oss 100 kroner!
Møt den tidligere hvitvaskeren som leder presset for å invadere Niger.
Siden Nigers USA-vennlige regjering ble styrtet, har de vest-afrikanske landene i ECOWAS-blokken truet med en invasjon av nabolandet. Før han ledet kampanjen for intervensjon, brukte ECOWAS-leder Bola Tinubu år på å hvitvaske millioner for heroinforhandlere i Chicago, og har siden vært knyttet i en rekke korrupsjonsskandaler.
The Grayzone, 5. august 2023.
Timer etter at Nigers vestligstøttede leder ble arrestert av landets presidentgarde den 28. juli, ilte Nigerias president og leder av Economic Community of West African States (ECOWAS), Bola Tinubu til handling og advarte om at gruppen av nasjoner «ikke vil tolerere noen situasjon som setter den demokratisk valgte regjeringen ut av spill».
«Som styreleder i ECOWAS … Jeg erklærer uten tvetydighet at Nigeria står støtt sammen med den valgte regjeringen i Niger.»
To dager senere påla ECOWAS strenge sanksjoner mot Niger, og blokken utstedte et sterkt ultimatum: Hvis den nyinnsatte juntaen ikke vil gjeninnsette den avsatte presidenten i løpet av en ukes tid, vil gruppens pro-vestlige afrikanske regjeringer gjøre det, med militære midler om nødvendig.
Lørdag 6. juli, en dag før fristen, godkjente ECOWAS-ledere en plan om å invadere landet, med det illevarslende forbeholdet at de «ikke kommer til å fortelle kuppmakerne når og hvor vi skal slå til».
Hvis ECOWAS får det som de vil, vil medlemslandene Benin, Kapp Verde, Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea-Bissau, Liberia, Nigeria, Sierra Leone, Senegal og Togo bli presset til å sende sine soldater for å invadere Niger.
Denne utviklingen har kastet det vanligvis oversette vestafrikanske landet Niger, inn i vestlige mediers søkelys. Men hvis fiendtlighetene bryter ut, vil det ikke bare være en enkelt fattig afrikansk stat som er i siktet.
Nabolandene Burkina Faso, Mali og Guinea, som også styres av militære administrasjoner som nylig tok kontrollen med militær makt, har alle advart om at ethvert angrep på Niger også vil bli sett på som et angrep på dem. Hvis deres ECOWAS-rivaler gjør det første trekket, har nasjonene som mainstream media har kalt Afrikas «kuppbelte», også lovet å slippe løs sine militære styrker, en kunngjøring som bør avslutte alle illusjoner om at en gjeninsetting av landets forrige president ville være en smertefri prosess.
I spissen for den pro-vestlige koalisjonen står presidenten i Afrikas mektigste land, Nigeria: Bola Tinubu. Kilden til den skandaleplagede presidentens formue, som er en av Nigerias rikeste menn, er fortsatt uklar.
Dokumenter gjennomgått av The Grayzone, avslører Tinubu som et mangeårig amerikansk aktivum, som ble navngitt som medskyldig i en massiv narkotikaoperasjon som så ham hvitvaske millioner på vegne av en heroinhandlende slektning.
Bola Tinubus karriere preget av narkotikasmugling og korrupsjonsanklager
I over 30 år har Bola Tinubu vært en stor kraft på Nigerias politiske scene og i landets økonomi, med lokale kallenavn som spenner fra «markedets mor» til «gudfaren av Lagos» og «løven av Bourdillon.» Men hans makt i Nigeria gikk stort sett ubemerket hen hos internasjonalt publikum frem til 2023, da han ble ECOWAS-leder etter å ha vunnet presidentskapet i et valg tett fulgt av den amerikanske regjeringen.
Som president innførte Tinubu raskt et regime med økonomiske reformer, støttet av det USA-kontrollerte internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. I løpet av Tinubus politiske karriere i Nigeria, har den afrikanske operatøren dyrket et nært forhold til den amerikanske ambassaden. Ifølge en rekke klassifiserte diplomatmeldinger fra utenriks-departementet, utgitt av WikiLeaks, stolte amerikanske embetsrepresentanter tungt på Tinubus vurderinger av det innenrikspolitiske landskapet.
ECOWAS-lederens tidlige liv er innhyllet i mystikk, og selv hans eksakte alder er ukjent. Nesten alle detaljer i Tinubus personlige historie, før han dukket opp i Chicago på studentvisum er omstridt, inklusive hans juridiske fødselsnavn.
Opptegnelser fra Chicago State University viser at Tinubu fikk en grad i bedriftsøkonomi i 1979. I de følgende årene indikerer medierapporter at Tinubu var ansatt i en en eller annen stilling hos en rekke store USA-baserte multinasjonale selskaper, inkludert Mobil Oil Nigeria, konsulentfirmaet Deloitte, og GTE, som var det største kommunikasjons- og forsynings-selskapet i USA på den tiden.
Av de få detaljene som kan bekreftes om den nigerianske presidentens tidlige bedrifter, er mange avledet fra en rettssak fra 1993, som navnga Tinubu som medskyldig i en massiv narkotikasmuglingsoperasjon i Midtvesten.
Som journalist David Hundeyin har skrevet detaljert, gjør retts-dokumenter fra US District Court’s Northern District of Illinois, det klart at Tinubu samlet en liten formue ved å hvitvaske penger for en heroin-smuglende slektning i Chicago, og at amerikanske regjeringstjenestemenn til slutt beslagla godt over en million dollar fra forskjellige bankkontoer registrert under den nåværende nigerianske presidentens navn.
En rapport fra 1993, av spesialagent Kevin Moss i IRS, forklarte at «det er sannsynlig grunn til å tro at midler på visse bankkontoer kontrollert av Bola Tinubu … representerer utbytte fra narkotikahandel; derfor er disse midlene mulige å inndra til USA.»
I dokumentene beskriver Moss et ekstremt nært samarbeid mellom den fremtidige nigerianske presidenten og to nigerianske heroinforhandlere ved navn Abiodun Olasuyi Agbele og Adegboyega Mueez Akande, hvorav sistnevnte ble oppført som Tinubus fetter på en søknad om et billån.
«Ifølge bankansatte, da Bola Tinubu kom til First Heritage Bank i desember 1989 for å åpne kontoene, ble han introdusert for dem av Adegboyega Mueez Akande, som på den tiden opprettholdt en konto i banken.» Dessuten indikerer bankdokumenter at «Bola Tinubu også åpnet en felles brukskonto i hans navn og navnet på sin kone, Oluremi Tinubu,» som «tidligere hadde åpnet en felles bankkonto, også i denne banken, med Audrey Akande, kona til Adegboyega Mueez Akande,» forklarte Moss. I flere av søknadene stemte adressene som ble brukt av Tinubu nøyaktig med de som tidligere ble brukt av Akande.
«Ifølge bankregistre … åpnet Tinubu en individuell pengemarkedskonto og en NOW-konto» hos First Heritage Bank i desember 1989, bemerket spesialagenten. «I søknaden oppga Tinubu at adressen hans var 7504 South Stewart, Chicago, Illinois» – «den samme adressen som tidligere ble brukt av Akande.»
«Bankdokumenter avslørte at fem dager etter at kontoen ble åpnet, den 4. januar 1990, ble $ 80.000 satt inn på NOW-kontoen hos First Heritage Bank, ved bankoverføring gjennom First Chicago fra Banc One Houston,» fortsetter rapporten. Ifølge skattemyndighetene ble pengene sendt av Akande.
Men den nigerianske presidentens økonomiske omgang med heroin-smuglerne gikk enda lenger, ifølge spesialagenten i IRS. Han skrev at Citibank-poster dokumenterte «ytterligere to bedriftskontoer holdt i navnet Compass Finance and Investment Company, Ltd. som ble kontrollert av Bola Tinubu».
«Da Bola Tinubu åpnet disse kontoene,» ga han «et memorandum av forening og vedtekter» som «identifiserte Mueez Adegboyega Akande og Abiodun Olasuyi Agbele som styremedlemmer i Compass Finance and Investment Company, Ltd.,» skrev Moss.
Til slutt klarte Tinubu på en eller annen måte å sette inn over $ 660,000 på sin First Heritage Bank-konto i 1990, og mer enn $ 1.2 millioner året etter, samtidig som han hevdet å bare tjene $ 2,400 i måneden fra sin stilling hos Mobil Oil Nigeria.
Da etterforskningen av hvitvaskingsordningen begynte å få fotfeste, forlot Tinubu USA og returnerte til Nigeria. Til slutt klarte Moss å snakke med Tinubu på telefon ved flere anledninger, og spesialagenten rapporterte at den fremtidige presidenten først erkjente sine personlige og økonomiske forhold til de to narkotikasmuglerne.
Men i slutten av januar 1992, «informerte Tinubu agenter som undersøkte denne saken, om at han ikke hadde noen forretningsforbindelse eller økonomiske forbindelser med Abele eller Akande», skrev Moss. «Denne informasjonen motsa hans tidligere uttalelser fra 13. januar 1992, da han informerte politimyndighetene om at pengene som ble brukt til å åpne kontoen i First Heritage Bank, hadde kommet fra Akande.»
Tilbake i Nigeria hadde Tinubu allerede begynt å gå over til den politiske arenaen. I 1992 hadde han blitt valgt til senatet, og i 1999 ble han guvernør i Lagos State*, en stilling han beholdt til 2007. På et tidspunkt i sin periode etablerte Tinubu et forhold til den amerikanske ambassaden som skulle vare i årene som kom, ifølge en samling diplomatmeldinger utgitt av Wikileaks. *(Nigerias øverste stilling. O.a)
Men selv hans allierte i utenriksdepartementet kunne ikke unngå å legge merke til Tinubus forkjærlighet for uærlighet. Et spesielt bemerkelsesverdig dokument påpekte at politikeren var «kjent for å leke fort og løst med fakta» og «har tidligere blitt avslørt for å pynte på sine utdannings-prestasjoner».
Til slutt syntes imidlertid Tinubus nytte å oppveie hans lettvinte forhold til sannheten, og den fremtidige nigerianske presidenten fortsatte med å gi amerikanske tjenestemenn en nesten kontinuerlig vurdering av den politiske situasjonen i landet sitt. Et typisk intimt møte med Tinubu avsluttet med at den amerikanske ambassadøren til Nigeria kommenterte: «Som alltid fant vi hans syn på den nasjonale politiske scenen å være innsiktsfullt.»
Da kablene ble lansert i 2011, ble mange nigerianere sjokkert over hvor åpent deres folkevalgte snakket med Washingtons utsendinger. «Våre eliters vilje til å uoppfordret avsløre informasjon om nasjonen til amerikanske tjenestemenn, røper en infantil tørst etter et farsdiktatur,» skrev den nigeriansk-amerikanske professoren og spaltisten Farooq Kperogi.
Selv om Tinubu så ut til å ha unnsluppet loven for sin påståtte rolle i en konspirasjon om heroinhandel, fortsatte anklager om korrupsjon å ri ECOWAS-lederen gjennom hele sin politiske karriere i Nigeria. Siden han forlot embetet som guvernør i Lagos i 2007, har Tinubu «valgt hver påfølgende vinnerkandidat», ifølge den tyske kringkasteren DW, som bemerket tidligere i år at mogulen «antas å være en av Nigerias rikeste politikere, men kilden til hans rikdom er ukjent.»
De siste årene har flere ledetråder om opprinnelsen til formuen, til en av Afrikas ledende politiske aktører, begynt å komme frem i lyset.
I 2009 kom Tinubu under etterforskning av Metropolitan Police of London, som undersøkte påstander om at politikeren hadde samlet penger med to andre nigerianske guvernører for å skape et frontselskap kjent som «African Development Fund Incorporation.»
Etterforskere påsto at det uvanlige forretningsarrangementet faktisk var en felles innsats for ulovlig å skaffe aksjer i ECONET, et firma innen telekommunikasjon grunnlagt av Strive Masiyiwa, en amerikansk etterretningsressurs og Gates Foundation-tillitsmann. Men forsøk på å undersøke legitimiteten til de aktuelle transaksjonene ble satt på sidelinjen, da den nigerianske føderale regjeringen blokkerte den britiske etterforskningen, som til slutt konkluderte uten en eneste arrestasjon. Til dags dato har nigerianske myndigheter ennå ikke frigitt bevisene som britiske myndigheter har bedt om.
I 2011 ble Tinubu stilt for Code of Conduct Tribunal i Nigeria, for ulovlig drift av 16 utenlandske bankkontoer. Ivrig etter å unngå forlegenheten han tidligere hadde lidd da han ble fotografert i retten, nektet ECOWAS-lederen angivelig å ta plass i retten under en rettslig høring.
Men den uvelkomne oppmerksomheten ser ut til å ha gjort lite for å tøyle politikerens ekstravagante smak, og Tinubu fant seg nok en gang involvert i en korrupsjonsskandale etter en etterforskning i forbindelse med det luksuriøse 650 kvadratmeter store herskapshuset der den nigerianske presidenten bor når han mottar medisinsk behandling i London.
Ifølge den nigerianske avisen Premium Times, var den massive villaen i Londons eksklusive bydel Westminster Borough, kjøpt for en slikk og ingenting av Tinubus sønn, som på en eller annen måte klarte å kjøpe eiendommen med en rabatt på omtrent 10 millioner dollar fra en velstående flyktning, selv om selgerens eiendeler, inkludert det aktuelle herskapshuset, hadde blitt frosset av en nigeriansk domstol. Bilder publisert på sosiale medier i 2017, viser Tinubu posere inne i villaen sammen med Nigerias daværende president, Muhammadu Buhari.
Den nåværende og forrige presidenten jobbet tett i flere tiår, og Tinubu har offentlig krevd æren, ene og alene, for Buharis presidentskap mens han drev valgkamp. «Hadde det ikke vært for at jeg sto foran deg og ledet hæren og sa «Buhari, kom igjen, vi står bak deg», kunne han aldri ha blitt president, sa han til tilhengerne på et valgmøte i fjor.
Men den mistenkelige sammenblandingen av penger og innflytelse endte ikke med det mystiske herskapshuset i London. Under Nigerias valg til parlamentet i 2019, gikk opptak av pansrede lastebiler som kjørte inn på Tinubus eiendom viralt på sosiale medier, og hendelsen ble allment sett på som bevis på at politikeren var engasjert i en uredelig ordning for kjøp av stemmer. Men Tinubu forble trassig og sa til journalister: «Jeg oppbevarer penger hvor jeg vil.»
«Unnskyld meg, er det mine penger eller statens penger?» spurte han. «Hvis jeg ikke representerer noe regjeringsorgan og jeg har penger å bruke, hvis jeg har penger, om jeg vil, gir jeg dem gratis til folket,» insisterte han.
I januar i år utviklet den offisielle forklaringen på episoden seg igjen, da en av partiets representanter fortalte en nigeriansk TV-stasjon at de aktuelle pansrede lastebilene rett og slett hadde «bommet på [sin] vei» og kom til feil adresse. Spurt om hvorfor Tinubu tilsynelatende hadde innrømmet å ha delt ut kontanter til offentligheten, tilbød partiets organisasjonssekretær i Lagos de forundrede programlederne en like usannsynlig forklaring: «Han sa det for spøk.»
ECOWAS som et nykolonialt våpen
Mens ECOWAS offisielt ble grunnlagt via Lagos-traktaten i 1975, skriver dens offisielle historie at blokkens opprinnelse går tilbake til opprettelsen av CFA-francen i 1945, som konsoliderte Frankrikes vestafrikanske imperium til en felles valutaunion. Offentlig ble trekket beskrevet som et velvillig forsøk på å skjerme disse koloniene fra konsekvensene av den franske francens kraftige devaluering i 1945, etter etableringen av det USA-dominerte Bretton Woods-systemet. Som den franske finans-ministeren sa på den tiden:
«I en demonstrasjon av sin generøsitet og uselviskhet setter det europeiske Frankrike, som ikke ønsker å pålegge sine fjerne døtre konsekvensene av sin egen fattigdom, forskjellige valutakurser for sin valuta.»
I virkeligheten betydde innføringen av CFA-franc at Paris var i stand til å opprettholde svært ulike handelsforbindelser med sine afrikanske kolonier, på en tid da økonomien ble herjet av andre verdenskrig og dets oversjøiske imperium raskt gikk i oppløsning. Valutaen gjorde det billig for medlemslandene å importere fra Frankrike og omvendt, men uoverkommelig dyrt for dem å eksportere noe annet sted.
Denne tvungne avhengigheten for det fransktalende Vest-Afrika, skapte et monopol for franskmennene, og dermed resten av Europa. Denne dynamikken, som har hemmet regional økonomisk utvikling i flere tiår, vedvarer til denne dag. CFA-francens fortsatte dominans sikrer at vestafrikanske stater forblir under økonomisk og politisk kontroll av Frankrike. De afrikanske nasjonene er maktesløse til å vedta meningsfulle politiske endringer, da de mangler kontroll over sin egen pengepolitikk.
At valutaen er så fremtredende i ECOWAS autoriserte historie er lærerikt, fordi blokken lenge har blitt kritisert som en forlengelse av fransk imperialisme. Det var ikke for ingenting at den daværende franske presidenten Charles de Gaulle i 1960, gjorde medlemskap av CFA-francen, til en forutsetning for avkolonisering i Afrika.
Selv om ECOWAS teoretisk sett er ment å maksimere medlemslandenes kollektive forhandlingsmakt ved å fremme «mellomstatlig økonomisk og politisk samarbeid», gjør slik harmonisering det lettere for tidligere imperialistiske makter som Frankrike å utnytte og svekke medlemslandene. Blokken pålegger sine medlemmer et strengt, vestlig godkjent juridisk og økonomisk rammeverk, og enhver stat som avviker fra disse reglene blir hardt straffet.
I januar 2022, innførte ECOWAS strenge sanksjoner mot Mali, noe som fikk tusenvis til å ta til gatene til støtte for militærregjeringen som tok makten i januar året før. Den nye regjeringens forsøk på å rense landet for ondsinnet utenlandsk innflytelse førte til et fullstendig forbud mot franske medier, en beslutning som ble fordømt av FN, men bejublet av vanlige maliere.
ECOWAS anvendte lignende tiltak mot Burkina Faso som svar på et militærkupp i september 2022, som så Paul-Henri Sandaogo Damiba fjernet etter bare åtte måneder ved makten. Selv om Damiba selv grep makten via militærkupp, var det da lite fordømmelse fra vestlige tjenestemenn og få forslag om at ECOWAS skulle innføre sanksjoner, kanskje på grunn av den avsatte lederens pro-vestlige orientering og statusen som utdannet ved flere amerikanske militære og State Department elitekurs.
Siden 1990 har ECOWAS ført syv forskjellige konflikter i Vest-Afrika, for å beskytte Vestens foretrukne despoter over hele regionen. I mellomtiden, mellom 1960 og 2020, gjennomførte Paris 50 separate åpne intervensjoner i Afrika. Tall for hemmelige aktiviteter utført i løpet av denne tiden er ikke tilgjengelige, men landets fingeravtrykk er over alt på flere riggede valg, kupp og drap som har opprettholdt føyelige, korrupte regjeringer ved makten over hele kontinentet.
Som president Jacques Chirac bemerket i 2008, «uten Afrika vil Frankrike gli ned i rekken til en tredjeklasses [verdens] makt.» Dette perspektivet ble bekreftet på nytt i en fransk senatsrapport fra 2013, Africa is Our Future. Faktisk er bare eksistensen av anti-imperialistiske regjeringer, uansett plass i regionen, utålelig for Paris.
Heldigvis for den franske eliten er kompromitterte figurer som Bola Tinubu fortsatt til stede for å gjøre sitt skitne arbeid for dem.
Alex Rubinstein er en uavhengig reporter på Substack. Du kan abonnere for å få gratis artikler fra ham levert til innboksen din her. Hvis du vil støtte journalistikken hans, som aldri blir satt bak en betalingsmur, kan du gi en engangsdonasjon til ham gjennom PayPal her eller opprettholde rapporteringen hans gjennom Patreon her.
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
From Chi-Town bagman to ECOWAS chairman: meet the former money launderer leading the push to invade Niger – The Grayzone
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
