oss 100 kroner!
Jeg er ikke blant dem som jubler fordi Stoltenberg har sagt ja til nok et år som NATO-topp. I unge år var mannen NATO-motstander. Det kan man ikke være skal man bli generalsekretær. Ei heller si nei til atomvåpen all den tid Krigsalliansen har gitt seg seg selv førstehåndsrett til å bruke kjernefysiske våpen.
Ingen moralsk ryggrad
Under Stoltenbergs statsministertid var AP en pådriver for å få på plass et internasjonalt forbud mot klasevåpen, hvilket trådte i kraft i 2010. Bruk av slike, som spres utover jorder og rundt i terrenget, anses som krigsforbrytelser. Angrep på sivile like så. Slike små djevler river i hovedsak armer og bein av uskyldige bønder og barn, blir liggende udetonert og forårsaker store skader lenge etter at fredsavtaler er inngått.
Som ung hadde Stoltenberg edle intensjoner. Nå er alt prellet av. Han har frivillig havnet dypt i lomma på ei militærmakt som synes det er ok å forsyne et land i krig med klasebomber. «Alle må selv bestemme hva slags våpen de vil sende», sier Stoltenberg. Så det kan de altså? Russerne og? Svaret er både nei og ja. Vestlige makter godkjenner ikke russisk bruk, mens russiske myndigheter sier hvis Ukraina benytter slike, vil de og gjøre det. «Ukraina bruker klasevåpen for å beskytte seg mot en angriper,» forklarer Stoltenberg og Huitfeldt. Godkjenner de at palestinerne tar slike i bruk?
På grunn av sin stilling blir Stoltenberg verken motsagt eller kritisert, derimot sett opp til, selv når han hvitvasker kriminelle forhold. Han benekter at NATO har noe med krigsutbruddet å gjøre, men har bekreftet at NATO har levert våpen, trent soldater og forberedt landet til krig siden 2014, hvilket åpenbarer at de er nettopp involvert. Og da USS Gerald Ford besøkte Norge for å skremme Putin, omtalte Stoltenberg det som et fredsskip. Vi derimot, som frykter krig, fikk frysninger. En flytende militærbase er det motsatte av et fredssymbol.
Ensidige anklager
NATO og Stoltenberg støtter garantert opp om det nye senteret, som ble opprettet i Haag 3. april. Det er etablert av EU og skal arbeide med å samle og sikre bevis på russiske krigsforbrytelser begått i Ukraina. Store midler og omfattende tiltak sponses med andre ord av EU for å å felle russiske myndigheter, i særdeleshet Putin.
I Haag finnes og Den Internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser, ICC. USA beskytter sine innbyggere mot straffeforfølgelse og har, i likehet med Russland, ikke underskrevet den avtalen. Til tross er det utstedt arrestordre på Putin og en av hans ministre. Flytting av sivilbefolkning er ifølge domstolen forbudt med mindre det skjer frivillig. Anklagen innebærer deportering av 1400 og 2000 unger fra barne- og omsorgshjem som befant seg i krigssonen. «Hvorvidt kan barn ta slike beslutninger», spør Jon Nordmo.
Rasistisk rettsorden?
Det nyoppstarta senteret samarbeider selvsagt med ICC der sjefsanklageren er fra England, et av de mest aggressive land når det gjelder Russland. Ellers kommer 7 av de 18 dommerne fra NATO-land, som representerer 14% av verdens befolkning, 2 fra allierte med 2,5 %, 4 fra Afrika med 20 %, 4 fra Latin-Amerika med 8,5 % samt 1 fra Georgia.
Bør ICC omdøpes til «Natos Court to Judge it Enemies», spør Nordmo. Bortsett fra bosnisk-serbiske Radovan Karadzic har ICC hovedsakelig straffeforfulgt menn fra Afrika: Sudan, Kenya, Congo, De Sentalafrikanske Republikk, Libya, Mali, Elfenbenskysten, Uganda, Rwanda. «Er det bare afrikanere som begår krigsforbrytelser», spør Nordmo. «Ligger det et snev av rasisme her? Setter de gamle kolonimaktene seg til doms over sine usiviliserte, tidligere undersåtter? Hvordan ville vi reagert hvis afrikanerne satt opp et ICC som kun tok for seg hvite europeeres krigsforbrytelser?»
Et betimelig spørsmål
Han er ikke alene om å minne oss på grove krigsforbrytelser USA og NATO ikke blir stilt til ansvar for. I Galtungs bok «Norge sett utenfra», en kritikk av den norske utenriksledelsen, ramser forfatteren opp maktovergrep: «Utallige intervensjoner, innblanding i valg, krigføring mot sivile, utallige drap, hemmelig fengsling i Irak og Afghanistan, henrettelser og «forsvinninger», Guantanamo, Abu Ghraib, Falluja, manipulering av media, alle løgnene. Bak det hele er en stormannsgalskap og et forfølgelsesvanvidd som hos individer fører til umiddelbar tvangsinnleggelse.»
Skal alt dette glemmes i sykelig iver på å ta Putin? Hvordan er det mulig å overse så mye dobbeltmoral?
