oss 100 kroner!
«Bombemålet Norge» var tittelen på en bok utgitt i 1984 med undertittelen «atomstrategi, ytringsfrihet og razzia». Utgiver var Folkereisning mot krig, redaktør Jørgen Johansen.
Bevisstheten om farene ved at USA lagrer våpen i Norge, USAs bruk av Norge som base for etterretning om Russland og annet, er dermed ikke ny. Det var tema også lenge før denne boka kom. Men Bård Wormdahls siste bok Spionkrigen – det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA, og hans kronikk for NRK Ytring 17. juli har satt nytt og sterkt søkelys på dette, med mange nye opplysninger.
Det heter seg at det ikke er noe som heter gratis lønsj. Den som gir noe vil, riktignok avhengig av størrelsen på ‘gaven’, ofte kreve noe tilbake og den som får ‘gaven’ vil som regel bli sittende igjen med en følelse av at man må gi noe tilbake.
Norske politikere har siden rundt 1950 tatt i mot ‘gaver’ til Norge på tilsammen mange milliarder dollar. Dette i form av et arbeide som andre land er i stand til å gjøre på egen hånd, nemlig å bedrive militær etterretning. Vi vet ikke hvor mye, men en del av etterretningsmaterialet USA samler inn i Norge går direkte til USA. Derfor vet vi heller ikke hvor mye Norge får tilbake fra USA og heller ikke hva USA velger å holde for seg sjøl av opplysninger.
Og hva vet vi egentlig om kvaliteten på det materialet USA gir til lukkede/hemmelige miljøer i Norge? Ta beslutningen om å sende våpen til Ukraina, hva bygde egentlig norske politikere på av etterretning når de gikk inn for det? Hvorfor avstår storparten av verdens land fra å levere våpen til Ukraina, innføre sanksjoner mm, mens det i Norge er en selvfølge at man skal gjøre det? Her er det igjen på sin plass å minne om USAs etterretningsløgner under forspillet til krigen mot Irak i 2003.
Det er, som Wormdahl også sier, «dokumentert at USA har spionert på norske politikere». Derfor må vi gå ut i fra at USA har opplysninger om norske politikere som de ikke nødvendigvis er stolte av, og som USA bruker til å presse dem med. «We occasionally have to twist the arms of countries that wouldn’t do what we need them to do», som Barack Obama sa. Og derfor kan man ikke annet enn å si seg enig med Wormdahl når han i sin kronikk sier «amerikansk finansiering av Etterretningstjenestens virksomhet må ta slutt for å sikre norsk selvstendighet».
Det er dessuten snart 30 år siden Lund-kommisjonen, Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, ble nedsatt. Den fikk riktignok ikke mandat til å granske den militære etterretningen. Nå er det på tide med en ny og grundigere oppvask og granskning enn da, en som inkluderer alt som har skjedd etterretningsmessig siden 1994. Det kan være viktigere nå enn noensinne. Ikke minst fordi USAs etterretning også spiller inn i den pågående krigen i Ukraina og norske bidrag til den, eller krigen om Ukraina som jeg kaller den i min bok Krig, som bestilt?, utgitt i februar i år.
