oss 100 kroner!
Det går langsomt opp for Washington at de og deres europeiske lakeier er i ferd med å tape krigen mot Russland i Ukraina. I CIA har man allerede innsett det, slik en anonym tjenestemann derfra sier til Seymour Hersh: «Krigen er over. Russland har vunnet. Det er ingen ukrainsk offensiv lenger, men Det hvite hus og amerikanske medier må holde løgnen gående.» Og mye tyder på at man i Washington gjør seg klare til å dumpe Zelensky. Hvordan vil USA takle nederlaget?
Sannhetens øyeblikk i november?
Alastair Crooke sier i en samtale med Judge Napolitano at sannhetens øyeblikk vil komme i november. Men hva vil skje når alle anerkjenner og erkjenner, sjøl om om det er i det stille, at krigen mot Russland har mislyktes? USA er ikke spesielt gode til å takle nederlag.
Michael Brenner skriver i Consortium News at USA klarer ikke å takle nederlag.
Han skriver også at USA nå taper mot Russland i Ukraina og at det etter hvert vil bli åpenbart for enhver. Men hvordan skal USA takle nederlaget? Han foreslår følgende oppskrift:
Redefiner hva som menes med nederlag, seier, fiasko, suksess, tap, gevinst. Man lager en ny fortelling som er skrevet for å understreke disse snakkepunktene: (snakkepunkter, talking points, er en teknikk som brukes mye i propagandaen. Man lager noen enkle fraser som man får alle nyhetsmediene til å innøve – og vips sier mange vanlige folk det samme.)
- Det er Russland som har tapt konkurransen fordi det heroiske Ukraina og et standhaftig Vesten har hindret det i å erobre, okkupere og gjeninnlemme hele landet.
- Derimot har Sverige og Finland formelt sluttet seg til den amerikanske leiren ved å gå inn i NATO.
- Det kompliserer Moskvas strategiske planer ved å tvinge en spredning av styrkene over en bredere front.
- Russland har blitt politisk isolert på verdensscenen.
- Det er fordi Nord-Amerika, EU/NATO-Europa, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand har støttet den ukrainske saken. Ikke et eneste annet land har gått med på å anvende økonomiske sanksjoner; «verden» inkluderer ikke Kina, India, Brasil, Argentina, Tyrkia, Iran, Egypt, Mexico, Saudi-Arabia, Sør-Afrika osv.
- De vestlige demokratiene har vist enestående solidaritet ved å svare som en på den russiske trusselen.
Denne fortellingen har allerede blitt luftet i taler av USAs utenriksminister Antony Blinken, nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, forsvarsminister Lloyd Austin og fungerende visestatssekretær Victoria Nuland. Målgruppa er den amerikanske offentligheten. Ingen utenfor det kollektive vesten vil kjøpe det.
- Deretter vasker man den vestlige hukommelsen om krigen og redefinerer mål og resultater slik at de passer med den nye fortellingen.
- Så sørger man å dyrke den kollektive glemselen. Mediene er svært gode til det.
- Og så bygger man opp til krig mot Kina.
Nederlag – hvilket nederlag?
Dette er likevel er svært risikabelt spill. Det kan lekke til alle kanter, og det er ikke bare Washinton som ønsker å komme seg unna når korthuset raser. Det ser vi på uttalelsene fra Polens statsminister.
Derfor har man i Washington begynt å dyrke tanken om at Biden må gå!
David Ignatius, som er fast spaltist i Washington Post, skrev President Biden should not run again in 2024.
Vestlige spinndoktorer er flinke til å få selv sjølerklærte venstreorienterte til å gjenta talepunktene til Washington. Men i Det globale sør tror vi folk vil le seg skakke og innse for godt at keiseren ikke har noen klær og at USA er en papirtiger.
