La dem ta hesteskoen på som den passer til

0

Verdibørsen synes det er tryggest å la de enige snakke sammen. Fra det intellektuelle vakuum i statskanalen.

Av Pål Steigan.

NRKs «Verdibørsen» hadde en bisarr sending 22. september. Tittelen var Når ytre høyre og ytre venstre finner sammen og det skulle handle om «Antivaksine, nei til hjelp til Ukraina, nei til globalisering. I flere saker er ytterkantene enige. Hvorfor slags fenomen er dette?» Til å hjelpe seg hadde NRK Bård Larsen fra Civita og professor Øystein Sørensen. De lanserte den beryktede «hesteskoteorien» og var så elskverdige å nevne meg og steigan.no som et angivelige eksempler på dette.

Siden jeg ble omtalt var programlederen korrekt nok til å gi meg anledning til en samtidig kommentar. Hun leste opp litt av den, men her er det jeg svarte:


«Hesteskoteorien» er ingen teori, det er hjernedøde utlegninger fra folk som ikke skjønner noen ting av dagens samfunn.

I virkeligheten bør vi heller se på to andre teorier:

Teorien om Kartellpartiet:

I boka Ruling the Void: The Hollowing of Western Democracy, skrev Peter Mair (1951–2011):

 ”Partidemokratiets epoke er over. Sjøl om partiene fortsetter å eksistere, har de blitt så koplet vekk fra samfunnet som helhet og driver en form for konkurranse som er så til de grader uten betydning, at de ikke lenger er i stand til å opprettholde demokratiet i sin nåværende form.”

Boka er en fortsettelse av en vitenskapelig artikkel Mair publiserte i 1995 sammen med Richard S. Katz, med tittelen “The Emergence of a Cartel Party”, framveksten av et kartellparti. 

Dette Kartellpartiet ser vi i full virksomhet i  Norge i dag da alle Stortingspartiene mener det samme om alle store saker, NATO, krig, koronadiktaturet og sensur.

Vi har også teorien om Politikerkasten, la casta politica, som handler om at partiene utgjør, sammen med mediene og toppene i de store organisasjonene, en politisk kaste som står imot og undertrykker folket.

De blir angrepet fra høyre, type libertarianerne, og fra venstre, som for eksempel kommunister som meg, med ulike argumenter, og da forsvarer politikerkasten seg med den barnslige «hesteskoteorien».


Nå måtte riktignok Larsen og Sørensen innrømme at «hesteskoteorien» ikke kvalifiserer som noen teori, men knapt nok som en metafor. Og da burde man kanskje allerede der skjønt at opplegget for programmet var på ville veier.

Historiens største økonomiske krise ruinerer folk og NRK bare flåser

De to velstående herrene i programmet presterte å si noe sånt som at i dag, når folk flest ikke har økonomiske problemer, ser de etter andre ting å definere seg med. Følger de ikke med? Er de totalt uten kontakt med virkeligheten? Vanlige folk i Europa stirrer konkursen og det brutale sammenbruddet av den personlige økonomien i hvitøyet. Det som var velferdssamfunnet Norge er blitt dyrtids-Norge. Samtidig gir politikerne titalls på titalls milliarder kroner til våpenindustrien og oligarkene i Ukraina. Og alle politikerne på Stortinget er enige i dette.

At folk protesterer mot dette enten de har kalt seg høyre, sentrum eller venstre, er jo opplagt. Det som NRK burde spørre seg om er hvorfor alle Stortingspartier og alle mediene er enige om denne politikken.

Hvor mange partier får plass på et knappenålshode?

NRK nevner Tyskland, og prøver å sverte protestene mot koronadiktaturet og krigsbevilgningene som en slags lefling med nazismen. Men faktum er at systempartiene er hatet som aldri før og dette fører til oppslutning både om AfD og om Sahra Wagenknecht.

Og det har ført til at Tysklands regjering vurderer å forby AfD. Partiet er nå største parti i mesteparten av det tidligere DDR og vokser også markant i Vest-Tyskland.

For å diskutere dette syntes NRK det var best å invitere to personer som var helt enige og bare omtale i negative vendinger dem som er uenige. Det er naturligvis en sikker måte å vinne en debatt på, men er det i henhold til NRKs samfunnsoppdrag. Er dette kritisk journalistikk?

I stedet for å omtale meg i tredeperson som opponent, hvorfor kunne ikke Verdibørsen ha satt opp en diskusjon mellom Larsen og meg for eksempel?

Er det for risikabelt?

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelIndias kanadiske gåte – Å være eller ikke være
Neste artikkelIkke bry deg om at renta går oppover
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).