oss 100 kroner!
Trenger vi all denne plasten og engangsartiklene? Det handler om sugerør denne gang. Kan ikke folk like godt drikke rett av glasset eller av ei glassflaske?
Av Romy Rohmann.
For å redusere bruken av plast har vi nå gått over til sugerør av ulike sorter materialer, papir og andre plantebaserte materialer. For at de ikke skal gå i oppløsning altfor fort må disse bearbeides og tilsettes ulike stoffer.
For å gjøre disse materialene vannavstøtende tilsettes PFAS under produksjon, men PFAS kan også allerede være til stede tidlig i forsyningskjeden på grunn av bruk av forurensede råvarer. I en studie undersøkte vi PFAS-konsentrasjonene i 39 forskjellige merker av sugerør, laget av fem materialer (dvs. papir, bambus, glass, rustfritt stål og plast) som er tilgjengelig på det belgiske markedet. Vi kombinerte både målrettede og mistenkte-screening-tilnærminger for å evaluere et bredt spekter av PFAS. PFAS ble funnet å være til stede i nesten alle typer sugerør, bortsett fra de som er laget av rustfritt stål.
(PFAS (uttales: pefas) er forkortelsen for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer.)
PFAS ble hyppigere påvist i plantebaserte materialer, som papir og bambus. Vi observerte ikke mange forskjeller mellom typene materialer, eller opprinnelseskontinentene. Tilstedeværelsen av PFAS i plantebaserte sugerør viser at de ikke nødvendigvis er biologisk nedbrytbare og at bruken av slike sugerør potensielt kan bidra til menneskelig og miljømessig eksponering av PFAS.
PFAS ble funnet å være til stede i nesten alle typer sugerør, men først og fremst i de som er laget av plantebaserte materialer. Disse «miljøvennlige» plantebaserte sugerørene er ikke nødvendigvis et mer bærekraftig alternativ til plastsugerør, fordi de kan betraktes som en ekstra kilde til PFAS-eksponering hos mennesker og miljø (f.eks. etter nedbrytning i søppelfyllinger eller gjennom ufullstendig forbrenning). Det mest bærekraftige alternativet ser ut til å være sugerør av rustfritt stål.
For de som vil lese sjølve undersøkelsen finner du artikkelen her:
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/19440049.2023.2240908
Vi skreiv her på steigan.no 12. september om mikroplast som finnes overalt i naturen og i kroppen din, og hvordan vi kan du redusere eksponeringen for mikroplast?
Mye av mikroplasten i kroppen din kommer fra inntak av mat og vann, det vil være lurt å bruke et vannfiltreringssystem av høy kvalitet og velge organisk mat når det er mulig.
Ved å unngå kjøtt eller animalske produkter fra husdyr (eller oppdrettsfisk) som har fått fôrpellets, vil du også redusere opptak av mikroplast fra matemballasje. Prøv også å redusere plastforbruket og mat pakket inn i plast generelt.
Du kan ta med drikkevann hjemmefra i glassflasker i stedet for å kjøpe flaskevann, og oppbevar mat i glass i stedet for plastposer.
Dette er bare en noen eksempler. Plast er rundt oss og kan være ekstremt vanskelig å unngå. Men hvis du begynner å se deg rundt, kan du finne mange områder i livet ditt hvor du kan redusere bruken av plast og erstatte det med noe som ikke skader miljøet og helsen din.
Det viser seg at når vi skal finne erstatninger for plast kan vi ende opp med materialer som er vel så farlige. Det var ei tid før plasten gjorde sitt store inntog i våre hverdagsliv, vi klarte oss da også, kanskje vi bør se litt tilbake. Jeg tror vi vil finne mange gode løsninger.
Leserkommentar
En leser kommenterte artikkelen vår om mikroplast slik:
I dag går vi rundt med tomflasker av plast på kroppen.
Billig returplast blir malt opp til mikrofiber og gjort klær av.
Fleecegensere finnes i alle hjem i forskjellige varianter.
Når disse går i vaskemaskinen verden over, vil tonnevis av mikroplast bli revet løs og kanskje være et av de største problem vi ser som sprer mikroplast i naturen.
Norske landbaserte kilder til mikroplast
