oss 100 kroner!
Utenlandske lastebilsjåfører som frakter varer rundt i Europa har iverksatt en sultestreik i Tyskland som en del av en ukelang arbeidsstans, og beskriver sultestreiken som sitt «siste håp» for å trekke oppmerksomhet til den utnyttelsen de er utsatt for.
Dette skriver euractiv.com.
Det var det siste stadiet i en aksjon beskrevet som «enestående» av fagforeningsrepresentanter, og som har sett rundt 80 sjåfører sette opp en leir ved å bruke trailerne sine ved en bensinstasjon ved motorveien.
I troen på at deres polske arbeidsgivere ikke ville svare på deres økende desperasjon midt i den 10 uker lange streiken, sluttet noen av dem å spise forrige uke.
Trailersjåførene, for det meste fra Usbekistan og Georgia, med en håndfull også fra Tadsjikistan, Ukraina og Tyrkia, begynte å ta til seg mat igjen i helgen etter flere dager, men selve stansen fortsetter.
Sjåførene hevder at de ikke får regelmessig utbetalt lønn – med en daglønn på rundt €80 – og blir belastet med store beløp for å få jobbene i utgangspunktet. De sier de også er utsatt for umenneskelige forhold som å måtte jobbe ekstremt lange vakter.
«Jeg vil bare få utbetalt pengene jeg har tjent,» sa Roman Gujabidze, en georgisk lastebilsjåfør som lå under et teppe bak på lastebilen sin, til AFP på bensinstasjonen i Graefenhausen, utenfor Frankfurt.
Han var blant dem som ble med i sultestreiken, og sa at det var «vårt siste håp», og la til: «Det var ikke noe mer å gjøre.»
En annen sjåfør, Fayzullo Nematov, sa at han var desperat etter å få pengene han selskapet skylder ham, slik at han kunne sende dem for å forsørge sin kone, barn og eldre mor hjemme i Usbekistan.
«Jeg er den eneste som tjener,» sa han.
Over hele Europa
Sjåførene jobber for flere polske lastebilselskaper eid av Mazur Group. https://www.mazurhurt.pl/
Men i en uttalelse insisterte det polske selskapet på at alle lønninger ble betalt «i rett tid», og de hadde gjennomgått en nylig inspeksjon som ikke fant noen uregelmessigheter i utbetalingene.
Firmaet forsøkte også å fraskrive seg ansvaret for «gebyrer» som sjåførene må betale for å få jobbene og skylder på selskaper i «mellomleddene».
Og de tok avstand fra uttalelsene om at de tvinger sjåfører til å jobbe lange vakter, og sa at de «ikke kan diktere sjåførene timene for daglig arbeid eller grensen for fridager,» og la til at dette var lastebilsjåførenes valg.
Sjåførene transporterer en rekke varer for store europeiske selskaper, som jobber i land som Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike, Nederland og Sveits.
Mens de mottar vanlige små godtgjørelser for mat, sa lastebilsjåførene at de kan gå i flere måneder uten å motta lønn, og når den kommer, er det vanligvis lavere enn hva den burde være.
De krever €500 000 i det de sier er ubetalt lønn.
En epidemi av utbytting
International Transport Workers Federation gjennomførte i 2020 en undersøkelse som avslørte det de kalte en «pandemisk utbytting av trailersjåfører».
Denne rapporten og dokumentarvideoen som ble utgitt sammen med den avslører at menneskehandel er en absolutt realitet i europeisk lastebiltransport, og har avdekket sjokkerende menneskerettighetsbrudd på dørstokken til EU, sa ITFs generalsekretær Stephen Cotton.
«Lenge før Covid var den europeiske veitransportindustrien plaget av utnyttelse av sjåførerer og menneskerettighetsbrudd. Pandemien har forverret misbruket, og denne eksplosive granskningen har avslørt omfanget av utnyttelse som skjer på europeiske veier, sa Cotton.
«Alarmerende nok er menneskesmugling et økende problem i bransjen, og vi har dokumentert flere tilfeller der sjåfører fra utenfor EU har blitt handlet inn i østeuropeiske land, signerer kontrakter i bunnen av komplekse underleverandørkjeder, og deretter tvunget til å jobbe, nesten utelukkende i Vest-Europa med liten lønn, falsk dokumentasjon og uten vei ut.»
«Disse sjåførene flytter viktige forsyninger, maten vi spiser, medisinene vi trenger sårt, klærne vi har på oss og varene produsert av noen av de største selskapene i verden. Europeiske myndigheter og multinasjonale selskaper kan ikke lenger lukke øynene for denne utnyttelsen, sa Cotton.
Vi tror nok at myndighetene og de multinasjonale selskapene ikke får forstyrret nattesøvnen av at sjåførene har elendige forhold.
Men det var først da sjåførene sultestreiket at de fikk avisoverskrifter.
