. Om du finner gjærekstrakt på indredienslista, inneholder de også som oftest MSG.
Glutaminsyre dannes i kroppen og finnes naturlig i en del proteiner. Derfor sier forsvarerne av smaksforsterkere at det er et naturlig stoff som ikke skader. Det opprinnelige krydderet ble utvunnet av sjøgress i en kostbar prosess i Japan. Krydderet som nå brukes, er en syntetisk kopi som japanske kokker tar sterk avstand fra. Reaksjoner på glutaminsyre ble på 60- og 70-tallet omtalt som «Kinamatsyndromet»: Hodepine, svette, en brennende følelse i halsen, trykk over brystet og illebefinnende med smerter, oppkast og kvalme. Det har også blitt rapportert astmaanfall etter inntak av glutamat. Jeg vet om flere som får smerter i magen når de spiser mat med MSG.
«Sure kropper»
Jeg har nå skrevet om noen få av de mange tilsetningsstoffene i denne og forrige artikkel. Og som sagt tidligere, får vi i oss ca. 15 gram om dagen. Kroppen bruker mye energi på å skille ut giftstoffer og mye antioksidanter for å nøytralisere frie radikaler. Og det bringer oss over på temaet «sure kropper». Blodets pH er på cirka 7,4. Rent vann har en pH på 7, det er nøytralt. Lavere tall viser at det er surt, og høyere tall at det er basisk. Spennet er fra 0-14.
Om det vi tar opp fra tarmen blir for surt, har kroppen naturlig ulike måter å skille ut syre via lunger, nyrer, hud, tarm, lever og livmor. Men om kroppen belastes med altfor store mengder syrer, greier ikke disse organene å kvitte seg med all syren. Kroppen vil automatisk beskytte cellene sine mot syreangrepet, og begynner å samle opp syrene – på de minst viktige stedene først – for å begrense skadeomfanget og beskytte livsviktige celler. Leger mener som regel at kroppen uansett holder seg i god pH-balanse. Her er det med andre ord uenigheter.
Dr. Robert O. Young har gitt ut en bok som heter «pH-Mirakelet». Ved å skape et naturlig, basisk miljø i organismen, vil ikke sopp, parasitter eller skadelige bakterier trives. Selve grunnlaget for liv, god helse og energi, er å opprettholde en sunn pH-balanse ifølge dr. Robert O. Young.
Den tyske legen dr. Otto Heinrich Warburg forsket i svulsters metabolisme og respirasjonen i celler. Han mottok Nobel-prisen i fysiologi og medisin i 1931 for sitt arbeid. Warburg så at friske celler var avhengige av oksygen i sitt stoffskifte og ikke likte et surt miljø. Kreftcellene derimot liker ikke oksygen. De vil ha et surt miljø og elsker sukker. Kreftceller har mange flere reseptorer for glukose enn andre celler.
Professor i genetikk og biokjemi ved Boston College i USA, Thomas Seyfried, har forsket videre på Warburgs arbeid med sitt team og mener at kreft er en metabolsk sykdom og i liten grad genetisk eller «uflaks». Han holdt foredrag på Kostreform sin konferanse i Oslo i januar i år. Det er et giftig og surt cellemiljø som skader kraftstasjonene i cellene våre – mitokondriene – og felles for alle kreftceller er at mitokondriene er skadet. Dette er resultat av hva vi spiser og hvordan vi lever i tillegg til hva vi blir utsatt for av ytre påvirkninger som miljøgifter og stråling ifølge Seyfried.
Sitron danner basisk kroppsmiljø
Det er ikke så enkelt som at surt danner syre, og søtt base.
Sukker er eksempelvis noe av det mest syredannende, sitron basedannende. Frisk frukt, grønnsaker, røtter, rotknoller, nøtter og bønner danner i all hovedsak base i kroppen når det blir fordøyd (frigjør en alkalisk restingrediens). Fisk, kjøtt, egg, fjørfe, skalldyr, ost, melk, korn og sukker danner i all hovedsak syre (gir en sur restingrediens).
I tillegg gjør sprøytemidler og kunstgjødsel at grønnsaker og frukt blir mindre basedannende/mer syredannende enn økologisk. De syntetiske tilsetningsstoffene er meget syredannende.
Dess mer behandlet og dess mer protein, jo mer syredannende.
Spirer av både korn, bønner, nøtter og frø danner base. Korn som har ligget i vann er nesten nøytralt. Tørt korn/frokostblandinger og grøt er syredannende. Brød er enda mer syredannende, og er det ristet, blir det verre.
Økologiske grønnsaker er mer basedannende enn konvensjonelle. Ferske grønnsaker er mer basedannende enn kokte. Stekte kan være basiske eller nøytrale. Melksyregjærede grønnsaker er meget basedannende.
Økologisk frukt er i all hovedsak basedannende/nøytralt. Konvensjonell frukt ofte syredannende.
Rått reint kjøtt (uten rester av sprøytemidler fra konvensjonelt for og uten antibiotika i foret – med andre ord grasfed og viltkjøtt) kan være basedannende (også tørket). Dess mer behandlet kjøttet er, jo mer syredannende. Det vil si at grillet og hardt stekt kjøtt, danner mest syre.
Fisk og egg er syredannende uansett. Sukker er som sagt meget syredannende.
Og hva har dette med prosessert mat å gjøre?
Økningen av prosesserte matvarer samtidig med nedgangen i forbruket av frisk frukt og grønt har medført at den typiske vestlige dietten har blitt mer syredannende. Prosessert og spesielt ultraprosessert mat, er meget sterkt behandlet og vil danne mye syre. Alle tilsetningsstoffene vil forsterke dette. Resultatet av ultraprosessert mat og mye lette karbohydrater (som omdannes til sukker i kroppen) vil øke surhetsgraden i kroppen. Dette fører til et surt miljø i tarm som i kroppen generelt og gir grobunn for dysbiose med overvekt av dårlige bakterier i tarmen og et surt kroppsmiljø med grobunn for ødelagte mitokondrier, de fleste livsstilsykdommene våre, og også kreft.
Ja, konklusjonen blir igjen: Spis så rein mat du kan, kjøp økologisk når det er mulig, og lag all mat fra bunnen av – og få i deg nok grønnsaker.
LYKKE TIL 🙂
Så til slutt en oversikt over hva som danner syre og base. Det finnes flere slike tabeller, og de er ikke helt likelydende. Men du får her et godt inntrykk:
