oss 100 kroner!
Norsk strøm produseres til ca. 10 øre per kWh. De høye prisene kommer av at vi er koplet til et europeisk kraftmarked. Vi trenger ikke støtteordninger som gjør oss til «trygdemottakere» hele gjengen, men et gjennomtenkt system som gir et forutsigbart og akseptabelt prisnivå på lang sikt.
Rektor Klaus Mohn har i en kommentar i Aftenbladet innspill til hvordan vi kan løse problemet med høye strømpriser. Mohn skriver at vi ikke skal glemme lærdommen fra læreboken. Men teori er teori, praksis er noe annet.
Jeg oppfatter hans budskap slik: 1. At næringslivet i stor grad bør klare seg selv. 2: At de privatpersoner som trenger det mest kan få kontantstøtte. Og at dette støttes av økonomisk teori. Jeg er sterkt uenig i at dette er gode tilnærminger til dagens utfordringer med strømpriser ute av kontroll.
Teorier beskrevet i lærebøker er som regel basert på forenklinger. Det er nyttig, interessant og lærerikt å diskutere og vurdere teoretiske modeller. Men det er vesentlig å vurdere hvordan en gitt teori fungerer i virkeligheten; Oppnår man ønsket resultat, uten uheldige bivirkninger?
Det er en ekstremsituasjon
Næringsliv og private må i størst mulig grad selv stå til ansvar for egen økonomi. Vi ønsker ikke et samfunn der støtteordninger gjør oss til «trygdemottakere» hele gjengen. Men egenansvar forutsetter at man har realistiske priser og ellers rammebetingelser som er til å leve med, at «systemet fungerer». Man kan ikke forlange eller forvente at samfunnet skal tilpasse seg en situasjon som er så ekstrem og som i stor grad har oppstått som følge av bevisste politiske beslutninger. Vi kan faktisk beslutte noe annet.
Og vi har rikelig med miljøvennlig norsk vannkraft tilgjengelig. Den produseres til selvkost til rundt 10 øre pr. kWh. Det er flere medvirkende årsaker til strømkatastrofen. Øket elektrifisering og elforbruk, manglende overføringskapasitet sør-nord, lite nedbør i deler av landet, store endringer i energimiks i Europa, det såkalt «grønne skiftet» og krigen i Ukraina spiller ganske sikkert inn.
Etter min mening er den viktigste årsaken til de høye prisene at vi er koblet opp til et europeisk energimarked. Da er jeg ikke overrasket over at prisene har økt, blant annet som følge av planlagt utkobling av fossil – og atomenergi. Norge som land og strømprodusent er så lite at det ikke er realistisk å tro at vi har mulighet til å påvirke prisene i Europa. Å redusere strømforbruk eller produsere mer strøm innenlands, har knapt noen effekt i dette bildet.
Det må ryddes opp nå
Vi trenger en snarlig og grundig opprydding. De mest effektive virkemidler er dem som tar problemer ved roten. Det er ikke det Mohn har foreslått.
Vår tilknytning til Acer sammen med et sett kabler i Nordsjøen er den egentlige og avgjørende årsaken til kraftkatastrofen. Det bør være mulig å nyte godt av muligheten for eksport og import, og samtidig bevare et kontrollert og levelig prisnivå for strøm i Norge.
En nær total mangel på regulering av strømhandel via de nevnte kablene har vært vesentlig for å bringe oss dit vi er i dag. Maksimumspriser, to-pris system og minimumsnivå for fyllingsgrad i magasinene er eksempler på mulige tiltak for å få en slutt på den katastrofale situasjonen vi har nå. Den korte og sterkt forenkle analysen tilsier at det er våre politikere som gjennom mangel på klokskap har det vesentlig ansvar for strømkatastrofen. De har knyttet norske strømpriser til europeiske kraftbørs-priser.
For å få en slutt på de vanvittige strømprisene må det innføres reguleringer. Og det må skje ganske så snart. Vi lever i et land der både næringsliv og privatpersoner er avhengige av et moderat prisnivå på strøm for at samfunnet vårt skal fungere. Det er grenser for hvor høye kostnader næringslivet kan forsvare. Og det er begrenset hva private kan betale for varmt vann og varme hjem i et kaldt land. Vannkraft er en del av vår felles nasjonalformue. Vi skal ikke akseptere at politikere har «gitt vekk» kraften til markedet, eller at de vil «følge godt med « og «vurdere tiltak» etter hvert. Denne tilnærmingen er uansvarlig og påfører det norske samfunnet stor skade.
Strøm og fartsgrenser
I et sivilisert samfunn innfører man reguleringer på en rekke områder for å sikre at ting fungerer på en god og forsvarlig måte. Vi har for eksempel fartsgrenser på veiene. Lover regulerer hva som er rett og galt på en rekke områder. Det er uansvarlig ikke å regulere norsk eksport av strøm i den situasjonen vi har nå. Å innføre støtteordninger til næringsliv og private basert på den ene eller den andre modellen, vil skape byråkrati, åpner for uheldige tilpasninger og løser ikke grunnleggende problemer.
Vi trenger en langsiktig løsning med gjennomtenkte reguleringer for eksport som sikrer et forutsigbart og akseptabelt prisnivå på lang sikt. Dette kan besluttes politisk og det er et politisk ansvar å sørge for at det skjer. Vi er mange som forventer at våre folkevalgte nå straks viser mot, klokskap og handlekraft.
Denne artikkelen har vært publisert som leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og gjengis her med forfatterens velvillige godkjenning.
