oss 100 kroner!
Dette er 74. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
16. juli
Maxim Goldarb er en ukrainsk opposisjonspolitiker, leder av partiet «Ukrainas venstrekrefters enhet» eller «Union of Left Forces» på engelsk. Partiet er et av mange som har blitt forbudt i Ukraina etter kuppet i 2014, som ble støttet av norske og andre vestlige myndigheter. Støtten har blitt opprettholdt mens en rekke politiske partier og medier har blitt forbudt og mens kuppmakerne og deres etterfølgere har ført krig mot befolkningen i Donbass. Og krig mot Russland, har ukrainske ledere sagt siden 2014. Her er en av Maxim Goldarb i norsk oversettelse i NY TID & Orientering:
«Monumenter og gater til ære for nazistiske samarbeidspartnere og nyfascister i Ukraina med penger fra USA og EU? Eksempelvis er det i byer over hele Ukraina nå reist mange monumenter over Bandera – en ukrainsk nazi-kollaboratør. Eller hva med ‘Gaten for Azov-bataljonens helter’ – en paramilitær nyfascistformasjon?
Sosialistiske og kommunistiske symboler – fra det røde flagget og til fremføringen av «Internasjonalen» – er forbudt. Det samme er alle venstreorienterte partier (…) Siden Euromaidan-statskuppet i Ukraina i februar 2014 har mer enn 1000 bosetninger og mer enn 50 000 gater fått nytt navn. Bare i Kyiv ble i fjor 237 gater, torg, avenyer og bulevarder omdøpt, slik byens myndigheter, ledet av borgermester/byrådsleder Vitalij Klitsjko, stolt rapporterer. Den samme byregjeringen, som siden 2014 da Klitsjko først ble byrådsleder i hovedstaden Kyiv med tre millioner innbyggere og vedvarende trafikkork på hovedfartårene – har ikke prestert å bygge én eneste ny T-banestasjon, ikke ett eneste nytt transportknutepunkter med flere nivåer, ikke ett eneste nytt medisinsk senter, ikke ett eneste nytt campus, ikke ett eneste gjenvinningsanlegg, og så videre.
Hvor kom det fra, dette insisterende begjæret etter å gi alt og alle ting nytt navn? Er det fordi et stort antall lokale innbyggere har ønsket det? Fordi de plutselig ikke lenger var fornøyd med navn på byer og gater der de selv, foreldrene deres og noen ganger også besteforeldre er født og oppvokst? Ingenting av den slags. Det ble ikke gjennomført en eneste avstemninger blant de lokale innbyggerne om disse sakene, ingen spurte dem om deres mening».
Seinere samme dag:
Sverre Diesen, tidligere norsk forsvarssjef, sa til TV 2 Nyhetene at Ukraina er i ferd med å gå tom for våpen, samt at de ikke har noen framgang i offensiven. Da skulle man tro det er et bra tidspunkt for fredsforhandlinger. Men nei, Diesen mener at Ukraina bør ta seg en pause i ‘offensiven’ inntil de får flere våpen, som nå inkluderer klasevåpen. Han ønsker tydeligvis at krigen skal kjempes til siste ukrainer. Det synes også å være konsensusen blant norske politikere, som gjør det USA gir dem beskjed om.
Spørsmålet er om Russland vil gi Ukraina noen pause, så lenge de ikke heiser det hvite flagget. Dessuten har Putin varslet at også Russland nå kan ta i bruk klasevåpen, som skal være mer ødeleggende enn USAs klasevåpen.
17. juli
Det ser ut som om også EU begynner å bli lei av Zelensky. Nå får han ikke lov til å være med på et toppmøte mellom EU og latin-amerikanske land. Hvor lenge vil norske politikere sverme rundt ham?
Seinere samme dag:
«Amerikansk finansiering av Etterretningstjenestens virksomhet må ta slutt for å sikre norsk selvstendighet».
Bård Wormdal sier det det som det er. Tør NRK og Nyhetsdesken TV 2 å ta debatten? Vel, NRK Ytring har publisert Wormdals kronikk. Det er i alle fall en god begynnelse på det som bør bli ikke bare en debatt, men en oppvask. For norske politikere har gjort Norge til et opplagt bombemål hvis USA skulle finne på å starte en ny krig fra norsk territorium/farvann, eventuelt bruke Norge i krig mot Russland på samme måte som de bruker Ukraina.
18. juli
Scott Ritter har gjort det norske journalister burde ha gjort, men som de ikke får lov til, da det vil ødelegge det norske folks, og politikernes, tro på at det er riktig å sende våpen til Ukraina.
Ritter har nemlig undersøkt hvem Volodymyr Zelenskyj er, hvem som finansierte valgkampen hans osv. For det var ikke tilfeldig at TV-serien «Folkets tjener» kom i forkant av presidentvalget i 2019, da den ble brukt for å fremme ideen om at Zelenskyj kunne bli en god president.
Men god for hvem? Mer for USA/NATOs militær-industrielle kompleks enn for det ukrainske folk. For Zelenskyj lovte fred, men førte krig, som sin forgjenger Porosjenko, og ble derfor like upopulær som Porosjenko.
20. juli
Nå begynner Aftenposten å bli engstelig for å tape krigen, etter å ha propagandert for Ukrainas krigføring siden 2014.
«Det kommer til å bli en forferdelig oppvask i Vesten når våpnene har stilnet i Ukraina. I hvert fall hvis Ukraina ikke har vunnet. Hvem var det som ikke stilte opp for Ukraina i krisens stund? Hvem var det som bidro for lite og for halvhjertet til at ukrainerne kunne vinne? (…)
Nato får også kraftig kritikk fra den britiske søndagsavisen The Observer. Avisen har liberale røtter og var ingen hauk i Den kalde krigens tid. Men nå slår den fast at Nato-møtet i Vilnius i uken som gikk, var et sviende nederlag for Ukraina: «President Volodymyr Zelenskyj ble stående der som festens stakkar, tvunget til å bevitne en orgie av Nato-ledere som gratulerte hverandre.» (…)
Rent militært er det liten tvil om at Vesten kunne ha gjort mer. Ukrainerne, aktivt støttet av balterne, ville tidlig i krigen ha Nato til å opprette en flyforbudssone over Ukraina. Det ville ha vært et kraftfullt, kanskje avgjørende bidrag til forsvarskampen.
Men Nato kunne ikke ha sendt sine egne piloter og jagerfly inn i Ukrainas luftrom uten å bli en del av krigen selv. Det er denne forbaskede, men akk så forståelige angsten for krigens opptrapping og spredning som gjør seg gjeldende.
Nato må gi sin støtte på en måte som ikke gjør alliansen til en aktiv krigførende part. Det er derfor Nato nøler med å gi løfter om medlemskap til Ukraina. Heller ikke vil Nato la Ukraina bruke de langtrekkende rakettene fra Vesten mot mål inne i Russland. Folkerettslig ville slik beskytning kanskje ikke ha gjort Nato-landene til part i krigen. Men Nato tenker på reaksjonene som kan komme fra Moskva».
Seinere samme dag:
Fem EU-land har stanset import av ukrainsk korn fordi det utkonkurrerer landenes egen produksjon. Det forteller oss at Ukraina har solgt/selger mye av sitt korn til rike land, ikke fattige land, som det heter i NATO-propagandaen.
Seinere samme dag:
«Russland ØDELEGGER Ukraina på slagmarken». Og mye av det skyldes rett og slett industriell kapasitet.
Norske medier og politikere har prøvd å lure oss til å tro at Ukraina vinner krigen, slik de prøvde å lure oss til å tro at Assad ville bli styrtet i løpet av noen måneder og at de skulle lage demokrati i land som Afghanistan, Irak og Libya. Kanskje de trodde det sjøl også. I så fall ble de også lurt.
Ukraina kan ikke vinne krigen med mindre NATO setter inn sitt flyvåpen og hundretusen soldater, minst. Men det er det heldigvis ikke politisk vilje til, foreløpig. Men hvis NATO allikevel gjør det vil land som Kina, India, Iran, Nord-Korea og mange andre komme sterkere inn på Russlands side. For de vet at NATO/Ukraina er like skyldig eller mer skyldig i krigen enn Russland. Og de vet at NATO/Ukrainas mål med krigen er langt mer enn å drive Russland ut av Ukraina. Men det siste er det få NATO-propagandiserte nordmenn som vet. Mange har heller ikke forstått at Russland så langt har ‘spart på kruttet’.
Vestlige beslutningstageres mest katastrofale feilvurdering var, tror jeg, at de trodde de ville få med seg nesten hele verden mot Russland. Så viser det seg i steden at Vesten blir isolert. Men husk også at politikerne, og journalistene, er opportunister; de velger å tro, si og mene det som er bra for egne karrierer. Og promotering av krig er bra for å gjøre karriere i USA/NATO/EUs Norge. Det har jeg visst flere eksempler på.
Vel, jeg har tatt feil før. Men jeg kan virkelig ikke se andre muligheter. På den annen side er kriger alltid uforutsigbare. Hvem forutså at Wagner-gruppa skulle prøve å begå kupp, eller hva det var? Slike helt uventede ting kan fortsatt skjer, vel og merke også på vestlig/ukrainsk side.
Denne videoen er en nødvendig kald dusj for mange:
21. juli
Aage Borchgrevink fra den såkalte menneskerettighetsorganisasjonen Den norske Helsingforskomité, har retwitret en post som propaganderer for bruk av klasevåpen.
Seinere samme dag:
Hvorfor skal vi forsvare Ukrainas president og regime av marionetter, spurte en ukrainsk kvinne på en fransk TV-kanal i februar/mars 2022. Hun fortalte også om de elendige levekårene under Zelensky før Russlands invasjon, at Zelensky ikke er en demokratisk president og at det fantes ukrainere i Kiev som var glade for Russlands invasjon.
Dette er velkjent for alle som har mer enn overfladisk kunnskap om Ukraina, men her ble det altså sagt på en fransk TV-kanal (jeg vet ikke hva den heter). Intervjuet skal dog ha bli slettet fra kanalens web-sider, men finnes på Youtube.
