Talibans massivt vellykkede opiumsutryddelse

18. august 2023

Reiser spørsmål om hva USA egentlig gjorde i alle disse årene.

Av Alan MacLoud, 4. august, 2023

Taliban-regjeringen i Afghanistan, nasjonen som inntil nylig produserte 90% av verdens heroin, har drastisk redusert opiumsdyrking over hele landet. Vestlige kilder anslår en reduksjon på opptil 99% i noen provinser. Dette reiser viktige spørsmål om alvoret i USAs arbeid med å utrydde narkotika i landet de siste 20 årene. Og når globale heroinforsyninger tørker opp, forteller eksperter MintPress News, at de frykter at dette kan utløse den økende bruken av fentanyl, et stoff mange ganger sterkere enn heroin, som allerede dreper mer enn 100.000 amerikanere årlig.

Taliban gjør det USA ikke gjorde

Den har allerede blitt kalt «den mest vellykkede innsatsen mot narkotika i menneskehetens historie». Bevæpnet med lite annet enn kjepper, reiser team av anti-narkotikabrigader rundt i landet og hugger ned Afghanistans valmuemarker.

I april i fjor kunngjorde den herskende Taliban-regjeringen forbudet mot dyrking av valmuer, med henvisning til både deres sterke religiøse tro og de ekstremt skadelige sosiale kostnadene som heroin og andre opioider, produsert fra saften av valmue-planten, har forårsaket over hele Afghanistan.

Det har ikke bare vært svada. Ny forskning fra geospatial dataselskapet, Alcis, antyder at valmueproduksjonen allerede har falt med rundt 80% siden i fjor. Faktisk viser satellittbilder at i Helmand-provinsen, området som produserte mer enn halvparten av avlingen, har valmueproduksjonen falt med svimlende 99%. For bare 12 måneder siden var valmueåkrene dominerende. Men Alcis anslår at det nå vokser mindre enn 1 hektar valmue i Helmand.

I stedet planter bøndene hvete, og hjelper til med å avverge den verste hungersnøden som amerikanske sanksjoner bidrar til å skape. Afghanistan er imidlertid fortsatt i en farlig tilstand, og FN advarer om at seks millioner mennesker er nær sult.

Data fra Alcis viser at et flertall av afghanske bønder byttet fra å dyrke valmue til hvete på ett år

Taliban ventet til 2022 med å innføre det etterlengtede forbudet, for ikke å forstyrre vekstsesongen. Å gjøre det ville ha fremprovosert uro blant befolkningen på landsbygda, ved å utrydde en avling som bøndene hadde brukt måneder på å dyrke. Mellom 2020 og slutten av 2022, steg prisen på opium i lokale markeder med så mye som 700%. Men gitt Talibans insistering og deres effektivitet med utryddelse, har få blitt fristet til å plante valmuer.

Valmueforbudet har blitt matchet av en lignende kampanje mot industrien knyttet til metamfetaminin, der staten har rammet ephedra-avlingene og stengt efedrinlaboratorier over hele landet.

En truende katastrofe

Afghanistan produserer nesten 90% av verdens heroin. Derfor vil utryddelsen av opiumsavlingen ha dyptgripende verdensomspennende konsekvenser for bruken av narkotika. Eksperter MintPress snakket med, advarte om at en mangel på heroin sannsynligvis ville gi en stor økning i bruken av syntetiske opioider som fentanyl, et stoff Center for Disease Control anslår er 50 ganger sterkere og er ansvarlig for å ta livet av mer enn 100.000 amerikanere hvert år.

«Det er viktig å ta i betraktning tidligere perioder med heroinmangel og virkningen disse har hatt på det europeiske narkotikamarkedet,» sa Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) til MintPress, og la til:

Erfaringer fra EU med tidligere perioder med redusert heroinforsyning, tyder på at dette kan føre til endringer i tilbuds- og bruksmønstrene for narkotika. Dette kan omfatte en ytterligere økning i forekomsten av blandingsbruk blant heroinbrukere. Ytterligere risiko for eksisterende brukere kan utgjøres av substitusjon av heroin med mer skadelige syntetiske opioider, inkludert fentanyl og dets derivater og nye potente benzimidazol-opioider.

Med andre ord, hvis heroin ikke lenger er tilgjengelig, vil brukerne bytte til langt dødeligere syntetiske former av stoffet. En FN-rapport fra 2022 kom til en lignende konklusjon, og bemerket at tilslaget mot heroinproduksjon kan føre til «erstatning av heroin eller opium med andre stoffer … som fentanyl og dets paralleller.»

«Det har den faren i overordnet forstand, at hvis du tar all den heroinen av markedet, kommer folk til å gå til andre produkter,» sa Matthew Hoh til MintPress. Hoh er en tidligere tjenestemann i utenriksdepartementet, som trakk seg fra sin stilling i Zabul-provinsen i Afghanistan i 2009. «Men svaret bør ikke være å invadere Afghanistan på nytt, okkupere det og sette narkobaronene tilbake ved makten, som i utgangspunktet er det folk antyder når de beklager konsekvensen av at Taliban stopper narkotikahandelen,» la Hoh til. «De fleste som snakker på denne måten og bekymrer seg høylytt om det, er folk som ønsker å finne en grunn for USA til å gå og påvirke til regimeskifte i Afghanistan.»

Det har såvisst vært nok av amerikanske kilder som vrir sine hender. «Foreign Policy», skrev om «hvordan Talibans ‘krig mot narkotika’ kunne slå tilbake;» USAs statsfinansierte «Radio Free Europe/Radio Liberty» hevdet at Taliban vendte det blinde øyet til opiumsproduksjon, til tross for det offisielle forbudet. Og United States Institute of Peace, en institusjon opprettet av Kongressen som er «dedikert til påstanden om at en verden uten voldelig konflikt er mulig», uttalte ettertrykkelig at «Talibans vellykkede opiumsforbud er dårlig for afghanere og verden».

Denne truende katastrofen vil imidlertid ikke ramme umiddelbart. Det finnes fortsatt betydelige lagre av narkotika langs smuglerrutene. Som EONN sa til MintPress:

Det kan ta over 12 måneder før opiumshøsten vises som heroin på det europeiske narkotikamarkedet og det er derfor for tidlig å forutsi, på dette stadiet, den fremtidige virkningen av dyrkingsforbudet på tilgjengeligheten av heroin i Europa. Likevel, hvis forbudet mot opiumsdyrking håndheves og opprettholdes, kan det ha en betydelig innvirkning på herointilgjengeligheten i Europa i løpet av 2024 eller 2025.

Likevel er det lite som tyder på at Taliban er noe annet enn seriøse med å utrydde avlingen, noe som tyder på at en herointørke faktisk kommer.

Et lignende forsøk fra Taliban på å eliminere stoffet skjedde i 2000, det siste hele året de hadde makten. Det var usedvanlig vellykket, med opiumsreduksjon som falt fra 4.600 tonn til bare 185 tonn. På den tiden tok det rundt 18 måneder før konsekvensene ble følt i Vesten. I Storbritannia falt gjennomsnittlig heroinrenhet fra 55 % til 34 %, mens heroinen i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen i stor grad ble erstattet av fentanyl. Men så snart USA invaderte i 2001, skjøt valmuedyrkingen tilbake til tidligere nivåer, og forsyningskjeden gjenoppsto.

USAs medvirkning til afghansk narkotikahandel

Talibans vellykkede kampanje for å utrydde narkotikaproduksjonen har kastet en skygge av tvil over effektiviteten til amerikansk-ledede bestrebelser for å oppnå samme resultat. «Det utløser spørsmålet: ‘Hva var det vi egentlig oppnådde der?!’» bemerket Hoh, og understreket:

Dette undergraver et av de grunnleggende premissene bak krigene: den påståtte tilknytningen mellom Taliban og narkotikahandelen – et konsept for en forbindelse mellom narkotika og terror. Denne forestillingen var imidlertid feilaktig. Realiteten var at Afghanistan var ansvarlig for svimlende 80-90% av verdens illegale opiatforsyning. De primære kontrollørene av denne handelen var den afghanske regjeringen og militæret, enheter vi opprettholdt ved makten.»

Hoh presiserte at han aldri personlig var vitne til eller mottok noen rapporter om direkte involvering av amerikanske tropper eller tjenestemenn i narkotikahandel. I stedet hevdet han at det eksisterte en «bevisst og med hensikt vending bort fra hendelsene som utspilte seg» under hans periode i Afghanistan.

Til venstre plukker en US Marine en blomst mens han vokter en valmueåker i 2012, i Helmand provinsen. Foto | DVIDS. Til høyre: En mann ødelegger valmuestilker som en del av en 2023-kampanje for å ramme ulovlige rusmidler i Afghanistan. Oriane Zerah | AP

Suzanna Reiss, akademiker ved University of Hawaii i Manoa og forfatter av «We Sell Drugs: The Alchemy of U.S. Empire», demonstrerte et enda mer kynisk perspektiv på amerikanske tiltak mot narkotika, da hun formidlet til MintPress:

«USA har egentlig aldri vært opptatt av å redusere narkotikahandelen i Afghanistan (eller andre steder for den saks skyld). Til tross for den høytsvevende retorikken, har USA vært glad for å jobbe med narkotikasmuglere, hvis trekk ville fremme visse geopolitiske interesser (og faktisk gjorde det, eller i det minste vendte et bevisst blindt øye til, da grupper som Nordalliansen stolte på narkotika for å finansiere sin politiske bevegelse mot regimet.).»

Afghanistans forvandling til en fremtredende narkostat står i betydelig gjeld til Washingtons handlinger. Valmuedyrkingen på 1970-tallet var relativt begrenset. Tidevannet endret seg imidlertid i 1979, med starten på Operation Cyclone, en massiv tilførsel av midler til afghanske mujahedin-fraksjoner med sikte på å utmatte det sovjetiske militæret og avslutte dets tilstedeværelse i Afghanistan. USA dirigerte milliarder til opprørerne, men deres økonomiske behov vedvarte. Følgelig dykket Mujahedin inn i den ulovlige narkotikahandelen. Ved kulminasjonen av Operation Cyclone hadde Afghanistans opiumsproduksjon økt tjuedoblet. Professor Alfred McCoy, anerkjent forfatter av «The Politics of Heroin: CIA Complicity in the Global Drug Trade», delte med MintPress at omtrent 75% av planetens ulovlige opiumsproduksjon nå ble hentet fra Afghanistan, en betydelig del av inntektene fløt til USA-støttede opprørsfraksjoner.

Opioidkrisen forklart: en forestående katastrofe

Opioidkrisen er den verste avhengighetsepidemien i amerikansk historie. Tidligere i år beskrev Department of Homeland Security minister Alejandro Mayorkas, det amerikanske fentanyl-problemet som «den største utfordringen vi står overfor som et land.» Nesten 110.000 amerikanere døde av narkotika-overdoser i 2021, fentanyl var den desidert viktigste årsaken. Mellom 2015 og 2021 registrerte National Institute of Health en nesten 7,5 ganger økning i overdosedødsfall. Det medisinske tidsskriftet The Lancet spår at 1,2 millioner amerikanere vil dø av opioidoverdoser innen 2029.

Amerikanske tjenestemenn klandrer meksikanske karteller for å smugle det syntetiske, smertestillende middelet over den sørlige grensen og Kina for å produsere kjemikaliene som er nødvendige for å lage stoffet.

Hvite amerikanere er mer sannsynlig å misbruke disse typer stoffer enn andre folkeslag. Voksne i alderen 35-44 opplever de høyeste dødsratene, selv om dødsfall blant yngre mennesker stiger. Amerikas landsbygd har blitt spesielt hardt rammet. En studie fra 2017, av National Farmers Union og American Farm Bureau Federation, fant at 74% av bøndene har blitt direkte påvirket av opioidepidemien. West Virginia og Tennessee er delstatene som er hardest rammet.

Forfatter Chris Hedges, som kommer fra landsbygda i Maine, skriver at fentanyl-krisen et eksempel på en av de mange «sykdommene av fortvilelse» USA lider av. Det har, ifølge Hedges, «steget opp fra en forfallen verden der muligheter, som gir status, selvtillit og verdighet, har tørket opp for de fleste amerikanere. De er uttrykk for akutt desperasjon og sykelighet.» I hovedsak, da den amerikanske drømmen fislet ut, ble den erstattet av et amerikansk mareritt. At hvite menn er de hyppigste ofrene for disse fortvilelsens sykdommer er en ironisk utvekst av vårt urettferdige system. Som Hedges forklarte:

Hvite menn, lettere forført av myten om den amerikanske drømmen enn fargede mennesker, som forstår hvordan det kapitalistiske systemet er rigget mot dem, lider ofte av følelser av fiasko og svik, i mange tilfeller når de er i sine mellomår. De forventer, på grunn av forestillinger om hvit overlegenhet og kapitalistiske plattheter om hardt arbeid som fører til fremgang, å være oppadstigende. De tror på suksess.»

I denne forstand er det viktig å plassere krisen med opioidavhengighet, i en bredere sammenheng med amerikansk tilbakegang, hvor muligheter for suksess og lykke er færre og lengre mellom enn noensinne, i stedet for å tilskrive det til enkeltpersoner. Som «Lancet» skrev: «Straffende og stigmatiserende tilnærminger må ta slutt. Avhengighet er ikke en moralsk svikt. Det er en medisinsk tilstand og utgjør en konstant trussel mot helsen.»

Et «unikt amerikansk problem»

Nesten 10 millioner amerikanere misbruker reseptbelagte opioider hvert år og med en andel langt høyere enn sammenlignbare utviklede land. Dødsfall på grunn av opioid-overdose i USA er ti ganger vanligere per innbygger enn i Tyskland og mer enn 20 ganger så hyppige som i Italia, for eksempel.

Mye av dette koker ned til USAs profittriggede helsevesen. Amerikanske private forsikringsselskaper er langt mer villige til å favorisere reseptbelagte narkotika og piller, enn dyrere behandlingsmetoder som går til årsaken til problemet som driver avhengigheten i utgangspunktet. Som sådan blir opioidkrisen ofte referert til som et «unikt amerikansk problem.»

En del av grunnen til at amerikanske leger er mye mer tilbøyelige til å dele ut eksepsjonelt sterke, smertestillende medisiner enn sine europeiske kolleger, er at de ble utsatt for en hyperaggressiv markedsføringskampanje fra Purdue Pharma, produsenten av det kraftige opioidet OxyContin. Purdue lanserte OxyContin i 1996, og agentene svermet inn i legekontorene for å pushe den nye «vidundermedisinen».

Omtrent 1 million falske piller som inneholder fentanyl, beslaglagt 5. juli, 2022, i et hjem i Inglewood, California Foto | DEA via AP

Likevel, i søksmål etter søksmål, har selskapet blitt anklaget for å lyve om både effektiviteten og avhengigheten av OxyContin, et stoff som har hektet utallige amerikanere på opioider. Og når lovlige, men utrolig vanedannende reseptbelagte opioider tørker opp, vendte amerikanerne seg til ulovlige stoffer som heroin og fentanyl som erstatning.

Purdue Pharma-eierne, Sackler-familien, har jevnlig blitt beskrevet som den ondeste familien i Amerika, med mange som legger skylden for de hundretusener av overdosedødsfall rett på dørstokken til Sacklers. I 2019, under vekten av tusenvis av søksmål mot selskapet, begjærte Purdue Pharma seg konkurs. Et år senere erklærte selskapet seg skyldig i kriminelle anklager for sin feilaktige markedsføring av OxyContin.

Likevel fremsto Sacklers som banditter ut fra sine handlinger. Selv etter at de i fjor ble tvunget til å betale nesten $ 6 milliarder i kontanter til ofre for opioidkrisen, forblir de en av verdens rikeste familier og har nektet å be om unnskyldning for sin rolle i å bygge et smertens imperium, som har forårsaket hundretusener av dødsfall.

I stedet har familien forsøkt å hvitvaske sitt image gjennom filantropi, og sponset mange av de mest prestisjefylte kunst- og kulturinstitusjonene i verden. Disse inkluderer Guggenheim Museum og Metropolitan Museum of Art i New York City, Yale University, og British Museum og Royal Academy i London.

En gruppe som er uforholdsmessig berørt av opioider som OxyContin, heroin og fentanyl er veteraner. Ifølge National Institutes of Health er veteraner dobbelt så utsatt fra å dø av overdose enn befolkningen generelt. En årsak til dette er byråkrati. «Veteran-administrasjonen gjorde en veldig dårlig jobb de siste tiårene med sin smertebehandling, spesielt deres avhengighet av opioider,» sa Hoh, en tidligere marinesoldat, til MintPress, og bemerket at VA foreskrev farlige opioider i høyere grad enn andre helsebyråer.

Eks-soldater må ofte håndtere kroniske smerter og hjerneskader. Hoh bemerket at rundt en kvart million veteraner fra Afghanistan og Irak har traumatiske hjerneskader. Men i tillegg kommer de dype moralske skadene mange fikk – skader som vanligvis ikke kan sees. Som Hoh bemerket:

Veteraner vender seg til [opioider som fentanyl] for å håndtere de mentale, følelsesmessige og åndelige konsekvensene av krigen, bruker dem til å dempe nøden, prøve å finne litt lettelse, flykte fra depresjonen og håndtere demonene som kommer hjem med veteraner som deltok i disse krigene. «

Således, hvis Talibans program for utryddelse av opium fortsetter, kan det utløse en fentanyl-krise som kan drepe flere amerikanere enn det den 20-årige okkupasjonen noen gang gjorde.

Ødelagt samfunn

Hvis sykdommer av fortvilelse er vanlige i hele USA, florerer utbredelsen i Afghanistan. En global rapport utgitt i mars, avslørte at afghanere er det desidert mest elendig stilte folket på jorden. Afghanerne vurderte livet til 1,8 av 10 – desidert sist og langt bak toppen av haugen, Finland (7,8 av 10).

Opiumavhengighet i Afghanistan er ute av kontroll, med rundt 9% av den voksne befolkningen (og et betydelig antall barn) avhengige. Mellom 2005 og 2015, økte antallet voksne narkotikabrukere fra 900 000 til 2,4 millioner, ifølge FN, som anslår at nesten én av tre husholdninger er direkte berørt av avhengighet. Siden opium ofte injiseres, er blodoverførte tilstander som HIV også vanlige.

Opioidproblemet har også smittet over på naboland som Iran og Pakistan. En FN-rapport fra 2013, anslo at nesten 2,5 millioner pakistanere misbrukte opioider, inkludert 11% av befolkningen i den nordvestlige provinsen Khyber Pakhtunkhwa. Rundt 700 mennesker dør hver dag av overdoser.

Et imperium av narkotika

Gitt deres historie, er det kanskje forståelig at asiatiske nasjoner generelt har tatt langt mer autoritære tiltak for å motvirke narkotikamisbruk. I århundrer har bruk av ulovlig narkotikahandel for å fremme imperialistiske mål vært en vanlig vestlig taktikk. På 1940- og 1950-tallet benyttet franskmennene opiumsavlinger i «Det gylne triangel»-området i Sørøst-Asia, for å motvirke den voksende vietnamesiske bevegelsen for uavhengighet.

Et århundre tidligere brukte britene opium til å knuse og erobre store deler av Kina. Storbritannias umettelige tørst etter kinesisk te begynte å slå landet konkurs, ettersom Kina bare ville akseptere gull eller sølv i bytte. Britene brukte derfor makten til sin marine til å tvinge Kina til å avstå Hong Kong til dem. Derfra oversvømte det fastlands-Kina med opium dyrket i Sør-Asia (inkludert Afghanistan).

Effekten av opiumskrigen var forbløffende. I 1880 oversvømte britene Kina med mer enn 6.500 tonn opium per år – tilsvarende mange milliarder doser. Det kinesiske samfunnet smuldret opp, ute av stand til å håndtere den imperieomfattende sosiale og økonomiske frakoblingen som millioner av opiumavhengige brakte. I dag fortsetter kineserne å referere til perioden som «ydmykelsens århundre».

I mellomtiden, i Sør-Asia, tvang britene bønder til å plante valmuemarker i stedet for spiselige avlinger, noe som forårsaket bølger av gigantisk hungersnød, som aldri har blitt sett før eller siden.

I løpet av 1980-tallet i Mellom-Amerika, solgte USA våpen til Iran for å finansiere Contras dødsskvadroner fra ytre høyre. Contras var dypt involvert i kokainhandelen, og fyrte opp under deres skitne krig gjennom salg av crack-kokain i USA – en praksis som ifølge journalisten Gary Webb, ble tilrettelagt av Central Intelligence Agency.

Imperialisme og illegale rusmidler går derfor ofte sammen. Imidlertid, med Talibans innsats for utryddelse av opium, i full effekt, kombinert med det unike amerikanske fenomenet av opioidavhengighet, er det mulig at USA vil lide betydelig tilbakeslag i de kommende årene. Den dødelige fentanyl-epidemien vil trolig bare bli verre, og unødvendig ta flere hundretusen amerikanske liv. Således, selv om Afghanistan forsøker å kvitte seg med sitt dødelige problem med avhengighet av narkotika, kan dets handlinger utløse en epidemi som med stor sikkerhet kommer til å drepe flere amerikanere enn noen av Washingtons imperialistiske bestrebelser til dags dato har gjort.

Denne artikkelen ble først publisert av MintPress: