oss 100 kroner!
Dette er et leserinnlegg fra Antikrigsinitiativet ved Torgeir Engstad, Toril Konst, Nils Sørheim, Erling Briskemyr, Kari Torgersen, Kolbjørn Schanke, Det er en oppfølging av et innlegg de hadde i Nordlys 13. september 2023. Etter oppfordring fra forfatterne gjengir vi innlegget her.
I et innlegg i Nordlys 13.09.23 skrev vi «Stans krigen i Ukraina!». Vi hevdet at den militære og økonomiske krigen mot Russland har slått feil. Innlegget fikk over 40 kommentarer på debattsiden som med få unntak bestod av skjellsord og utskjelling. Vi siterer noen:
«stakkars djævel!» «de nazistiske sympatisørene», «disse evneveike vatnikfolkene —-»«idiotiske inkompetante hyklere», «lapphunder for Putin» «aktive hjelper av fascister, krigsherskere, brutale massemordere» «kjøpt og betalt av Putin»?
«De som står bak dette burde ettergås, da dem tydeligvis utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko»
Alle bør tenke kritisk over hva slags debatt-klima vi ønsker i «Nordnorsk debatt». Redaksjonen av debattsida burde også tenke over sitt medansvar.
I slutten av mai 2023 opplevde vi en tilsvarende utskjelling, også den gang etter et innlegg som krevde stans i krigen i Ukraina.
Noen kommentarer etterlyser kilder for antall døde, en annen dokumentasjon på den vestlige sanksjonspolitikken og hvordan denne har rammet Russland og Vest-Europa som industrinasjoner.
Antall døde ukrainere, med kildehenvisninger
En kommentar skriver at «før fullskalakrigen var det ingen ukrainske soldater drept i denne krigen». Krigen i Ukraina startet ikke med invasjonen 24 februar 2022, men med kuppet i Kiev i februar 2014. Den ukrainske hæren ble bygd opp og utrustet av USA/NATO, og førte en blodig krig mot befolkningen i Øst-Ukraina de neste 8 årene. I hovedsak russisktalende sivile og militære ble drept eller likvidert, til sammen 14-15000. Dette er en del av bakteppet for den folkerettsstridige russiske invasjonen i februar 2022. De døde var 6500 pro-russiske separatister, 4400 ukrainske militære og 3400 sivile (kilde: Wikipedia «Casualties of the Russo-Ukrainian war). Av nær 50 drepte anti-Maidan aktivister, ble mange brent levende i Fagforeningens hus i Odessa 2.mai 2014. Drapsmennene, også kalt demokratiforkjempere, blokkerte rømningsveiene og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Ingen etterforskning. (Kilder: Steigan.no 3.mai 2023 «Massakren som startet krigen». Consortium News Sept 24 2022. «John Pilger´s 2014 warning about Ukraine»)
Samme kommentar etterlyser kilde for vår påstand om at 300.000 ukrainske soldater er drept etter den russiske invasjonen. En annen hevder at artikkelen vår er «full av løgn og feil», mens en tredje skriver «Det er absolutt ikke 300.000 soldater som har blitt drept». Det er vanskelig å beregne tapstall i krig. De krigførende partene bagatelliserer ofte egne tap og overdriver fiendens. Avisa «The American Conservative» bekrefter dette når de 1. august 2023 skriver at Washington minimerer ukrainske tap, og overdriver de russiske. Like fullt er det mulig å nærme seg et troverdig estimat. Det kan gjøres ved å bruke mange og uavhengige kilder. I denne artikkelen har vi valgt å kun bruke uavhengige ikke-russiske vestlige kilder.
Tidligere rådgiver for Pentagon og Forsvarsdepartementet, oberst Douglas Macgregor har tallrike kontakter i og rundt den amerikanske militære toppledelsen. Han går for å være kunnskapsrik og velinformert. I samtale med Tucker Carlsen (YouTube sept 2023) uttaler han at Ukraina har tapt 400 000 menn i kamp, og føyer til: «Vi pleide å snakke om 300 – 350 000 for noen måneder siden, men bare i løpet av den siste måneden av motoffensiven har de mistet minst 40 000 flere». En uavhengig amerikansk journalist Brian Berletic, med bakgrunn i US Marines, har gransket både pro-russiske og pro-ukrainske kilder og skriver på BBC 6. sept 2023 at for Ukraina er offensiven «en katastrofe når det gjelder menneskelige og materielle tap». Anthony Loyd i «The Times» intervjuer ukrainske soldater ved fronten, og blir fortalt at «90% of the guys here will die”. Tapene på ukrainsk side omtales som “katastrofale”, framgangen “minimal”. Disse rapportene var neppe noen overraskelse for generalsekretær Jens Stoltenberg da den irske EU-parlamentarikeren Clare Daly konfronterte han med at «en halv million kan være drept, og enda flere skadd» (NTB 7. sept.2023). Stoltenberg prøvde da heller ikke å benekte dette, og svarte: «Vi har hele tiden sagt at dette ville bli blodig og langvarig». Daly fulgte opp med nytt spørsmål:
«Det er simpelthen for grusomt å la krigen fortsette. Hva er din holdning til en fredsplan?» Stoltenberg svarte: «Ukraina vinner sakte, men sikkert fram i krigen mot Russland» og «Ukrainske styrker har brudt russiske linjer».
Fra London rapporterer Alexander Mercouris med videoer som daglig legges ut på nettet (The DURAN. Alexander Mercouris). Fra den siste uka kan nevnes: «Ukrainian offensive: huge losses, no gains», «NATO loses hope in Ukrainian offensive victory» og «NATO plan B; after failed Ukrainian offensive». Han har et stort nettverk av kilder og rapportører. Han viser til muntlige uttalelser fra den ukrainske statsministeren (Denys Sjmyhal) som innrømmer at offensiven har feilet, og skylder på for lite våpen fra vesten. Etter en detaljert gjennomgang av motoffensiven konkluderer Mercouris med at Ukraina har feilet på alle de 3 aksene hvor den ukrainske hæren har forsøkt å bryte gjennom de russiske forsvarslinjene over 3.5 måneder. De har aldri nådd lenger enn til sone 2 (=sikkerhetssonen) for så å måtte trekke seg tilbake etter store tap. Den virkelige motstanden kommer ved sone 3. Vestlige påstander om ukrainsk framgang og gjennombrudd (jfr Stoltenberg) kaller han «euforiske fortellinger». Ikke uventet er det krav om å fjerne Mercouris fra nettet. De uavhengige vestlige kildene peker i samme retning: 300.000 døde er mest sannsynlig et forsiktig estimat. Det finns andre kilder som rapporterer daglig og detaljert fra fronten, f.eks «Military Summary Channel», men i Vest har vi på forhånd bestemt oss for at alle kilder som har forbindelse med Russland er Putin propaganda.
Den økonomiske krigen, isoleringen og sanksjonene
Vi hevdet at Russland har passert Tyskland som industrinasjon, og avkreves kilde for påstanden. En annen skriver at hele artikkelen er «full av løgner og feil» uten forsøk på begrunnelse.
I makroøkonomisk analyse brukes ofte kjøpekraftsparitet som mål på økonomisk styrke.
Ben Aris (Newsbase 7.aug 2023) skriver at russisk økonomi er nå den 5.te største globalt, målt med kjøpekraftsparitet (5.32 trillioner), og har passert Tyskland (5.30 trillioner). «Russia overtakes Germany to become the fifth biggest economy in the world in GDP (Gross Domestic Product) on a PPP basis” (Purchasing Power Parity=kjøpekraftsparitet). Dette har skjedd tross tyveri (frysing) av 300 mrd Euro fra Russland i europeiske banker.
Pepe Escobar er en uavhengig journalist og geopolitisk analytiker, brasilianer og redaktør av «The Cradle». Han refererer fra møtet i Johannesburg hvor utvidelsen av BRIKS til 11 land skjedde. Han skriver at BRIKS-11 bare er starten. Ytterligere et dusin land har meldt sin interesse. BRIKS-20 kan fort bli en realitet. Det snakkes til og med om BRIKS-40. Og dette skjer mellom land som kategorisk avviser hegemoni. De vil opptre som likeverdige partnere og kommer til å bruke annen valuta enn US dollars. Escobar avslutter sin artikkel slik: «Det er ikke til å undres over at det kollektive vesten, fortumlet og forvirret, nå skjelver når det føler at verden, minst 85% av den, beveger seg under dets føtter» (The Cradle 25.08.23).
Under disse store endringene i den globale økonomien har Russland evnet å manøvrere sIik at alle forsøk på isolering og videre økonomiske sanksjoner ikke bare har mislyktes, men slår nå tungt tilbake på Europa. Sanksjonene mot Russland, i alt over 12000, blei påtvunget Europa av USA i 2014 etter annekteringen av Krim i febr-mars 2014. 27 medlemsland i EU tapte 20 milliarder Euro/årlig på dette (Kilde: Institut für Wirtschaftsforshung, Des 2016). For europeisk industri vil konsekvensene bli dramatiske.
Sanksjonene rammer også arbeiderklassen, de fattige, og spesielt det globale sør (Lula da Silva, Time 4.mai 2022). Det globale sør har skjønt dette, og er ikke med på Vestens sanksjonspolitikk mot Russland. Ikke en gang G20 møtet i New Dehli (9-10 sept 2023) ville være med på en ensidig fordømmelse av Russlands ansvar for krigen i Ukraina. «The united west, devided from the rest» er ei nokså presis oppsummering av Vestens globale rolle idag.
Når det gjelder annekteringen av Krim, som var den utløsende årsak til sanksjonene, må det være lov å minne om at i mars 2014 var det en folkeavstemning på Krim hvor 96% av velgerne krevde å få tilhøre Russland. Avdøde Kåre Willoch sa følgende i intervju med VG 10.03.17:
«Jeg kan ikke se noen realisme bak forventningene om at Krim skal kunne komme tilbake til Ukraina. Og måler man forventningene blant de som bor på Krim, så har de heller ikke uttrykt noen forventninger om å få komme tilbake»
Willoch kommenterte sanksjonene mot Russland slik i Klassekampen 21.12.2018:
«Sanksjonene mot Russland var aldri ment å være permanente. Før eller siden må spørsmålet om å oppheve dem komme opp. Man blir ikke «pro-russisk» av å mene det»
Stans krigen øyeblikkelig!
Det aller viktigste nå er å få slutt på nedslaktingen i Ukraina. Forlenging av stedfortrederkrigen har vært og er en katastrofe for Ukraina. Det er ikke vår oppgave å definere betingelsene for fred, men noen har allerede begynt å diskutere dette, og viser til Arestovych, tidligere rådgiver for Zelensky, som foreslår at USA/NATO kommer med territorielle konsesjoner overfor Russland (Robert Clark i The Telegraph 18 July 2023). Det samme gjorde stabssjefen til Stoltenberg (Stian Jenssen) under Arendalsuka.
Ydmykelsen for USA/NATO er nå uunngåelig. De har seg selv å takke. De avviste en mulig fredsløsning i Istanbul febr 2022, og Boris Johnsen hindret nye forhandlinger i april samme år. Den gang kunne trolig de territorielle kravene avgrenses til Krim, mot at Ukraina ikke ble medlem av NATO.
Den amerikanske obersten Macgregor har krevd fredsforhandlinger hele veien. Han har nylig gjentatt kravet mer udiplomatisk: «Make peace you fools!» (The American Conservative 1. august 2023)
Ett er sikkert: jo lenger krigen varer jo vanskeligere blir det å finne en fredsløsning som både Ukraina og Russland kan leve med.
Tromsø 19. september 2023
Antikrigsinitiativet ved Torgeir Engstad, Toril Konst, Nils Sørheim, Erling Briskemyr, Kari Torgersen, Kolbjørn Schanke.
